Golf i paradiset på Els Club Teluk Datai på Langkawi

Oversatt av KI

«Hvor er alle bunkerne? Vi er på fjerde hullet, og jeg har ikke sett en eneste en», undret motspilleren min.

Vi spilte videre, men fant ingen bunkere på femte hullet heller. Eller på sjette, eller sjuende. Faktisk fantes det ikke én eneste bunker på hele banen, med mindre du regner med stranden langs syttende hullet.

Etter runden fikk vi svaret: Det finnes ingen bunkere i det hele tatt på Els Club i Teluk Datai, fordi Ernie Els mente de ville bli for vanskelige å vedlikeholde. Det er rett og slett for vanskelig å hindre at bunkerne vaskes bort i monsunsesongen. Sannsynligvis en klok beslutning, men uten tvil omdiskutert.

Vi var på øya Langkawi i Malaysia for å prøve en bane som har klatret på verdensrankingen siden Ernie Els bygget den om og ga den navnet sitt. Banen ble opprinnelig tegnet av Ted Parslow og åpnet i 1992, men stengte for renovering og ombygging i 2011. Helt på slutten av 2014 åpnet den igjen, nå med Ernies navn, som Els Club Teluk Datai.

Stemningen på klubben preges av avslappet luksus. Restauranten har tak, men er i praksis utendørs, luksuriøs, men avslappet. Servicen er oppmerksom, men diskret. Caddiene er profesjonelle og har fine uniformer. Proshopen er godt utstyrt med klær og utstyr med Ernie Els-logoen, men til stive priser.

På Golf Digests liste over verdens 100 beste baner for 2016–17 havnet Teluk Datai på 83. plass, foran baner som Bandon Dunes, Sunningdale, Jumeirah Estates og Gary Player Course i Sun City. Fortjener banen en så høy plassering? Vi dro ut for å finne det ut.

Banen

Fairways er brede, og det anbefales sterkt å holde seg på det korte gresset, for alternativet er, tja, jungel. Med mange store trær langs fairway, som noen ganger henger ut over den, er det viktigere å spille strategisk enn å slå langt på hvert hull. Havner du for langt ut, kan ballen bli stjålet av en av makakene eller brillelangurene som bor her.

Siden det ikke finnes bunkere, er greenene forsvart av gressforsenkninger og skråninger. Ikke helt det samme, men du kan fortsatt komme i trøbbel.

I nord ligger Andamanhavet, og dit kommer du første gang på femte hullet, et par 3. Her begynner en krevende og vakker rekke hull. Sjette hullet ser lett ut på papiret, men dammen rett foran greenen gjør innspillet vanskelig, og ganske langt med mindre du slår langt. Sjuende og åttende hullet er to par 5 på rad, det ene med en green som stikker ut i havet, det andre en dogleg venstre med vann i spill både på utslaget og innspillet. Åtteren var favoritthullet mitt på banen.

Siste ni tar deg bort fra havet og inn i skogen igjen, men fra femtende hullet jobber du deg tilbake mot kysten. Det vanskelige sekstende hullet ender ved kysten, og så venter signaturhullet, syttende, et kort par 3 langs kysten. Med 153 yards fra herretee burde det ikke være vanskelig, men med vann til høyre og store avrenningsområder til venstre for greenen er det et av banens vanskeligste hull, og samtidig kanskje det vakreste.

Totalt er banen 6760 yards fra svart tee og 6449 yards fra herrenes sølvtee. Hullene har samme par for herrer og damer, men hullenes hcp-indeks er forskjellig for damene, noe som gjør matchspill til litt av en regneøvelse.

Alt i alt passer banen for spillere på alle nivåer. Da Ernie Els bygget om banen, ble krattet mellom trærne langs fairway ryddet, så som regel finner du ballen, i motsetning til før, da det å bomme på fairway betydde tapt ball. At det ikke finnes en eneste bunker, gjør riktignok noen hull litt for lette. Men hvem liker ikke en god score?

Lever banen så opp til rangeringen? Jeg tror det kommer an på hvor mye av en tradisjonalist du er. Plages du av at det ikke er bunkere, blir det vanskelig å sette pris på banen, men kan du se bort fra den «detaljen», synes jeg banen fortjener plasseringen. Rangeringer er selvfølgelig svært subjektive. Jeg har spilt høyere rangerte baner som ikke var i nærheten av like gode, og lavere rangerte baner som jeg syntes var bedre, men alt i alt er plasseringen ikke langt unna.

Den eneste måten å finne ut hvor banen havner på din egen liste, er å reise til Teluk Datai og gjøre deg opp en mening selv. Det synes jeg du bør.

Opp på fjellet

Om ettermiddagen dro vi for å utforske Gunung Mat Chinchang. Gunung betyr «fjell» på malayisk, og Mat Chinchang er et av de mer interessante, særlig hvis du er interessert i geologi. Mat Chinchang var den aller første delen av Sørøst-Asia som hevet seg opp av havet etter Rodinia-tiden, så når du spiller Teluk Datai, står du faktisk på den aller eldste delen av subkontinentet, mer enn en halv milliard år gammel. Mon tro om Ernie visste det da han formet om terrenget?

