Golf på Kiawahs lekne Cougar Point

Kaia Means

Oversatt av KI

«Kos dere. Dere kommer til å få masse birdies», var beskjeden fra Gary Player på Twitter da vi fortalte at vi var på vei til hans klassiker på Kiawah Island: Cougar Point.

På den svingete veien fra Charleston ut til Kiawah Island på kysten av South Carolina føles det som om jeg kjører inn i en hemmelig skog. Gjennom løvtaket av sukkerlønn, elvebjørk og magnolia skimter jeg en glitrende, solbelyst green til høyre. Det er den jeg har kommet hit for å spille.

Andre hullet på Cougar Point, et par 3, ser vennlig og innbydende ut, med greenen lagt helt inntil en innsjø.

Selv om Ocean Course er hovedattraksjonen på Kiawah, er det Cougar Point som får flest til å komme tilbake for en ny runde. Mange lokale golfere har den faktisk som favorittbane, selv om den har øyas minste og minst praktiske klubbhus. Hvorfor?

Vi dro til Kiawah Island for å finne ut av det.

Eldst eller yngst?

Men først litt historie. Avhengig av hvordan man ser det, kan Cougar Point regnes som enten den eldste eller den yngste banen på Kiawah Island.

I 1976 så den dagens lys som «Marsh Point», tenkt som en executive-bane med par 62, tegnet av Player som øyas aller første golfbane. Målet var å få folk til Kiawah, og hvis de i tillegg fikk lyst til å kjøpe tomtene rundt, var det jo ingen ulempe. Men eierne var ikke helt enige med seg selv om strategien, og midt i byggingen ba de Player om å strekke banen ut til par 72. Han gjorde det, men ble aldri fornøyd med resultatet.

Marsh Point forble dermed litt av et monster for golfere gjennom hele 1980-tallet. Banen var kort, men det gjorde den ikke lett. Det var bratte skråninger ned mot vannhindrene, små greener med overdrevne bølger, og det virket som om alle fairways sendte ofrenes baller rett i hindre og out of bounds. De var kanskje snarere «unfairways». Banen var ikke bare vanskelig, den var vanvittig vanskelig.

I 1996 innså de som bestemte, endelig at noe måtte gjøres. Gary Player ble bedt om å komme tilbake og rette opp feilene, og denne gangen gjøre det skikkelig. Med et budsjett på 3,4 millioner dollar (rundt 32 millioner kroner) og et stykke Kiawah som bare Ocean Course overgår når det gjelder vakker natur langs tidevannsmyrene, grep han sjansen med glede.

De store fem

Siden gjenåpningen og navnebyttet i 1997 har Cougar Point høstet stadig mer anerkjennelse, også i konkurranse med de andre storbanene på øya: Ocean Course (Pete Dye), der Ryder Cup ble spilt i 1991 og PGA Championship i 2012, Osprey Point (Tom Fazio), Turtle Point (Jack Nicklaus) og Oak Point (Clyde Johnston).

Dagens Cougar Point har større, mer mottakelige og mindre bølgende greener. Banen er lengre enn før, 6875 yards fra back tee, og har fem utslag å velge mellom. Den er også veldig morsom og tvinger deg til å bruke hodet innimellom.

Liker du å kjenne gresset under føttene, er det greit å vite at golfbil ikke er påbudt. Golfere oppfordres faktisk til å gå (men du må bære bagen selv, golftraller er ikke tillatt). Kanskje helsefreaken Gary Player har hatt et ord med i laget.

Mellom slagene får du ro i sjelen av de fredelige omgivelsene, særlig den fantastiske utsikten over våtmarkene langs fjerde til sjette hullet. Femte hullet er et spesielt lumskt lite hull: Du må plassere driven på høyre side av fairway for å slippe trær i veien for innspillet mot en green som spiller som en øy-green, bygget opp med jernbanesviller og stikkende ut i våtmarken.

Sikt på flagget, på egen risiko

Den mest djevelske flaggplasseringen på femte hullet er nærmest elva (det var nettopp der jeg ba om å få flagget plassert da jeg fotograferte banen, fint for bildene, men synd for golferne som passerte meg den morgenen: Ingen av dem spilte sikkert, og alle sprettet av greenen og ut i sivet).

Sjette hullet er et fredelig par 3, der den vide, åpne våtmarken gir en naturlig ramme.

På sjuende hullet begynner vi å bevege oss tilbake inn i parklandskapet. Se opp for den «vennlige» alligatoren på knappe to meter som pleier å ligge og dorme i innsjøen ved greenen. «Vennlig» er kanskje å ta litt hardt i, så ikke prøv å undersøke saken nærmere.

Siste ni bringer mer vann i spill. På tiende hullet går en innsjø langs hele høyresiden, men fairway er tilgivende hvis du spiller sikkert.

Tolvte hullet er et pittoresk par 3, med vann på tre sider og en liten bro over til neste hull. Player regner nok med at vi alle skal få birdie her. Akk ja.

De fire siste hullene krever litt mot. Femtende hullet er et krevende par 5 med vann både til venstre og høyre. Attende hullet er nok et risk/reward-hull, og risikoen er å havne i vannet på innspillet.

Av alle hullene er ellevte det mest berømte. Par 5-hullet på 496 yards fra back tee har praktfulle bunkere og noen majestetiske eiker ved greenen. Her ble åpningsscenen i den klassiske golffilmen «The Legend of Bagger Vance» spilt inn, regissert av Robert Redford med Matt Damon, Will Smith og Charlize Theron i hovedrollene. I scenen slår Jack Lemmon ut, går mot skogen for å lete etter ballen og får et hjerteinfarkt.

Det er ikke så deprimerende som det høres ut. Skal du først takke for deg, kan du like gjerne gjøre det mens du jakter birdies på en av de fineste og mest trivelige banene langs Atlanterhavskysten. Men når du først er ute på banen, vil du nok holde deg i form, så du kan spille den så mange ganger som mulig før tiden er ute. Fortsett å gå.