Golf har blitt spilt i Tunisia siden Carthage Golf Club åpnet i 1927, da landet fortsatt var en fransk koloni. I dag er Tunisia en liten men konkurrerende middelhavs-golfdestinasjon med et dusin baner og et ønske om å gi euro-golfere sin golf-fix når som helst på året. Vil Tunisia gjøre et comeback på golfturisme-scenen i de kommende årene? Tekst & foto: Kaia Means
Det er mange ting som spiller i Tunisias favør som golfdestinasjon. Først, for en solrik og varm vinterdestinasjon er det en av de nærmeste til sentral- og Nord-Europa. Som de sier: «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet.» Fra Frankfurt tar det bare 2 timer og 25 minutter å fly til Tunis, mens det fra Frankfurt til Malaga på Costa del Sol tar 2 timer og 55 minutter, og å fly til Faro i Portugal tar 3 timer og 5 minutter. Ikke mange reisende innser dette med mindre de studerer verdenskartet og ser hvordan Tunisia, rett sør for Sveits, stikker opp lenger nord enn sine nordafrikanske naboer. Faktisk ligger Tunis bare 316 km fra Palermo på Sicilia, som kråka flyr. Ikke rart at Tunisia var en viktig del av det romerske riket for et par årtusener siden.
Nærhet er én ting. Kostnad er en annen. Jeg har aldri møtt en golfer som ikke ville sette pris på en mindre regning ved slutten av dagen. Kostnaden for en golf-ferie i Tunisia bør summere seg til en betydelig lavere totalpris enn en lignende tur til Spania eller Portugal. Den tunisiske dinaren har falt. Tunisisk kjøkken – en blanding av fransk kolonial arv med krydret arabisk og berbisk retter – kan i sin beste form imponere selv de mest erfarne golf-vandrerne. Den lokale rødvinen (prøv Selian) kan være overraskende god. Når mat, drikke, overnatting og green fees kommer på lommebokvennlige nivåer, og når servicen er bra (tunisiere er kjent for sin vennlighet og varme velkomst) og ting går jevnt, har Tunisia mye for seg.
Selvfølgelig er ikke alt likt. For selv om Tunisia har mye å tilby, og spesielt til de budsjettbevisste, har det noen hindringer å overvinne. Hovedproblemet har vært kansellering av charterfly siden hendelsene i kjølvannet av jasminrevolusjonen 2011 og angrepene på utenlandske turister i 2015. Som med destinasjoner som Tyrkia og Egypt har resultatet vært en bratt nedgang i turismen. Selv om angrep har skjedd de siste årene mange steder i verden, inkludert Paris, Brussel, London og Madrid, ser europeiske byer ikke ut til å ha blitt strøket av listen over «steder å dra til» på samme måte. Det vil være interessant å se hvor lang tid det tar før de store charter-selskapene gjenopptar sine en gang så hyppige flygninger til Tunisia. Kanskje Nobels fredspris 2015, tildelt den tunisiske nasjonale dialogkvartetten, har hjulpet med å kaste lys over de politiske kreftene i landet som arbeider mot moderasjon, kompromiss og demokratiske institusjoner.
Vi alle ser ut til å heie på Tunisias nasjonsbyggere og for at et stabilt demokrati skal oppstå. Men spørsmålet gjenstår: hva vil bringe turistene tilbake i de høye antallene som tunisiere så for bare noen år siden? I mellomtiden er alt vi kan gjøre å formidle våre tunisiske opplevelser, hvor det er litt god golf å få, solrik himmel å nyte og en fascinerende historie og kultur å utforske. For ikke å snakke om «ekstrane» som er der for de mer eventyrlige besøkende (som å våge seg ut i Sahara-ørkenen).
Selv om en tur til Tunisia for øyeblikket kan innebære litt ekstra planlegging angående fly osv., kan det appellere til de mer uavhengig-innstilte. Listprisen for to måneder ubegrenset golf for to personer, for eksempel på Flamingo i Monastir, var omtrent 900 euro sist vi sjekket. En ting å huske er at det alltid finnes en avtale å gjøre. Med andre ord, hvis du leter etter et sted å bo en uke eller 12 for å ri ut vinteren, bør du sannsynligvis komme i direkte kontakt med en av anleggene og inngå en avtale som inkluderer overnatting og kanskje måltider. Noen av banene, for eksempel Citrus Golf, har gratis shuttles som bringer gjester fra tilknyttede hoteller til banen.
