Golf i Tsjekkia – mer enn bare Praha

Oversatt av KI

Du har kanskje vært i Praha. Det er en fantastisk by, full av kulturarv, vakker arkitektur og storslått utsikt. Det er også en festby, som om sommeren fylles av unge og gamle fra hele verden som koser seg, ser på severdighetene og nyter god mat og lokalt øl. Men Tsjekkia er så mye mer enn Praha. Vi dro ut for å lete etter – hva ellers? – gode golfbaner.

For å finne ut hvordan det hele begynte, dro vi først til Tsjekkias eldste golfklubb, Royal Golf Club Marienbad. Som navnet antyder, ligger banen like utenfor kurstedet Marienbad. At den ligger ved et kursted, har mye å si for hvordan den ble til, for mange kurgjester fra vest ville spille golf. I 1905 fikk de ønsket oppfylt, og en nihullsbane tegnet av den skotske proffen Robert Doig ble åpnet. Blant de mange utenlandske gjestene ved åpningen var kong Edvard VII av England, som også ga premier.

I 1923 ble banen utvidet til 18 hull, og på 20- og 30-tallet var den svært populær blant kongelige og andre kjendiser. Men snart ventet tøffere tider. Da kommunistene tok makten etter krigen, ble golf ansett som «et spill som ikke passer for arbeiderklassen». Til tross for trusler klarte klubben så vidt å unngå planene om å omdisponere området, og etter Praha-våren i 1968 var det endelig litt lys i tunnelen. Etter kommunismens fall tidlig på 90-tallet våknet klubben til liv igjen, og flere Czech Open ble spilt på banen, med kjente deltakere som Seve Ballesteros, Ian Woosnam og Bernhard Langer.

Banen er en parkbane med 18 hull. Den starter med noen ganske flate og lette hull, forutsatt at du holder deg på de ganske smale fairwayene. Lenger inn på banen blir det mer kupert, og på sjuende hull får du en fin drive nedover, fulgt av et innspill til en green på den andre siden av en dal. Det er nok det man vil kalle banens signaturhull.

Andre ni er igjen ganske flate, men smale fairwayer og godt plasserte bunkere holder spillet interessant. Siste hull går parallelt med klubbhuset og ender like ved minneplaten for kong Edvard VII. Apropos kongen, det er takket være ham at klubben i dag er en «royal» klubb. Royal Marienbad er unik som den eneste kongelige klubben utenfor Det britiske samveldet. For å hedre kongens rolle da klubben ble grunnlagt, ga dronning Elizabeth II i 2003 klubben rett til å kalle seg Royal Golf Club. Som medlem av Royal Marienbad har du derfor gjensidig spillerett på mange av de andre kongelige banene rundt om i verden. Det er ingen venteliste for å bli medlem, du betaler bare innmeldingsavgiften på 9000 euro (rundt 94 000 kroner) og årsavgiften på 500 euro (rundt 5 200 kroner). Ikke verst. Kanskje får du til og med spille en runde med klubbkameraten Ivan Lendl. I tillegg spiller du gratis på Karlovy Vary.

Når du først er i Marienbad, bør du selvsagt også besøke selve byen. I tillegg til det berømte kildevannet finnes det mange bygninger fra storhetstiden i andre halvdel av 1800-tallet, da de rike og berømte kom hit for det helbredende kildevannet. Det finnes over hundre mineralkilder, både i byen og i omegnen. Ofte er det bygget paviljonger og kolonnader rundt dem, som rundt Korskilden midt i byen.

Ikke gå glipp av middag på utmerkede Villa Patriot når du er i Marienbad.

Golf Resort Karlovy Vary

Ikke langt fra Marienbad ligger et annet berømt kursted, Karlsbad, eller Karlovy Vary, som det heter på tsjekkisk. Her ligger Golf Club Karlovy Vary.

Akkurat som i Marienbad ville kurgjestene spille golf, og tidlig i forrige århundre ble det anlagt en nihullsbane som senere ble utvidet til 18 hull. Og akkurat som i Marienbad måtte klubben kjempe for å overleve under presset fra kommunistene.

Klubben og banen overlevde, og i dag er det Tsjekkias største golfklubb, med over 900 medlemmer. I 1997 ble det bygget et nytt klubbhus med spa, skjønnhetssalong og førsteklasses restaurant, og til og med et «innendørs golfanlegg» med simulator, puttinggreen og bar.

Det er ikke mye å si om banen, bortsett fra at den trolig er Tsjekkias beste. Den er betagende vakker der den snor seg gjennom det kuperte skoglandskapet. Du ser egentlig aldri noe annet hull enn det du spiller, og det gir deg følelsen av å være alene på banen. Med over 6000 meter er den ingen lett bane, og straffen for å havne i den tette skogen er hard, så driveren er slett ikke det opplagte valget fra tee.

Etter runden kan du nyte en øl på terrassen med utsikt over attende green. Du kan til og med spandere en runde på kompisene. Som alltid i Tsjekkia er ølet utmerket og prisene svært rimelige. Selv på et så eksklusivt anlegg som dette koster en runde øl til hele firballen knapt mer enn 10 euro (drøyt 100 kroner).

Vil du smake litt på gammeldags luksus mens du er i Karlsbad, kan du besøke eller bo på Grand Hotel Pupp, midt i sentrum.

