Du har kanskje vært i Praha. Det er en fantastisk by, full av kulturarv, vakker arkitektur og praktfulle utsikter. Det er også en festby, om sommeren full av unge og gamle fra hele verden som har det gøy, nyter severdighetene og god mat og lokalt øl. Men Tsjekkia er så mye mer enn bare Praha. Vi gikk på leting etter – hva annet? – gode golfbaner.
For å finne ut hvordan det hele begynte, gikk vi først til den eldste golfklubben i Tsjekkia, Royal Golf Club Marienbad. Som navnet antyder ligger banen rett utenfor kurort- og spa-byen Marienbad. Det faktum at den ligger ved siden av et spa har mye å gjøre med hvordan den først kom til, siden mange vestlige spa-gjester ønsket å spille golf. I 1905 fikk de sitt ønske oppfylt, og en ni-hullsbane designet av skotske pro Robert Doig åpnet. Blant de mange utenlandske gjestene ved åpningen var kong Edward VII av England, som også donerte premier.
I 1923 ble banen utvidet til 18 hull, og banen var ganske populær blant kongehus og andre berømte personer på 20- og 30-tallet. Snart skulle vanskeligere tider følge. Da kommunistene tok makten etter krigen ble golf betraktet som «et spill upassende for arbeiderklassen». Til tross for å bli truet klarte klubben så vidt å unngå utviklingsplaner, og etter Praha-våren i 1968 var det endelig litt lys i enden av tunnelen. Etter kommunismens kollaps tidlig på 90-tallet kom klubben til liv igjen, og flere Czech Opens ble spilt på banen, med berømte deltakere som Seve Ballesteros, Ian Woosnam og Bernhard Langer.
Banen er en 18-hulls parkland-bane. Den starter med noen ganske flate og enkle hull, forutsatt at du kan holde deg på de ganske smale fairwayene. Etter hvert som du kommer lenger inn på banen blir det litt mer kupert, og når du når 7. hull har du en fin nedoverbakke drive etterfulgt av et approach-slag til en green på den andre siden av en dal. Dette er sannsynligvis det du vil kalle signaturhullet.
De bakre ni er igjen ganske flate, men smale fairwayer og godt plasserte feller holder spillet interessant. Avslutningshullet løper parallelt med klubbhuset og ender rett ved siden av kong Edward VII minneplaketten. På snakk om kongen, han er grunnen til at klubben nå er en «royal» klubb. Royal Marienbad er unik ved at den er den eneste kongelige klubben utenfor British Commonwealth. For å hedre kongens involvering i grunnleggelsen av klubben ga dronning Elizabeth II i 2003 rett til å bruke tittelen Royal Golf Club. Dette betyr at som medlem av Royal Marienbad har du gjensidige rettigheter til å spille på mange av de andre kongelige banene rundt i verden. Det er ingen venteliste for å bli medlem, bare betal 9000 euros innmelding og 500 euros årlig medlemsavgift. Ganske bra deal. Du kan til og med få spille en golfrunde med medmedlem Ivan Lendl. Pluss du får også spille gratis på Karlovy Vary.
Mens du er i Marienbad bør du selvfølgelig også besøke byen selv. Bortsett fra det berømte kildevannet har den mange bygninger fra den gylne æra i siste halvdel av 1800-tallet, da de rike og berømte kom for det helende kildevannet. Det er over 100 mineralkilder, både i byen og i det omkringliggende området. Ofte bygges paviljonger og kolonnader rundt dem, som Cross Spring rett midt i byen.
Når du er i Marienbad, ikke gå glipp av middagen på den utmerkede Villa Patriot.
Golf Resort Karlovy Vary
Ikke langt fra Marienbad ligger en annen berømt kurortby, Carlsbad, eller Karlovy Vary, som det kalles på tsjekkisk. Her finner du Golf Club Karlovy Vary.
Akkurat som i Marienbad ønsket spa-gjestene å spille golf, og tidlig forrige århundre ble en ni-hullsbane konstruert, senere utvidet til 18 hull. Og akkurat som i Marienbad kjempet klubben for å overleve under kommunistisk press.
Klubben og banen overlevde, og den er nå den største golfklubben i Tsjekkia, med over 900 medlemmer. I 1997 ble et nytt klubbhus bygget, komplett med spa, skjønnhetssalong og en førsteklasses restaurant, til og med et «innendørs golf resort», en simulator, putting green og bar.
Det er ikke mye å si om golfbanen bortsett fra at dette sannsynligvis er den beste banen i Tsjekkia. Banen er svimlende vakker når den syklinger seg gjennom det kuperte skogslandskapet. Du ser egentlig ikke noe annet hull enn det du spiller, noe som gir deg følelsen av at du er alene på banen. Ved å spille på over 6000m er det ikke en lett bane, og straffen for å slå inn i den tette skogen er alvorlig, så driveren er på ingen måte den opplagte tee-klubben.
Etter runden kan du nyte et øl på terrassen med utsikt over 18. greenen. Du kan til og med kjøpe en runde til kompisene dine. Som alltid i Tsjekkia er ølet utmerket og prisene er meget rimelige. Selv på dette high-end etablissementet er en ølrunde for din fireball knapt over 10 euro.
Hvis du vil unne deg litt kyst-eleganse mens du er i Carlsbad, besøk eller bo på Grand Hotel Pupp, rett i sentrum av byen.
Albatross Golf Resort
Hvis du bestemmer deg for å bo i Praha er Albatross golfbane et fint valg. Beliggende på vestsiden av byen, ikke langt fra flyplassen, er det en ny mesterskap golfbane åpnet i 2010.