Port El Kantaoui
Vi startet en ettermiddag i februar med å kjøre 90 minutter fra Tunis Airport ned til Port El Kantaoui, like nord for Sousse, Tunisias tredje største by. Port El Kantaoui er liten, så til tross for at vi bodde på sørsiden av den sentrale marinaen, var det fortsatt bare en 10-minutters gåtur fra vårt hotell, det velutstyrte Hasdrubal Thalassa & Spa, til klubbhuset på El Kantaoui Golf på nordsiden.
Det er to golfbaner: El Kantaoui Panorama Course og El Kantaoui Sea Course. Sea Course (par 73, 6273 m) er den eldre av de to, åpnet i 1980, designet av den produktive kalifornieren Ronald Fream, som du vil lese mer om lenger ned. El Kantaoui var vertskap for Tunisian Open i 1982. I 2015 ble Tunisian Open gjeninnført på El Kantaoui i samarbeid med Alps Tour (ett nivå under Challenge Tour, European Tours feeder), som Tunisia sluttet seg til samme år. I mai 2016 ble turneringen vunnet av englendingen Matt Wallace på El Kantaoui.
Panorama (par 72, 6044 m) åpnet på 1990-tallet og selv om den er kortere ses den generelt som den bedre av de to siden den har både mer undulering, bedre utsikt over Middelhavet og den deler ut noen vanskelige utfordringer. Miljøet inkluderer mange palmer og urgamle oliventrær, sammen med noen eucalyptus-, dadel- og granatepletrær. Kast inn en kaktus her og der. Banen snirkler seg rundt et par kunstige sjøer. De første hullene er flate, mens banen tar seg forbi tilstøtende boliger. Etter å ha krysset veien kommer du til par tre 6., som er et pittoresk hull hvor greenen er gjemt bak en liten sjø. 7. går oppover, og det gjør også 8., med en bratt og snever approach med et par slemme bunkere, så ta nok klubb. På 8. greenen er du på toppen av en steinete ås hvor du får de beste utsiktene over havnen og det blå Middelhavet i det fjerne. Dette er den beste delen av banen. De bakre ni spilles oppe på dette platået, med noen interessante kanyoner som skjærer inn i terrenget. 17. har et minneverdig tee-skudd fra en hevet tee mot fairwayen som kurver rundt sjøen nedenfor, ender opp ved en green beskyttet av en grøft foran og vann til høyre.
Begge El Kantaoui-banene er litt slitte rundt kantene når det gjelder bane-vedlikehold (bare flekker her og der), men det vil sannsynligvis fortsatt være OK for de fleste avslappede golfere som ønsker å forsikre seg om at svingene ikke ruster i løpet av vinteren mens de nyter sørlige strøk. Generelt for turen så greenene ut til å være ganske gode, mens områdene rundt greenene noen ganger trengte litt mer TLC.
Freams Flamingo
I nabobyen Monastir (25 minutter fra Port El Kantaoui) har de også en golfbane. Monastir er kjent av historie-entusiaster som den antatte plasseringen av slaget ved Ruspina i 46 f.Kr., hvor Julius Caesars styrker kjempet mot opprøreren Titus Labienus, og tusenvis av soldater omkom på begge sider. Kanskje raserte slaget for mer enn 2000 år siden på det som nå er Flamingo resort. I dag kan vi gjenoppleve følelsen gjennom våre kamper på fairwayene, av kanskje en annen og mindre voldelig natur.
Flamingo Golf er en 18-hulls bane, også av Ronald Fream, som designet flere baner i Tunisia. Den er del av samme eiergruppe som El Kantaoui. Det første som møter deg på anlegget er et lite men moderne klubbhus, med sør-europeisk arkitektonisk stil og en fasjonabel interiørdesign. Øvings-putting greenen, rett ved siden av klubbhuset, har flotte utsikter over kysten, hvor de sandige «sebkha» (salte sjøene) i Monastir dominerer panoramaet.
Flamingo-banen (par 72, 6402 m) har en variert kystruting, opp og ned gjennom og over mini-kanyoner. Noen av hullene har en slags safari-følelse til seg, med steinete utspring og greener omgitt av oliventrær eller bratte skråninger. Den inkluderer tre hull som har vann og syv som krysser klipper. Når det gjelder banekondisjon har klubben forbedret seg, men trenger fortsatt litt mer arbeid.
Flamingo er satt opp i to distinkte nier, med de første ni som spiller litt lengre enn de andre. Begge nier ender opp ved klubbhuset som troner på toppen av åsen. I ekte tradisjonell britisk stil er hullene fargerikt navngitt: 5. er Bedouin, de siste tre på første ni er Relaxation, Daring og Serenity (ikke sikker på om navnene virkelig indikerer følelsene til gjennomsnittsgolferen!) Ett av de mest uvanlige hullene er 13.: Double Trouble. Det er første gang jeg har sett ett hull med to forskjellige sett med tees, med forskjellige yardage listet for hver tee-farge, avhengig av om du velger teene til venstre eller høyre (dvs. de gule er listet alternativt på 341 og 349 m). 14. er Dromedary – selvfølgelig til en to-nivå hevet green. Alt i alt en morsom bane – faktisk er det sannsynligvis det mest interessante bane-designet vi har spilt i Tunisia.
