Golf i Marrakech – Ny start for Assoufid
Oversatt av KI
For 20 år siden fantes det bare én golfbane i Marrakech. Oppmuntret av den ene golfelskende kongen etter den andre har banearkitekter fra hele verden inntatt Den røde by. Resultatet er sju nye baner de siste årene. Den nyeste, etter lang ventetid, er Assoufid.
Ryktet i Marokko sa at Marrakechs etterlengtede Assoufid Golf skulle åpne allerede for tre år siden. Så slo finanskrisen inn for fullt, og etter et lederskifte og noen endrede planer åpnet nye og forbedrede Assoufid Golf Club endelig mot slutten av 2014, og vant straks IGTM-prisen for «Beste nye bane i Afrika».
Anlegget sikter ikke lenger mot et nisjemarked (det ble opprinnelig markedsført som «Marokkos første virkelig private medlemsbane»), men mot et bredere publikum. Planene om 80 enorme, eksklusive villaer for de aller rikeste er skrinlagt. De nye tegningene er langt mer jordnære og i tråd med forventningene om mer golfturisme i området.
To halvferdige bygg, grunnmurene til planlagte luksusvillaer, kan til og med bli revet for å gi plass til de nye, mindre og rimeligere boligene som skal selges i månedene og årene som kommer. Ut fra resten av prosjektet å dømme blir de likevel ganske stilige. Her finnes nå et elegant klubbhus i retrostil og en eksklusiv restaurant med en svært innbydende terrasse og utsikt mot attende green og de snødekte Atlasfjellene i det fjerne.
Å handle håndverk står øverst på gjøremålslisten for de fleste turister i Marrakech.
Opp og ned
Hva skiller Assoufid fra de andre banene i Marrakech? En av de største forskjellene er beliggenheten. Rundt Marrakech er det flatt som en pannekake, men terrenget rundt Assoufid minner mer om store, svingete kulebakker. Et elveleie, riktignok stort sett tørt, deler banen i to. Det sies at det ikke finnes noe annet sted innenfor 30 kilometer som er like kupert, eller like godt egnet for golf. Og all variasjonen, de 2000 plantede trærne, de 1500 kaktusene, den røde leiren i kløften, den steinete roughen og de majestetiske fjellene, gjør banen utrolig vakker å se på.
Besøket vårt startet på det nærliggende, smakfullt innredede Beldi Country Club, der vi ble kastet hodestups inn i marokkansk kultur med et besøk i spaet. Aldri har jeg følt meg så mye som en fisk i en stekepanne som da jeg lå på de varme flisene i dampbadet. Før jeg rakk å besvime, ble jeg vekket av en vennlig dame som ba meg reise meg, og som så kvikket meg opp ved å helle et par bøtter kjølig vann over hodet mitt. Den påfølgende insåpingen og skrubbingen (som hun sto for) krympet effektivt min «personlige sfære» og fjernet i tillegg flere års hudlag.
Aldri har en kopp myntete smakt så godt som i hvilerommet i spaet. Det ble ekstra avslappende da jeg fikk høre den underholdende historien om mine (mannlige) golfjournalistkolleger fra Frankrike og Tyskland. De var helt fremmede for hverandre da dagen begynte, men hadde uforvarende havnet nakne sammen i samme behandlingsrom med en kraftig kar (vi hadde alle glemt badetøy og fikk et bomullsklede som ikke helt fylte sin funksjon, for det tålte ikke behandlingen og lå snart som nok en våt fille på gulvet).
Neste dag bød på perfekt vær (en av Marrakechs store styrker) og golf. Det var på en årstid da nordeuropeere som meg sjelden har sjansen til å slå ut. Alt virker så utrolig vakkert, naturen, sola og gleden ved spillet, mens naboene mine der oppe i nord lider i mørket.
Assoufid ga meg nok noen av de morsomste stundene jeg har hatt på en golfbane i Marokko. Med par 72, 6440 meter fra back tee og fire utslag å velge mellom er banen en skikkelig utfordring uten å bli avskrekkende. De første hullene fører deg rolig inn i banen, jevnt mot fjellene. Vi hadde gleden av å spille banen med arkitekten Niall Cameron, tidligere proff på European Tour fra Skottland. Det er hans første bane, og du merker at han har lagt hjerte og sjel i den.
«Jeg begynte å komme hit for omtrent sju år siden», sier han. «Jeg ble betatt av Marokko. Det er lett å elske å komme hit.»
Filosofien hans var å flytte så lite jord som mulig og stort sett jobbe med landskapets egne former. Derimot hadde han tilsyn med plantingen av alle trærne og kaktusene. Jorda er ekstremt næringsrik, så det eneste som trengtes, var å «tilsette vann». De siste fem årene har alt vokst utrolig, noe du ser ved trettende tee, der fairway er omkranset av en rekke eukalyptustrær som allerede er flere meter høye. Favoritthullene mine på første ni er fjerde og femte hullet. Begge er par 4 med bølgende fairways og en nydelig fjellkulisse.
Mange ser ut til å foretrekke andre ni framfor første ni, men jeg klarer ikke å bestemme meg. Begge er svært gode. Greenene er subtile, men har avrenningsområder som kan sette chippingen din på prøve. Roughen er som regel ganske åpent ørkenterreng med hardpakket sand og stein. Ta med et «steinjern» (en kølle du ikke er redd for) til de gangene du sitter fast mellom barken og veden.
Signatur
Et hull som må være mange spilleres favoritt (min også) er det korte par 3-hullet nummer 17 (149 meter fra back tee). Greenen ligger fristende til på den andre siden av elveleiet Shaaba, med bunkere bak som sørger for at du ikke kan jukse.
Arkitekten selv har sjette hullet, der greenen kan nås fra tee, som favoritt. «Utslaget er skremmende», sier han. «Du stirrer rett ned i den dype Shaaba. Men faktisk er fairway en av de bredeste på banen.»
I Marokko er caddie vanligvis obligatorisk, noe som koster 100 til 200 dirham ekstra (rundt 100 til 200 kroner) per runde, avhengig av hvor fornøyd du er med caddien. Men på Assoufid velger du selv. Caddiene i Marokko kan ikke alltid regler og etikette hundre prosent, men de lærer stadig og blir bedre. Marokko er tross alt et av de raskest voksende golfreisemålene innen rekkevidde fra Europa. Målet skal visstnok være 40 golfbaner i hele landet innen 2020.
Etter runden trenger du ikke lete lenger enn til den franske kokken Damien Durands kreasjoner i klubbhusrestauranten La Colline. Med mindre du da er for ivrig etter å komme deg til souken og det berømte torget Djemaa el Fna for å se dansere, akrobater, musikere og slangetemmere og nyte nattelivet i byen. Det finnes mange elegante restauranter å velge mellom. Uansett hvor mange dager du har planlagt, er det alltid mer å se, oppleve, spise og drikke i denne eksotiske delen av verden. Du bør virkelig bli lenger.
Mer informasjon:
Denne artikkelen av Kaia Means ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.
