For sytti år siden, under andre verdenskrig, brukte den lokale franske motstandsgruppen Maquis du Vercors det naturskjønne men robuste Vercors-platået i de franske Alpene for å gjemme seg fra tyskerne.
Vercors-massivet var hjem for mange motstandskjempere, hvor de opererte utenfor rekkevidde for de tyske okkupasjonsstyrkene gjennom det meste av krigen. Mot slutten av krigen, i en berømt tale som ble sendt fra London på BBC 5. juni 1944, oppfordret general de Gaulle motstandskjemperne til å ta opp våpen og bekjempe den tyske hæren, alt som en del av en rekke oppstander, til støtte for den planlagte allierte invasjonen av Normandie. Tyskerne svarte imidlertid med makt og landet flere kompanier med tropper, og i slaget om Vercors beseiret de motstanden og drepte mer enn 600 motstandskjempere. I dag kan du fortsatt finne mange gravsteiner og minnesmerker i området, til minne om de mange kjemperne som døde i det skjebnesvangre slaget.
Det samme terrenget som gjorde området egnet for å gjemme seg fra tyskerne er det som gjør Vercors til et perfekt område for fjellsport. Om vinteren tilbyr Vercors skiområde 245 km utforbakker med 91 heiser, og er det fremste langrennsskiområdet i Frankrike med over 900 km merkede og preparerte løyper.
Om sommeren er området populært blant klatrere og speleologer, så vel som paraglidere og ballongflygere, for ikke å snakke om terrengsyklister. Faktisk kan du finne nesten enhver sommersport, kanskje med unntak av seiling, i området. Vi kom på jakt etter golf.
Golf de Corrençon en Vercors
Hvis du reiser sørover fra Grenoble opp i fjellene når du snart naturreservatet Vercors og byen Villard-de-Lans. Byen er mest kjent som et vintersted, men den er like sjarmerende om sommeren, med massevis av utekafeer og restauranter, og et hyggelig om enn litt touristisk handleområde. Hvis du fortsetter sørover, opp dalen mot utforskistedene, kommer du til Corrençon en Vercors. Når veien slutter, helt nederst ved bakkene, finner du Golf de Corrençon en Vercors.
Vi kom til banen med to forutinntatte forestillinger; vi hadde bodd i Villard-de-Lans kvelden før, og jeg møtte noen som hadde spilt banen. Jeg spurte ham om jeg kunne gå banen, eller om jeg skulle leie en buggy. «Jeg gikk den» sa han, fikk det til å høres ut som ingen stor sak. Det andre vi hørte var at det hadde vært snø på banen på slutten av mai, bare tre uker tidligere, så vi var bekymret for at den ikke ville være i god stand.
Dårlig informasjon på begge punkter, som det viste seg. Det gode var at banen var i utmerket stand. Ingen tegn på vinterskader, utmerket gress på både fairwayer og greener. Det dårlige var at personen jeg hadde spurt om å gå banen viste seg å være en triathlet: det er ikke jeg. Men da jeg innså dette, var det for sent å få en buggy.
Banen starter på en høyde av 1100 m, og allerede på hull ett begynner du å gå høyere. Dette fortsetter på hull to til det blir enda brattere på hull tre. Til slutt, på hull fire mister du all den høyden på ett kort par 3, et ganske spektakulært hull.
De neste hullene gir bena dine litt restitusjonstid, siden de er mer jevne, til du når 8. hull og begynner nedoverbakke mot klubbhuset. 8. er et av de mer spektakulære hullene, et av flere par fire hvor du har en sjanse til å nå greenen på driven din, hvis du er en av de heldige personene som kan slå både langt og rett. Når du ser greenen langt nedenfor er det lett å bli fristet, men straffen for å bomme på fairwayen er vanligvis en tapt ball.
På de bakre ni blir det virkelig kupert, siden banen klatrer enda høyere. Det er også her du finner de mest spektakulære hullene, og de mest spektakulære utsiktene, det ene etter det andre. Banen snirkler seg gjennom alpeskogen, åpner seg her og der for utsikter over snøkledde fjell, inkludert på de tre avsluttende hullene, alle på vei nedoverbakke tilbake til klubbhuset. 17. hull er et av de fristende, kjørbare par fire, og 18. er et kort, noe skuffende par tre, men med en utsikt som kompenserer for det.
Tilbake ved klubbhuset kan du nyte et øl på en terrasse som har en ganske «après ski»-følelse. Du kan definitivt se at dette er slutten av skibakkene om vinteren. Og hvis du gikk banen, føles bena dine meget likt hvordan de føles etter en dag med skiløping. Dette til tross for at banen er ganske kort, bare 4992 m fra klubb-teene.
Alt i alt er dette en bane du ikke bør gå glipp av hvis du er i området. Den har en rekke spektakulære hull, og virkelig ingen dårlige hull i det hele tatt. Vel verdt å spille, men vurder en buggy med mindre du er i virkelig god form.
Du finner Golf de Corrençon en Vercors adresse, nettsted, green fees og alle detaljene i vår banebeskrivelse.
Etter-golf i Vercors
Det er masse å gjøre etter golf i Vercors, nok til å tilfredsstille alles appetitt, spesielt hvis vi bokstavelig talt snakker om appetitt. Området vrimler av gode steder å spise. To ganske forskjellige restauranter vi prøvde og likte er:
Le Bois Fleuri – En Michelin-stjernerestaurant på Hotel du Golf nær golfbanen, serverer en rekke oppfinnsomme oppskrifter av kokk Jerome Faure.