Yasmine Valley
På vei tilbake nordover tar vi oss til Hammamet, Tunisias mest kjente golfdestinasjon. Det er tre 18-hulls baner og et par 9-hulls baner i Hammamet, og hvis du legger til nærliggende El Kantaoui og Flamingo ved Monastir, kan du sikkert lage en uke av å spille en ny bane hver dag.
Yasmine Valley (par 71, 5924 m) åpnet i 1991, og var Hammamets første bane, omtrent 10 minutters shuttle-kjøring fra de nærmeste hotellene. Det er nok en Ronald Fream-design. Hensikten var at Yasmine skulle få en andre kortere bane designet av Jack Nicklaus Design – som også skulle redesigne mesterskap-banen – men planene har blitt lagt på is på ubestemt tid. La oss håpe dette vil bli til virkelighet en dag.
Igjen er klubbhuset smakfullt gjort, og øvingsområdene er rikelige. Når jeg tar ut noen baller på putting-greenen rett foran klubbhuset, innser jeg at noen av hellingene er ganske ekstreme. Når jeg putter oppover mot et hull som er satt i en helling, passerer ballen hullet til venstre, kurver rundt bak hullet og ruller tilbake ned åsen mot meg. Wtf. Det er en foreboder om ting som kommer, selv om ingen av greenene vi ser på banen på Yasmine Valley er helt så ekstreme som denne øvings-green-oppsettet. Yasmine har sannsynligvis de vanskeligste greenene i landet.
Banen er to løkker på ni, med klubbhuset på toppen av åsen i midten. Banen omringer et stort øvingsområde og en kort akademi-bane. Klubben er stolt av sine hevede og ekspansive tees, to små sjøer og en bekk, og dramatiske bunkere. Første hull setter i gang med et nedoverbakke tee-skudd mot vann som lurer til høyre. Par fem går rundt sjøen, så dogleg oppover. Etter et par par fire frem og tilbake kommer vi til det minneverdige par tre 4. Her er greenen så skrånende, bak til front, at det er vanskelig å finne en rettferdig hull-plassering – selv de korteste puttene kan kreve en nøyaktig lesning av hellingen med mindre de er rett oppover. Interessant nok er dette hullet slope index 18.
6., som pleide å være et oppover par fem, har blitt forkortet til et par fire på 343 m fra baksiden. Dette var for å gi plass til den ventende Nicklaus-banen. Teen for par tre 7. er høyt oppe, og gir utsikt over ett av de mest pittoreske hullene på banen.
Yasmine er enda en vakker bane langs kysten, med modne oliven- og vakre eucalyptus-trær, med noen fantastiske utsikter ut over Hammamets hvite bygninger og strender. Den beste utsikten, etter min mening, er fra terrassen, når du kan se ned på din nydelig presenterte lunsj og en kald øl, se opp av og til for å ta inn den afrikanske solnedgangen.
45 hull på Citrus
Rett ved siden av Yasmine Valley ligger Citrus Golf, sannsynligvis det mest komplette golf-anlegget i landet, og det eneste som tilbyr et 45-hulls golf-kompleks. Skapt rundt syv sjøer i et ekspansivt område med oliventrær og skoger, er dets to 18-hulls baner satt i mildt og behagelig bølgende terreng.
De to hovedbanene er Les Oliviers (par 72, 6106 m) og La Forêt (par 72, 6066 m). Les Oliviers har sjenerøse fairwayer prikket med oliventrær, som skaper definisjon til hullene, spesielt når de løper parallelt med hverandre. De første ni er ganske flate, men moroa starter virkelig på 10. De siste ni på Les Oliviers omringer executive-banen, en fristende 9-hålsbane (1221 m) – flott for å tune opp spillet ditt, spesielt siden greenene er ganske gode. En spesiell egenskap ved executive-banen er at to av teene er plassert i bunkere – du får lov til å tee opp fra bunkeren, ja.
La Forêt er mer kupert, omgitt av en furuskog som kan gjøre noen hull trange, og inkluderer noen blinde skudd og noen vannhindringer. Bunkerne er store og vanligvis ganske grunne. Ett av de mest minneverdige hullene på La Forêt er det korte par fire 8., hvor greenen ville være nåelig av en meget stor slager (313 m fra baksiden). Greenen er bevoktet av den typen sjø som alltid ser ut til å lokke macho-gutter til å ta av seg litt for mye, og lar de sikre spillerne smile skadefryst.
