«Hvor er alle bunkerne? Vi er på fjerde hull og jeg har ikke sett en eneste», lurte motspilleren min.
Da vi spilte videre fant vi ingen bunkere på femte hull heller. Eller sjette, eller sjuende. Faktisk fant vi ikke en eneste bunker på hele banen, med mindre du regner stranden som kantar det 17. hullet.
Etter runden vår fikk vi svaret: Det finnes ingen bunkere i det hele tatt på Els Club i Teluk Datai, fordi Ernie Els bestemte at det var en dårlig idé fra et vedlikeholdssynspunkt. Det er ganske enkelt for vanskelig å hindre at bunkerne skylles bort under monsunssesongen. Sannsynligvis en klok beslutning, men utvilsomt en kontroversiell en.
Vi var på øya Langkawi i Malaysia for å prøve en bane som har steget i verdensrankingen siden Ernie Els redesignet den og velsignet den med sitt navn. Banen ble opprinnelig designet av Ted Parslow og åpnet i 1992, men den stengte for renovering og redesign i 2011. På slutten av 2014 åpnet den igjen, nå med Ernies navn festet til seg, som Els Club Teluk Datai.
Atmosfæren på klubben er en av avslappet luksus. Restauranten er dekket men i bunn og grunn utendørs, luksuriøs men avslappet. Servicen er oppmerksom men diskret. Caddiene er profesjonelle med fine uniformer. Pro-shoppen er godt utstyrt med Ernie Els logo-utstyr, til bratte priser riktignok.
I Golf Digest Top 100-baner 2016-17 kom Teluk Datai på nummer 83, foran baner som Bandon Dunes, Sunningdale, Jumeirah Estates og Gary Player Course på Sun City. Lever banen opp til en så høy posisjon? Vi dro ut for å finne ut.
Banen
Fairwaysene er brede på banen, og du anbefales sterkt å holde deg i det korte gresset, siden alternativet er, vel, jungel. Med mange store trær som kanter fairwayen, og noen ganger henger over, er strategisk spill viktigere enn å gå langt på hvert hull. Avviker du for langt fra linjen, kan ballen din bli stjålet av en av de bosatte makakaene eller mørke bladapene.
Med ingen bunkere på banen beskytter gressskråninger og -hellinger greenene. Ikke akkurat det samme, men du kan fortsatt komme i trøbbel.
Mot nord ligger Andamanhavet, og du når det først på par-tre 5. Dette er begynnelsen av en utfordrende og vakker strekning med hull. Hull 6 ser lett ut på papiret, men dammen rett foran greenen gjør det til et utfordrende approach, ganske langt med mindre du er en stor hitter. Hull 7 og 8 er rygg-til-rygg par-fem, det ene med en green som stikker ut i havet, det neste en dogleg til venstre med vann i spill på både tee-slaget og approachen. Hull 8 var favorittene mine på banen.
De bakre ni tar deg bort fra havet og tilbake inn i skogen, men fra det 15. arbeider du deg tilbake til kysten. Det vanskelige 16. ender ved kysten, og nå er du klar for signaturhullet 17, et kort par-tre langs kysten. På 153 yards fra herretee burde det ikke være vanskelig, men med vann til høyre og store avrenningsområder til venstre for greenen, er det et av de vanskligere men samtidig kanskje det vakreste hullet på banen.
Alt i alt går banen 6760 yards fra de svarte teeene, 6449 fra herrenes sølv-teer. Hullene har samme par for menn og kvinner, men handicapindeksen er forskjellig for kvinner, noe som gjør match play til litt av en matematisk utfordring.
Totalt sett er banen fin for spillere av alle handicap og evner. Med Ernie Els redesign har undervegetasjonen blant trærne ved siden av fairwayen blitt ryddet, så oftere enn ikke vil du finne ballen din, i motsetning til tidligere da det å misse fairwayen betydde tapt ball. Den fullstendige mangelen på bunkere gjør noen hull litt for lette. Men hvem liker ikke å score godt?
Så lever banen opp til sin rangering? Jeg tror det avhenger av hvor mye tradisjonalist du er. Hvis du forstyrres av mangelen på bunkere vil du ha vanskelig for å sette pris på banen, men hvis du kan ignorere den «detaljen» tror jeg banen fortjener sin rangering. Rangeringer er selvfølgelig alle meget subjektive. Jeg har spilt høyere rangerte baner som jeg ikke syntes var i nærheten så gode, og jeg har spilt baner med lavere rang som jeg synes var bedre, men alt i alt er rangeringen ikke altfor langt unna.
Den eneste måten for deg å vite hvordan banen rangerer i din bok er å komme til Teluk Datai og avgjøre selv. Jeg synes du burde.
Fjellklatring
På ettermiddagen dro vi for å utforske Gunung Mat Chinchang. Gunung på malayisk betyr «fjell», og Mat Chinchang er et av de mer interessante, spesielt hvis du er interessert i geologi. Mat Chinchang var den aller første delen av Sørøst-Asia som steg fra havet etter Rodinia-æraen, så når du spiller Teluk Datai står du faktisk på den aller eldste delen av subkontinentet, mer enn en halv milliard år gammel. Jeg lurer på om Ernie var klar over dette da han omformet landet?
På grunn av denne geologiske betydningen er hele øya Langkawi nå anerkjent som en UNESCO Geopark og er beskyttet som sådan. Med denne betegnelsen er geoturisme av økende betydning for Langkawi og det er bra, siden det vektlegger bærekraftig turisme og bevaring.