Albatross Golf Resort

Velger du å bli i Praha, er Albatross et fint valg. Banen ligger på vestsiden av byen, ikke langt fra flyplassen, og er en ny mesterskapsbane som ble åpnet i 2010.

Du ser med en gang at det ikke er spart på noe da anlegget ble bygget. Klubbhuset er ultramoderne, med konferanselokaler og en Kogo-restaurant. Treningsanlegget er førsteklasses, og proshopen er full av det aller nyeste (og dyreste) innen golfmote. Banen er den velstående investoren Jiri Simanes visjon, og han hyret den engelske banearkitekten Keith Preston for å lage en bane som kunne være vertskap for en stor turnering. Han lyktes, og Czech Masters ble spilt på Albatross i august 2014. Golf Digest har rangert banen som Tsjekkias beste, selv om vi synes Karlovy Vary er et hakk bedre.

Banen er ganske åpen nå mens den er ung. Som moderne mesterskapsbane er den lang, den lengste i Tsjekkia med nesten 6700 meter fra backtee og 6059 meter fra klubbtee. Det er banens største vanskelighet. Siden den er så ung, er det ikke mange trær å ta hensyn til, men sju vannhindre kommer i spill, særlig mot slutten. De tre siste hullene er de mest interessante: sekstende, et par 3 med vann til venstre hele veien inn til greenen, syttende, med vann til høyre og en bekk som krysser fairwayen akkurat der langtslagerne lander, og siste hull, med det største av alle hindrene til venstre for og foran greenen. Både sekstende og attende er svært vakre hull.

Vi vil likevel bare anbefale banen for spillere med lavt handicap, som kan sette pris på utfordringen med en lang bane der de kan ta sjanser ved å kutte hjørner og risikere hindre og out of bounds. For gjennomsnitts- og høyhandicaperen synes vi banen blir litt kjedelig, fordi så mange hull ser like ut. «Har jeg ikke allerede spilt dette hullet?» var en tanke som slo oss flere ganger. Med tiden, når trærne vokser, bør problemet forsvinne, og da kan banen bli virkelig bra. Men har du ensifret handicap, bør du absolutt ta utfordringen allerede nå.

Konopiste Golf and Spa Resort

For å avslutte uken dro vi til vår favoritt blant de tsjekkiske golfanleggene, Konopiste, en knapp time sør for Praha i nærheten av Benesov.

Konopiste skiller seg fra de fleste golfklubber i Tsjekkia ved å være et komplett anlegg med to baner, treningsområde, hotell, fullservicespa og restaurant. Anlegget er bygget rundt et gammelt slott som opprinnelig tilhørte familien Radecky. Under kommunisttiden forfalt det, men nå er det fullstendig restaurert og rommer et vakkert hotell og en restaurant.

De to banene, Radecky og D’Este, ligger rundt hotellet. Radecky, oppkalt etter en av godsets opprinnelige eiere, er den «eldste» av de to og ble åpnet i 2002, mens D’Este sto ferdig i 2005. Banene er like av karakter, men det er noen forskjeller.

Medlemmene regner Radecky som hovedbanen. Den er for det meste en parkbane i kupert terreng, selv om en del av første ni går gjennom skog. Første ni er også de mest interessante, med både storslått utsikt og noen riktig vriene hull som snor seg gjennom skogen. Signaturhullet er sjette, et kort par 3 over en dam, med droppsonen på en liten odde.

På andre ni blir Radecky litt ensformig, med hull som går fram og tilbake over en ås, noe som gir mange blinde hull. Første gang du spiller banen, er det et skikkelig problem, for du aner ikke hva som venter. Spiller du den et par ganger, får du taket på den, og du begynner å like hullene mer og mer. Siste hull er annerledes og riktig vakkert, med et innspill over dammen like foran hotellet. Ikke noe lett hull, du må spille det noen ganger for å finne ut av det. Mange matcher avgjøres her.

D’Este-banen klatrer raskt oppover, og utsikten blir bare bedre og bedre. En solskinnsdag kan du bokstavelig talt se milevis fra hull 4, 5 og 6, før du begynner å jobbe deg tilbake mot klubbhuset. Niende hull er det vakreste av dem alle og også det morsomste å spille: et par 4 som går nedover hele veien, med greenen på en øy nederst i bakken. Du kunne nesten nådd greenen fra tee, hvis det ikke var for vannet …

Andre ni på D’Este har delvis de samme problemene som andre ni på Radecky, men ikke fullt så mange blinde hull. Alt i alt er D’Este bredere og litt lettere enn Radecky.

Det høres kanskje ut som om vi ikke liker banene, men det stemmer ikke. De blir bedre og bedre jo mer du spiller dem, og fairwayene og greenene holder god kvalitet. Vi ville uten videre kunne tilbringe en hel golfferie her. Hotellet er hyggelig og rolig, service og mat er svært god, og spaet holder verdensklasse. Anbefales på det varmeste.

Fortsettelse følger

Golfen vokser kraftig i Tsjekkia, med over 60 000 golfere i landet, mot nesten null for 25 år siden. Alt i alt finnes det rundt 105 baner å velge mellom, så dette er bare et lite (men godt) utvalg av det landet har å by på. Det var vår andre tur til Tsjekkia, og mye har skjedd i de fem årene siden forrige besøk. Mye kommer sikkert til å skje de nærmeste årene også, så vi håper å få komme tilbake snart. Vi gleder oss.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.