En golfhelg på Den franske riviera

Oversatt av KI

Hvem kan motstå en helg på Den franske riviera, med solskinn og strandbarer, gourmetmiddager, mingling med jetsettet og masse kultur? Vi dro for å oppleve alt dette og samtidig rekke litt golf.

Golfen på Rivieraen er full av tradisjon, og mange mesterskapsbaner har røtter helt tilbake til slutten av 1800-tallet. Vi valgte Royal Mougins Golf Resort for helgeturen vår, bare 20 minutter fra den lett tilgjengelige flyplassen i Nice.

Vieux Village de Mougins

Etter å ha sjekket inn på rommene våre med utsikt over golfbanen bestemte vi oss, i stedet for å haste rett til første tee som vi pleier, for å dra til den gamle landsbyen Mougins like ved for å få med oss litt kultur og gli inn i det avslappede franske livet. Landsbyen ligger inneklemt i fjellene, vakkert omgitt av Valmasque-skogen.

Mougins har opp gjennom årene vært hjemsted for mange kjente personer som Pablo Picasso, Christian Dior, Winston Churchill, Catherine Deneuve og Édith Piaf, noe vi blir minnet om så snart vi kommer inn i landsbyen. På torget spiller to menn boule under Picassos våkne blikk. Han bodde i Mougins de siste tolv årene av livet.

Bare det å rusle rundt i Mougins gjør deg straks mer avslappet. Du går gjennom smale smug omkranset av atelierer og uteserveringer. Landsbyen har alltid vært et kunstnerisk sentrum og er i dag hjem for mange lokale kunstnere innen alle sjangre. Du kan lett bruke en hel dag på bare å gå rundt i galleriene.

Mougins Museum of Classical Art

Den som har det minste snev av interesse for kunsthistorie, bør ikke gå glipp av Mougins Museum of Classical Art. MACM ble til da den britiske investoren Christian Levett syntes huset hadde blitt for lite og for fullt (selv med en fondsforvalters målestokk) til den voksende kunstsamlingen hans. I 2008 bestemte han seg for å gjøre noe med det, og i 2011 åpnet MACM med for det meste klassisk kunst fra samlingen hans. Museet har fire etasjer, og én av dem huser verdens største private samling av greske og romerske rustninger, glimrende presentert.

Et interessant grep er at den klassiske kunsten av og til blandes med moderne verk, noe som gir en fascinerende kontrast. Museets kuratorer er svært kunnskapsrike og gjør alt for å gi deg en opplevelse du ikke glemmer.

Gourmet-middag

Etter all denne kulturen var vi klare for en annen kunstform som alltid har hatt en fremtredende plass i Mougins: kokkekunsten. Det er mange fine restauranter i Mougins, men vi valgte kanskje den mest kjente av dem alle, L’Amandier. Restauranten ligger midt i landsbyen i en gammel rettsbygning fra middelalderen og har opp gjennom årene hatt verdenskjente kokker som Roger Vergé og Alain Ducasse. I dag ledes den av Denis Fetisson.

Jeg skal ikke gå inn på noen detaljert anmeldelse av maten, men la meg si det slik: Du blir ikke skuffet. Bare se på menyen på bildet, så skjønner du.

Tid for golf

Neste morgen våknet vi til vakkert solskinn. Det var endelig tid for golf.

Royal Mougins Golf Resort ble tegnet av Robert von Hagge og åpnet i 1993. Allerede fra starten ble den hyllet som en av Frankrikes beste baner, og det siste året har den gjennomgått en omfattende oppgradering, først og fremst av bunkerne og vanningsanlegget, så vi var svært spente på resultatet. Det skulle snart vise seg at investeringen har lønnet seg.

Banen ligger vakkert til i en skogkledd dal oppe i fjellene like ovenfor Cannes. I begynnelsen blir du lullet inn i falsk trygghet av landskapets skjønnhet, men det blir snart klart at dette ikke er en bane å ta lett på.

For å komme til første tee må du gå opp bakken ovenfor klubbhuset, og første hull klatrer enda litt til. Men allerede på andre hull kommer det som kanskje er banens signaturhull. Et kort par 3, bratt nedover i en kløft mot en green som voktes av en stor dam, der det gjelder å velge riktig kølle hvis du ikke vil havne i trøbbel. En fantastisk utsikt og en svært givende opplevelse hvis du treffer greenen.

Når du har spilt ferdig hullet, er du nede på samme nivå som klubbhuset. Tredje hull er et par 5 som tar deg tilbake til et nydelig greenkompleks i stadionstil (som deles med attende green) like nedenfor klubbhuset og leilighetene. Dette er et av de vakreste partiene på hele banen, og i tillegg et svært godt golfhull.

De neste hullene går fram og tilbake i dette området, til du krysser veien og kommer til et av favoritthullene mine, nummer sju. Dette par 4-hullet starter høyt oppe, med en liten innsjø som trenger seg inn mot landingsområdet, og går så oppover igjen mot en green som er beskyttet av bunkere og trær. Igjen er det viktigere å spille strategisk enn å slå langt.

