Myten man får fortalt i Lost City nord for Johannesburg er at en førhistorisk stamme fra det nordlige Afrika slo seg ned her i Solens Dal i en svunnen tid. Dette stolte folkeslaget bygde arkitektoniske underverk. Men en dag ble alt slukt av et stort jordskjelv. Dagens Lost City er som en føniksfugl som har reist seg fra asken.
Denne merkelige historien erstatter en annen, nesten like fargerik historie. I 1979, sies det, bygde hotellmagnaten Sol Kerzner og Sun International et resort i ekte Vegas-stil i Bophuthatswana, to timer nord for Johannesburg. Dette er det historiske hjemlandet til Tswana-folket. I 1979 var apartheid-politikken fortsatt en realitet i Sør-Afrika. Den eneste muligheten Sun International hadde for å bygge et resort som kunne tiltrekkes alle folkeslag var å plassere det i et uavhengig ‘homeland’. De fikk inn Gary Player, en av historiens beste golfere noensinne, til å tegne begge banene: Gary Player og Lost City. Gary Player er hovedbanen, og klubbhuset er ved siden av det største hotellet og casinoen. Lost City-banen ligger litt unna, og klubbhuset der er et underlig hus, en blanding av pueblo-indianerstil og et sted der familien Flintsone kunne trives.
Siden 1981 har den årlige Nedbank Challenge i Sun City vært den turneringen med størst pengepremier på det afrikanske kontinent. Opprinnelig het turneringen ‘Million Dollar Challenge’. De første deltakerne var Seve Ballesteros, Jack Nicklaus, Lee Trevino, Johnny Miller og Gary Player. De kjempet om det som den gangen var en sensasjonell premiepott. I årenes løp har mange av de beste spillerne vært med på turneringen i Sun City – til og med Tiger Woods var med tidlig i karrieren.
Det fins fire hoteller i Sun City. Det er nok å ta seg til utenom hotellrommet. Man behøver ikke begrense seg til reflexologi-time i spaen. Det fins safari i Pilanesberg National Park (både dag og natt), gambling i casinoen, svømming, squash, tennis og sceneshow. Men for golfere er kanskje alt dette uinteressant – golfen er tingen.
Lost City
Lost City (par 72) er en ørkenbane omringet av typisk sør-afrikansk ‘bushveld’-landskap med mange naturlige sandbunkere (‘waste bunkers’). Bushveld preges av kratt og torn, mens fairwayene ser ut som myke tepper av kikuyu-gress.
Klubbhuset er noe for seg – bygd opp av det som ser ut som røde kampesteiner. Foran klubbhusets Crocodile Lounge er det laget et vann, og 9. og 18. green stikker uti vannet fra to forskjellige sider.
Dyrelivet på Sun City er fantastisk, og på golfbanen får man gjerne visit av både vortesvin, impala, perlehøns og apekatter. Bavianene kan være litt irriterende. Gjestene på hotellene bes om å holde vinduer og terassedører igjen – ellers kan man få en ubuden gjest, de klatrer enkelt opp hotellfasaden hvis de skjønner at det er muligheter for å snike seg inn. Det er ikke helt ufarlig å møte en sulten bavian som gjerne vil sjekke ut hva som fins i minibaren.
Lost City-banen er for golfere flest, med ganske brede fairways og en del hull med vannhindre. På siste ni ligger mange av teestedene høyt, og golfere kan nyte en del fine utsikter før de slår ut. Signaturhullet er nummer 13. Greenen er omringet av en dam som vrimler med krokodiller. Noen av disse Nil-krokodillene er opp til to meter lange. Hvis ballen din lander i vannhinderet, henter du den ut på egen risiko…. nei, vent. Vær så snill og la krokodillene få den som gave!
Gary Player-banen
I dag er Gary Player-banen ranket som en av Sør-Afrikas beste – og vanskeligste. Player har designet flere enn 300 golfbaner rundt om i verden, og denne banen er en av hans fremste. Den er hele 7162 meter fra bakerste tee og en av de tre lengste banene som spilles på European Tour. Men med fire teesteder finner du riktig lengde å spille fra. Gary Player-banen er definitivt høydepunktet for hele turen til Sun City. Ingen golfbil er tillatt, så hvis du aldri har brukt caddy før, får du sjansen nå. Før du slår ut på første utslag vil du bli spurt om hva du vil spise til lunsj på halfway house. Det er en tradisjon i Sør-Afrika å innta et solid måltid mellom de to sløyfene. Hvis du slår ut tidlig nok på dagen, kan måltidet til og med være en stor frokost.
Banen er relativt flatt med en del vann i spill. Du vil ikke prøve ut røffen – den kan være seig eller umulig. Greenene, derimot ruller så jevnt og fint som det går an. Hullene går mellom opphøyde områder i bushveld-landskapet, noe som gjør at hvert hull føles som et avskjermet område. Det føles som man er på en egen golfsafari. Hvis du spiller sent nok på ettermiddagen kommer det nysgjerrige skapninger ut fra skyggene. Det er kanskje det aller beste med golfrundene i Sør-Afrika.