Du kan se med en gang at ingen penger ble spart ved å bygge dette resortet. Klubbhuset er ultramoderne, komplett med konferansefasiliteter og en Kogo restaurant. Treningstilbudene er førsteklasses, og pro-shoppen er fylt med den aller nyeste (og dyreste) golfmoten. Banen er visjonen til den velstående investoren Jiri Simane, og han signerte engelske designer Keith Preston til å levere en bane som kunne være vertskap for en stor turnering. Han lyktes, og Czech Masters ble spilt på Albatross i august 2014. Banen har blitt rangert nummer en i Tsjekkia av Golf Digest, selv om vi mener den overtreffes av Karlovy Vary.
Banen selv er ganske åpen i denne unge alderen. Konstruert som en moderne mesterskap bane er den lang, den lengste i Tsjekkia på nesten 6700m fra de bakre teene, 6059m fra klubb-teene. Dette er hovedvanskeligheten på banen. Siden den er så ung er det ikke mange trær å kjempe med, men det er syv vannhindre som kommer i spill, spesielt mot slutten. De tre sluttende hullene er de mest interessante, nummer 16 et par-tre med vann i spill på venstre side hele veien til greenen, 17 med vann på høyre side og en bekk som skjærer over fairwayen akkurat der de lange slagerne lander, og et sluttende hull med det største av alle hindringene, til venstre og foran greenen. Både 16. og 18. er meget vakre hull.
Vi vil imidlertid bare anbefale denne banen til lavere handicappere som kan nyte utfordringen av en lang bane hvor de kan ta noen risikoer ved å kutte hjørner og risikere hindringer og OB. For gjennomsnitts- eller høye handicappere finner vi banen litt kjedelig, ved at mange av hullene ser ganske like ut. «Har jeg ikke spilt dette hullet allerede?» var en tanke som krysset våre sinn flere ganger. Over tid, når trærne vokser, bør dette problemet forsvinne og banen kan bli virkelig flott. Men hvis du er en single handicapper, ta definitivt utfordringen allerede.
Konopiste Golf and Spa Resort
For å avslutte uken vår gikk vi til vårt favoritt tsjekkiske golf resort, Konopiste, litt mindre enn en time sør for Praha nær Benesov.
Konopiste er annerledes enn de fleste golfklubber i Tsjekkia ved at det er et komplett resort, inkludert to golfbaner, treningsanlegg, et hotell, et full service spa og en restaurant. Resortet er bygget rundt et gammelt slott som opprinnelig tilhørte Radecky-familien. Under den kommunistiske æra forfalt det, men har nå blitt fullstendig restaurert til et vakkert hotell og restaurant.
Det er to golfbaner, Radecky og D’Este, sentrert rundt hotellet. Radecky, oppkalt etter en av de opprinnelige eierne av eiendommen, er den «eldre» av de to, åpnet i 2002, mens D’Este ble fullført i 2005. De to banene er like i natur, men det er noen forskjeller.
Radecky-banen anses av medlemmene å være hovedbanen. Den er overveiende en parkland-bane som løper over et kupert landskap, selv om en seksjon på de første ni løper gjennom et skogsområde. De første ni er også de mest interessante, med både praktfulle utsikter og noen ganske vanskelige hull som slanker seg gjennom skogen. Signaturhullet er 6., et kort par-tre spilt over en dam, med droppområdet på en liten halvøy.
På de bakre ni blir Radecky-banen litt repetitiv, med hull som går frem og tilbake over en åsen, noe som skaper mange blinde hull. Første gang du spiller banen er dette ganske et problem, siden du ikke har noen anelse om hva som kommer. Hvis du spiller banen et par ganger får du taket på det, og hullene vokser på deg. Avslutningshullet er annerledes, og ganske vakkert, slutter med en approach over dammen rett foran hotellet. Ikke et lett hull, du må spille det et par ganger for å finne ut av det. Mange kamper avgjøres her.
D’Este-banen klatrer raskt, og utsiktene blir bedre og bedre. På en solskinnsdag kan du bokstavelig talt se i milevis fra hull 4-5-6, før du begynner å arbeide deg tilbake til klubbhuset. Avslutningshullet på de første ni er det vakreste av dem alle og også det morsomste å spille. Et par-fire, nedoverbakke hele veien, med greenen på en øy nederst i bakken. Du kunne nesten drive greenen, hvis det ikke var for det vannet…
De andre ni på D’Este deler noen av de samme problemene som andre ni på Radecky, men har ikke fullt så mange blinde hull. Alt i alt er D’Este-banen bredere og litt lettere enn Radecky.
Det kan høres ut som vi ikke liker banene, men det er ikke tilfelle. Banene blir bedre og bedre jo mer du spiller dem, og kvaliteten på fairwayer og greener er ganske bra. Vi ville helt sikkert ikke ha et problem med å tilbringe en hel golfferie her. Hotellet er hyggelig og rolig, servicen og maten er meget bra, og spaet er i verdensklasse. Sterkt anbefalt.
Mer å komme
Golf blomstrer i Tsjekkia, med over 60 000 golfere i landet, opp fra nær null for 25 år siden. Alt i alt er det omtrent 105 baner å velge mellom, så det ovenstående er bare et lite (men godt) utvalg av hva landet har å tilby av golf. Dette var vår andre tur til Tsjekkia, og mye har skjedd i de fem årene siden vi sist besøkte. Mye er sikkert å skje i de neste årene, så vi håper snart å få en sjanse til å komme tilbake. Vi ser frem til det.
