«Ha det gøy. Du vil få masser av birdies», var beskjeden fra Gary Player på Twitter da vi fortalte ham at vi dro til hans klassiske design på Kiawah Island: Cougar Point.
På den slingrende veien fra Charleston ut til Kiawah Island ved South Carolinas atlanterhavskyst føler jeg at jeg går inn i en hemmelig skog. Tittende ut fra under baldakinen av sukkerlønn, elvbjørk og sørmagnolia ser jeg en glitrende sollys green på høyre side. Det er det jeg har kommet hit for å spille.
Par tre 2. hullet på Cougar Point ser vennlig og innbydende ut, med greenen gjemt nær en innsjø.
Selv om Ocean Course er hovedattraksjonen på Kiawah, er Cougar Point banen som får de fleste til å komme tilbake for en andre runde. Faktisk har mange lokalbefolkning den som sin favorittbane å spille regelmessig, til tross for at den har det minste og minst praktiske klubbhuset på øya. Hvorfor?
Vi dro til Kiawah Island for å finne ut.
Eldst eller yngst?
Men først litt historie. Cougar Point kan, avhengig av ditt syn, betraktes som enten den eldste banen på Kiawah Island eller den yngste.
I 1976 så den dagens lys som «Marsh Point» – tenkt som en par 62 executive-bane, å designes av Player som den aller første golfbanen på øya. Målet: å få folk til å komme til Kiawah – og selvfølgelig hvis folk var interessert i å kjøpe de tilgrensende eiendommene, ville de ikke bli motarbeidet. Men eierne var ikke egentlig enige om strategien, og midtveis i byggingen av banen ba de Player om å strekke layouten slik at det ville bli en par 72-bane. Han maktet det men var aldri fornøyd med resultatet.
Så Marsh Point forble litt av en molok for golfere gjennom 1980-årene. Det var en kort bane, men det gjorde den ikke lett. Det var bratte fall ned i vannhindrene, små og overdrevent bølgete greener, og det virket som alle fairwayene frastøtte ofrenes baller inn i hindringer og utenbords. De var kanskje «u-fairwayer». Banen var ikke bare vanskelig, den var vanvittig vanskelig.
I 1996 innså makthaverne endelig at noe måtte gjøres. Gary Player ble bedt om å komme tilbake og rette opp tingene, og gjøre det skikkelig. Og med et budsjett på 3,4 millioner dollar og et stykke Kiawah-land bare overgått av Ocean Course i vakker natur langs tidevannsmarskene, gledet han seg over muligheten.
De store fem
Siden gjenåpningen og omdøpingen i 1997 har Cougar Point fått stadig mer ros – selv i konkurranse med de andre store banene på øya: Ocean Course (Pete Dye) hvor Ryder Cup ble holdt i 1991 og PGA Championship i 2012, Osprey Point (Tom Fazio), Turtle Point (Jack Nicklaus) og Oak Point (Clyde Johnston).
Dagens Cougar Point har større, mer mottakelige og mindre bølgete greener. Den er lenger enn den var, på 6875 yards fra tips, og med fem sett med teer å velge mellom. Den er også mye gøy, og vil tvinge deg til å bruke hjernen av og til.
Hvis du liker å føle gressmatta under føttene er det godt å vite at buggyer ikke er obligatoriske. Faktisk oppfordres golfere til å gå (men du må bære din bag, trekvogner/trolleyer er ikke tillatt). Kanskje helsefanatiker Gary Player har hatt et ord med i laget.
Mellom slag vil du bli beroliget av de fredelige omgivelsene, spesielt de fantastiske utsiktene over myrland langs 4. til 6. hull. 5. hullet er et spesielt vanskelig lite nummer – du må plassere driven din på høyre side av fairwayen for å unngå å ha noen trær i veien på approachen til greenen, en som spiller som en øy-green, stikkende ut i myrlandet, bygget opp med jernbaneskinner.
Sikt på flagget, på egen risiko
Den mest djevelske flaggplasseringen på 5. hullet er når det er plassert nærmest elven (som jeg ba om at det skulle plasseres da jeg tok bilder av banen – bra for bilder, synd for de forskjellige golferne jeg så passere meg på morgenen, ingen av dem spilte sikkert, og alle som sprettet av greenen og inn i sivet).
6:e hullet er et fredelig par-tre, med det vidt åpne området av myrland som skaper en naturlig setting.
På 7. begynner vi å vende tilbake inn i parkland. Vær oppmerksom på den «vennlige» 6-fots alligatoren som vanligvis soler seg i innsjøen ved greenen. «Vennlig» kan være litt av en overdrivelse – ikke prøv å forske i saken.
De bakre ni bringer mer vann inn i spillet. På 10. er det en innsjø langs hele høyre side av hullet, men fairwayen er tilgivende hvis du spiller sikkert.
12 er et pittoresk par-tre, omringet av vann på tre sider, med en liten bro som tar deg til neste hull. Player forventer sannsynligvis at vi alle får birdies her – dessverre
De siste fire hullene trenger litt mot. 15. er et utfordrende par-fem med vann til venstre og høyre. 18. er et annet risiko/belønning-hull – risikoen er å ende opp i drikken på din approach.
Av alle hullene er 11. det mest berømte. Par-femmeren på 496 yards fra baksiden har nydelig bunkring og noen majestetiske eiker ved greenen. Det var filmlokasjon for åpningsscenen fra den klassiske golffilmen «The Legend of Bagger Vance» – regissert av Robert Redford med Matt Damon, Will Smith og Charlize Theron i hovedrollene. Scenen viser Jack Lemmon som slår av, går mot skogen for å finne tee-slaget sitt og så får hjerteinfarkt.
Det er ikke så deprimerende som det høres ut – hvis du skal sparke bøtta kan du like gjerne gjøre det mens du jager birdies på en av de hyggeligste og mest fornøyelige banene ved atlanterhavskysten. Men når du først er på banen, vil du sikkert ønske å holde deg i form slik at du kan spille den så mange ganger som mulig før tiden din er ute. Fortsett å gå.
Ressurser:
kiawahresort.com