Malaterre – En avsidesliggende merkelig, men merkverdig innbydende, restaurant dypt i fjellene over Vercors. Du må forhåndsarrangere ditt besøk til Malaterre, men hvis du er interessert i naturlig mat fra området i en meget rustikk og enkel setting, er det definitivt verdt et besøk.
Mens vi var i Rhône-Alpes-området hadde vi muligheten til å prøve to flere golfbaner, begge langs A7/E15 motorveien sør for Lyon.
Golf Albon-Senaud
Domaine d’Albon Senaud ligger sør for Lyon, på veien til Valence. Klubben har to golfbaner, en full lengde 18-hullsbane, og en par-3 ni-hullsbane. Bortsett fra golf er det også et hyggelig men grunnleggende Best Western hotell, og en utmerket restaurant med lokal mat, alt du trenger for en golfhelg.
Banen
18-hullsbanen starter rett utenfor restauranten med et kort par tre, godt bevoktet av en liten dam. Et lett hull, med mindre du lider av første tee-nervøsitet når du ser det vannet…
2 hull er et par fire med tee høyt over engene nedenfor. Du kunne kjøre greenen, men en strategisk plassert dam gjør det til et risikabelt forslag.
Resten av hullene på første ni spilles på ganske flatt og åpent terreng, med vanskeligheter mest fra sandfeller og dammer. Noen ganger kan det være litt vanskelig å finne de rette vinklene, men andre gang du spiller banen vil du finne første ni hull ganske enkle.
På de bakre ni endrer banen karakter fullstendig og blir mer av en skogsbane. Starter på 11. hull, innser du plutselig at du ikke er langt fra Alpene, siden banen nå klatrer bratt, meget bratt.
11 hull er ikke meget vanskelig, bortsett fra et helt blindt tee-skudd som gjør det vanskelig å vite hvor man skal sikte første gang du spiller banen. Når du klatrer opp fairwayen åpner hullet seg og du innser at du sannsynligvis ikke skulle ha brukt driveren din i det hele tatt.
Banen fortsetter å klatre til du når 14. hull, et kort par tre som sannsynligvis er brattere enn det er langt, minner deg om at du er i Alpene. Det er bare 126 m langt, men sannsynligvis mer enn så høyt. Det faller av så bratt at du ikke kan følge ballflukten din; du må bare håpe at du treffer greenen.
De siste hullene på vei inn spilles overveiende nedoverbakke, følger en dal med en liten bekk som fanger enhver villfarne ball.
Etter at vi var ferdige med å spille følte vi virkelig som om vi hadde spilt to forskjellige baner, med de bakre ni så annerledes enn fremre. Alt i alt er banen ganske kort og ikke meget vanskelig, bortsett fra at det noen ganger er vanskelig å finne ut hvilken vei man skal sikte første gang du spiller banen. For virkelig å nyte banen bør du gi deg selv tid til å spille den en andre gang.
Du finner Golf Albon-Senaud adresse, nettsted, green fees og alle detaljene i vår banebeskrivelse.
Golf de la Valdaine
Golf de la Valdaine er lenger sør langs A7, forbi Valence. Banen ligger rett ved siden av Chateau du Monard, som huser et hotell og en restaurant, så vel som pro-shoppen. Igjen, alt du trenger for en golfhelg.
Banen
Nå har vi forlatt fjellene bak oss. 18-hulls Valdaine-banen er en tradisjonell parkland-bane, med brede ekspansive fairwayer strødd med noen få trær. Med par 71 og en SSS på 69 er det en ganske lett bane, godt egnet for en avslappende golfhelg uten for mye frustrasjon og meget få tapte baller.
Første ni spilles i et åpent landskap, med hullene som går frem og tilbake i nær nærhet til hverandre. Dessverre, i nær nærhet er også A7 motorveien, så vær forberedt på noe trafikklarm på de første seks eller syv hullene, synd i en ellers fredelig setting. Ingen av hullene er spesielt utfordrende til du kommer til siste hull på første ni, et par fire dogleg høyre som bøyer rundt en stor dam. For å ha noen sjanse til å gjøre par må du snarvei over dammen to ganger, med nødvendige avstander vanskelige å bedømme. For en lav handicapper er dette et lett hull, men hvis du ikke slår ballen meget langt kan det være et frustrerende hull med smale landingsområder.
På de bakre ni endrer banen karakter når den snirkler seg inn i et mer skogkledd miljø, med hullene mer isolert fra hverandre. Dette gjør også for mer interessant golf, med både flere trær og mer vann i spill, og også noen åser. Definitivt mer utfordrende golf enn på første ni.
Siste hull er et par fire dogleg venstre, hvor den eventyrlyste golferen kan snarvei over noen trær og nesten kjøre greenen. For litt ekstra spenning ligger klubbhusterrassen direkte bak greenen, med bare en meget smal bunker som skiller den fra greenen, en interessant utfordring hvis du finner deg selv med et langt approach-skudd og en mengde tilskuere. Mens vi slappet av med et øl etter runden landet en ball rett ved foten av bordet vårt, på betongterrassen. Den lokale regelen for hvordan håndtere dette var trykt på fransk på scorekortet, så jeg er ikke virkelig sikker på hva riktig handlemåte ville være.
Du finner Golf de la Valdaine adresse, nettsted, green fees og alle detaljene i vår banebeskrivelse.
Etter golf
Her også var restauranten utmerket, serverte en tradisjonell fransk meny.
For å oppsummere vårt korte besøk: Maten var utmerket overalt vi gikk, og golfbanene var alle i god stand, ikke for utfordrende, men ikke uinteressante. Med unntak av første ni på Valdaine var omgivelsene fredelige, spesielt på fjellbanen i Vercors. Alt i alt noen meget vellykkede dager i Rhône-Alpes, som definitivt fikk oss til å ønske mer.