Banen går ikke tilbake til klubbhuset etter ni hull. Det er et lite «halfway house» ved sjuende tee, og så fortsetter banen bare videre.

Andre ni har et par hull der langtslagerne må veie risiko mot belønning. Både tolvte (298 meter) og fjortende (355 meter), begge par 4 med dogleg, kan nås fra tee hvis du tør å kutte over trærne.

Andre hull er kanskje signaturhullet, men min personlige favoritt er det siste hullet, et par 5 på 515 meter. Etter et ganske ukomplisert utslag kan du velge mellom to måter å spille hullet på: den lengre og tryggere veien høyere opp, eller den kortere, men mer risikable veien nedenfor langs vannet. Velger du den mest risikable veien, har du sjansen til å nå greenen på to slag. Mange turneringer kommer til å bli avgjort her. Et fantastisk golfhull.

Når jeg ser tilbake på runden, er det tydelig at dette i høyeste grad er en bane for den dyktige spilleren. Du må spille strategisk og mestre hele spillet, ikke bare lange drives og god putting. Riktignok er noen hull ganske lange fra backtee, men som oftest er ikke lange drives avgjørende.

Mer informasjon og detaljer om banen finner du i artikkelen Royal Mougins Golf Club.

Mingling med jetsettet

Etter en rask, men deilig lunsj på klubbhusterrassen dro vi ned til Cannes for å spasere langs stranden til havnen og beundre yachtene, den ene større enn den andre. Akkurat da vi trodde de ikke kunne bli større, fikk vi øye på Eclipse, som eies av oligarken Roman Abramovitsj, eier av Chelsea FC. Eclipse er et passende navn, for denne yachten stiller alle yachter jeg har sett, i skyggen. Med sine 162,5 meter og 13 000 tonn er den nærmere et cruiseskip enn en yacht. Den har blant annet 24 lugarer, et par svømmebassenger, et diskotek, to helikopterplattformer og en miniubåt. Og for å avskrekke fans av rivaliserende fotballag fra å gjøre noe dumt, har den også et rakettvarslingssystem.

Til vår egen sjøutflukt valgte vi fart framfor størrelse. Ikke at VanDutch-båten vår var spesielt liten, men den var tydelig bygget for fart. Da vi hadde putret ut av havnen, ga kapteinen full gass, og vi ble bokstavelig talt presset bakover i setene. 40 knop! Nå minglet vi ikke lenger bare med jetsettet, vi var jetsettet.

Turen over til Île Sainte-Marguerite ble altfor kort i 40 knop, men minglingen med jetsettet tok ikke slutt. Vi la til ved den private brygga til La Guérite, en restaurant og bar som er populær blant de rike og berømte, og ble traktert med champagne og en ettermiddag i sola. Da vi så den deilige sjømaten, ble vi fristet til å bli til middag, men en annen gourmetopplevelse ventet allerede i klubbhusrestauranten. Noen ganger virker livet nesten for godt til å være sant.

Middagen i solnedgangen på klubbhusterrassen skuffet ikke. Kjøkkenet på klubben er virkelig førsteklasses, og utsikten over attende green ga mersmak.

Enda en runde

Neste morgen våknet vi igjen til det solskinnet og det behagelige klimaet som Den franske riviera er kjent for. Vi rakk en runde til.

Denne gangen tok vi golfbil. Det, sammen med litt bedre kjennskap til banen, gjorde virkelig susen for scoren. Dette er en bane du gjerne spiller mer enn én gang, ikke bare for den vakre opplevelsen, men også for å lære hvilke landingsområder du skal sikte på og hvilke snarveier du bør unngå. Erfaring med banen er virkelig viktig her, og andre runde var enda morsommere enn den første. Jeg skulle bare ønske vi hadde hatt tid til noen runder til, men nå var det på tide å runde av helgen med enda en overdådig lunsj i klubbhuset, litt restitusjon i spaet og så dra hjem.

Alle bokser krysset av

På noen få dager klarte vi å krysse av alle boksene: kultur i den gamle landsbyen Mougins, sol og strandbarer på Île Sainte-Marguerite, mingling med jetsettet i Cannes og på VanDutch-båten, og flere gourmetmiddager. I tillegg to golfrunder på en av de beste parkbanene jeg har spilt.

Alt i alt ble det en svært vellykket helg.

Men vent, det er mer

Royal Mougins Golf Resort er en halvprivat klubb. Det betyr at banen er åpen for greenfeegjester, selv om klubben er privat. Det finnes også en rekke velutstyrte rom og suiter som du kan bestille for noen netter.

Enda bedre: Et begrenset antall leiligheter med utsikt over golfbanen kan kjøpes som andelsleiligheter (timeshare). Vi bodde i en av dem, en toroms med lite kjøkken, stue og en veranda med utsikt over banen og klubbhuset. Helt fantastisk, hvis du har tid og penger å investere. Kontakt anlegget for mer informasjon.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.