For å utforske fjellet tok vi på oss fjellklatringsutstyret vårt, lastet ryggsekkene våre med frysetørket mat og fylte vannflaskene våre… bare tuller, det gjorde vi ikke. Vi tok den lette veien opp med Langkawi SkyCab. Lett, med mindre du er redd for høyder. Den 2,2 km lange turen har den bratteste stigningen i verden for en kabelbane på 42°, og det lengste frie spennet på over 900 meter. Du kjører noen ganger nesten 100 meter over baldakinen, så det er ikke for de sarte, spesielt hvis du kjører i en av glassbunn-gondolene.
Når du når toppen blir du belønnet med noen fantastiske utsikter over Langkawi. Hvis du har klart å roe nervene kan du også gå over Sky Bridge, en 125 meter lang gangbro støttet av kabler og en enkelt mast, som forbinder to topper av Gunung Mat Chinchang. Sky Bridge holder en annen verdensrekord som den lengste broen støttet av en enkelt mast. Hvis du tør, vil du bli belønnet med noen fantastiske utsikter over regnskogen nedenfor, og turen er også god trening hvis du senere har tenkt å gå over den andre berømte malaysiske himmelbroen, den som forbinder de to Petronas-tårnene i Kuala Lumpur.
Med all spenningen og vidunderlige utsiktene er det lett å gå glipp av geologiutstillingen på toppen av trappen fra gondolterminalen, men prøv å sette av tid til den. Den vil få deg til å forstå hva du står på.
Gunung nummer to
Neste morgen dro vi til et annet Gunung, denne gangen det høyeste fjellet på øya, Gunung Raya. Vi var ikke ute for å klatre det. Målet vårt var golfklubben i fjellføttene, Gunung Raya Golf Club.
Vi ankom like før soloppgang og ble behandlet til noen unike utsikter. Når du står på første tee ser du ut over det som ser ut til å være en endeløs jungel, bare avbrutt av den sporadiske fairwayen. Det fjellrike landskapet tilbyr noen virkelig fantastiske panoramaer, og arkitekten Max Wexler har gjort perfekt bruk av det naturlige landskapet, med mange opphøyde teer og greener.
De første ni tilbyr mer spektakulære utsikter, starter rett på første tee. Fairwaysene ser ofte ut til å være ganske smale, men de åpner seg vanligvis i områdene hvor driven din vil (burde) lande, så banen er ikke altfor vanskelig. Roughen er dekket av tett Bermuda-gress, så det er lurt å holde seg «i det pene». Det samme gjelder forgreenene. Alle approach-slag som kommer kort til greenen har en tendens til bare å stoppe helt, så du må spille et høyt spill. Greenene er ganske harde, men ikke klippet for kort, så det er fullt mulig å stoppe ballen din.
De andre ni er på lavere, mer jevnt land. Det 10. hullet, et par-fem, er signaturhullet. Starter høyt ved klubbhuset, doglegg til høyre, løper ved siden av en innsjø. Alle rette drives har en tendens til å ende opp i innsjøen, så med mindre du kan slå en power-fade, unngå driveren. Greenen er pent beskyttet av bunkere, en av dem har et palmetre rett i midten. Et krevende men vakkert hull.
Det ellevte, et par-tre, er det beste av alle par-tre hullene. Løper også langs innsjøen, det krever litt presisjon å treffe greenen omringet av vann på den ene siden og bunkere på den andre. Hull 12, 13 og 14 er også ganske fine.
Totalt sett er banen litt undervurdert. Vi fant designet både interessant og utfordrende, verdt å besøke mer enn en gang. Kvaliteten var gjennomsnittlig, bortsett fra greenene som kunne trengt litt arbeid, og noen av bunkerne som hadde noe vannskade fra monsunregnene (Ernie hadde sannsynligvis rett i å utelate bunkere). Ingenting som ikke kunne fikses lett, men for å få topprangering måtte det arbeides med.
Klubbhuset har alt du trenger. En liten men godt utstyrt pro-shop, et hyggelig omklædningsrom og en utmerket liten restaurant med terrasse med utsikt over banen. Maten var meget god og tilberedt med litt kjærlighetsfulle omsorg, nesten som et hjemmelaget måltid.
Med alt opphauset rundt The Els Club har Gunung Raya Golf Club blitt noe glemt, ufortjent så. Det er et fint anlegg som holder seg meget godt mot sin mer berømte konkurrent. Vi anbefaler definitivt at du setter av tid til å spille den.
Utforske Langkawi
Langkawi var lenge en søvnig bakevje, men i 1987 ble øya gitt skattefri status, og dette var starten på en turistboom. Heldigvis har øya ikke blitt overbygget, og du trenger bare å avvike litt fra de viktigste turiststrendene for å finne ekte malaysiske landsbyer hvor lokalbefolkningen går om sitt liv som de alltid har gjort.
Kanskje på grunn av dette er Langkawi meget populær med familier og par, ganske avslappet. Du kan nyte en dag på stranden uten å bli plaget av en rekke selgere som selger billige suvenirer. Ikke i det hele tatt som overutnyttede turistbyer som Phuket og Koh Samui i nærliggende Thailand hvor livet kan være overveldende hektisk. Hvis du vil handle, kan du imidlertid nyte gode priser på de fleste varer på grunn av øyas skattefrie status. Et godt sted å dra er Langkawi Parade Megamall i hovedbyen Kuah.
Vannsport er populært, det samme er utflukter til noen av de andre 98 øyene som utgjør provinsen Langkawi. Siden øya fokuserer på økoturisme er det også mange naturutflukter å velge mellom. Eller bare slapp av etter golf og nyt massasje og spa-behandling, etterfulgt av middag på en av de mange utmerkede lokale restaurantene.
Det er rett og slett vanskelig å ta feil på Langkawi.