Alle banene på Citrus er designet av den tilsynelatende allestedsnærværende Ronald Fream. Hans navn er på seks av dusinvis av 18-hulls baner i Tunisia. Fream ble opprinnelig ansatt av Robert Trent Jones på 1960-tallet, men ble bare fire år før han etablerte sitt eget selskap, Golfplan. Siden da har han designet golfbaner i 65 land, med mange vellykkede prosjekter i Asia. Han har jobbet sammen med andre arkitekter, mest særlig Australias Peter Thomson.
Alt på Citrus ser ut til å fungere akkurat så mye jevnere – øvingsområdene er godt planlagt og praktiske. Strokesaver er en livredder. Citrus Golf viser en lidenskapelig holdning til golf og golfere, selv på et begrenset budsjett. Du føler deg velkommen i det øyeblikket du går inn døren. Dagen vi ankom hadde en full tropp av under-12 juniorer timer i kortspill-området, hengivent tatt hånd om av proffsen.
Citrus er sannsynligvis anlegget jeg ville valgt å bo på hvis jeg skulle tilbringe et langt opphold i Tunisia i løpet av vinteren for å arbeide med golf-spillet mitt, siden det har det du trenger: to gode baner med gode greener, pluss en executive-bane for avslappet øvingstempo (og kortspillsøvelser). Det nærliggende Sentido Phenicia-hotellet gir pakketilbud for golf, og shuttlen går fra hotellet til golfbanen regelmessig. Dette er alt meget praktisk. For ikke å snakke om den flotte klubbhus-servicen og førsteklasses tunisiske klubbhus-restaurant. Honnør.
The Residence
Den siste golfbanen vi spilte i Tunisia var The Residence i Gammarth, bare 20 minutters kjøretur fra hovedstaden Tunis. Åpnet i 2008 er det landets nyeste bane og Robert Trent Jones IIs eneste nord-afrikanske design. Bygget ved siden av et naturreservat har den nok vann til å slukke en skogbrann. Du tar deg bokstavelig talt frem på en jordlapp mellom Middelhavet og en saltsjø – så på de vannbegrensede hullene, uansett hvilken vei du slår ballen feil, vil resultatet være salt.
Følelsen av havssalt og vind, med trekkfugler som bringer opp baksiden, er det beste med denne banen. Designet er sannsynligvis vanskeligere enn absolutt nødvendig for et fremvoksende golfland som Tunisia, som trenger enkle baner som oppmuntrer nybegynnere til å holde på. Banen (par 72) er 6285 m fra baksiden, så åpenbart ment å presentere en stor utfordring for alle som er klar for det. Det er en mer håndterlig 5786 m fra de gule og 4809 m fra de røde. Fortsatt ingen pushover. De første ni blir inntrengt på av noen boliger som ligger langs fairwayene, som du finner noen ganger i sør-Spania.
Den beste halvdelen er de bakre ni – men kanskje også de vanskeligste, med noen meget lange hull og mange som har mange forskjellige stier mot en tapt ball. Etter 18 hull føles det flott å slappe av i det ultra-moderne klubbhuset med en valgfri drink.
Kule Carthage
Til slutt besøkte vi historiske Carthage Golf Club, hvor golf i Tunisia begynte i 1927. Vi tok en liten buggy-tur rundt den korte, gammeldagse banen, som ble renovert i 1991 av Yves Bureau. Men det var ikke tid til å spille den. I stedet nøt vi klubbhuset. Det blåste faktisk tankene mine. Det hadde følelsen av en virkelig kul bar, og det var fullt av mennesker og en tydelig trendy (men avslappet) buzz fra øyeblikket vi gikk inn. Vi satte oss for å spise litt lunsj, og etter hvert som måltidet skred frem ble musikken høyere og høyere, til vi følte som om vi var på en nattklubb – men det var fortsatt bare 14.00. Folk snakket, gestikulerte, lo, klemte – du følte virkelig at dette var STEDET å være i byen! Hvis bare flere golfklubber var så avslappede, kule og pakket som denne! Det fikk meg virkelig til å ønske å komme tilbake til Tunisia, bare for å være del av denne klubben en hel dag – inkludert en golfrunde.
Lenker:
www.elkantaouigolf.com
www.golfflamingo.com
www.golfcitrus.com
www.cenizaro.com/theresidence/tunis/golf
www.golfcarthage.com
Overnatting:
El Kantaoui Hasdrubal Thalassa & Spa: www.hasdrubal-thalassa.com
Sentido Phenicia Hammamet: www.sentidohotels.com
The Regency Tunis: www.regencytunis.com/en