På grunn av denne geologiske betydningen er hele Langkawi i dag anerkjent som Unesco-geopark og vernet som det. Statusen gjør geoturismen stadig viktigere for Langkawi, og det er bra, fordi den setter bærekraftig turisme og naturvern i sentrum.

For å utforske fjellet tok vi på oss klatreutstyret, pakket sekkene med frysetørket mat og fylte vannflaskene… nei da, bare tull. Vi tok den lettvinte veien opp med Langkawi SkyCab. Lettvint, med mindre du har høydeskrekk. Den 2,2 kilometer lange turen har verdens bratteste stigning for en taubane, 42°, og det lengste frie spennet, over 900 meter. Noen steder er du nesten 100 meter over tretoppene, så det er ikke for sarte sjeler, særlig ikke i en av gondolene med glassgulv.

Vel oppe blir du belønnet med en fantastisk utsikt over Langkawi. Har du klart å roe nervene, kan du også gå over Sky Bridge, en 125 meter lang gangbro som bæres av kabler og én enkelt pylon, og som forbinder to topper på Gunung Mat Chinchang. Sky Bridge har enda en verdensrekord som den lengste broen båret av én enkelt pylon. Tør du, blir du belønnet med en fantastisk utsikt over regnskogen under, og turen er også god trening hvis du senere skal gå over Malaysias andre berømte gangbro i høyden, den mellom Petronas-tårnene i Kuala Lumpur.

Med all spenningen og den flotte utsikten er det lett å gå glipp av geologiutstillingen øverst i trappen fra gondolstasjonen, men prøv å få den med deg. Da forstår du hva det er du står på.

Gunung nummer to

Neste morgen dro vi til enda et gunung, denne gangen øyas høyeste fjell, Gunung Raya. Vi skulle likevel ikke bestige det. Målet vårt var golfklubben ved foten av fjellet, Gunung Raya Golf Club.

Vi kom fram like før soloppgang og fikk en helt unik utsikt. Står du på første tee, ser du ut over noe som ligner en endeløs jungel, bare avbrutt av en fairway her og der. Det fjellrike landskapet byr på virkelig fantastiske panoramaer, og arkitekt Max Wexler har utnyttet terrenget perfekt, med mange opphøyde utslag og greener.

Første ni byr på enda flere spektakulære utsikter, allerede fra første tee. Fairways ser ofte ganske smale ut, men åpner seg som regel der driven lander (eller burde lande), så banen er ikke spesielt vanskelig. Roughen er riktignok dekket av tett bermudagress, så det er lurt å holde seg «på det pene». Det samme gjelder forgreenene. Innspill som blir korte, stopper gjerne helt opp, så du må slå høye innspill. Greenene er ganske harde, men ikke så kortklipte, så det går fint å stoppe ballen.

Andre ni ligger lavere og på flatere terreng. Tiende hullet, et par 5, er signaturhullet. Det starter høyt oppe ved klubbhuset og svinger til høyre som en dogleg langs en innsjø. En rett drive havner gjerne i sjøen, så med mindre du kan slå en kraftig fade, bør du la driveren ligge i bagen. Greenen er godt forsvart av bunkere, og i en av dem står et palmetre midt i. Et krevende, men vakkert hull.

Ellevte hullet, et par 3, er det beste av alle par 3-hullene. Det går også langs innsjøen, og det kreves presisjon for å treffe greenen, som har vann på den ene siden og bunkere på den andre. Hull 12, 13 og 14 er også veldig fine.

Alt i alt er banen litt undervurdert. Vi syntes den var både interessant og utfordrende, absolutt verdt å spille mer enn én gang. Standen var middels, bortsett fra greenene, som trengte litt arbeid, og noen bunkere med vannskader etter monsunregnet (Ernie hadde nok rett i å droppe bunkere). Ingenting som ikke kan fikses lett, men skal banen få toppkarakter, må det gjøres noe.

Klubbhuset har alt du trenger: en liten, men godt utstyrt proshop, en fin garderobe og en utmerket liten restaurant med terrasse og utsikt over banen. Maten var veldig god og laget med kjærlighet, nesten som hjemmelaget.

Med alt oppstyret rundt The Els Club har Gunung Raya Golf Club havnet litt i skyggen, helt ufortjent. Det er et fint anlegg som står seg svært godt mot den mer berømte konkurrenten. Vi anbefaler absolutt at du setter av tid til å spille den.

Utforsk Langkawi

Langkawi var lenge en søvnig bakevje, men i 1987 fikk øya skattefri status, og det ble starten på en turistboom. Heldigvis er øya ikke blitt overutbygd, og du trenger ikke dra langt fra de store turiststrendene for å finne ekte malayiske landsbyer der folk lever som de alltid har gjort.

Kanskje er det derfor Langkawi er så populært blant familier og par: Det er ganske avslappet. Du kan nyte en dag på stranden uten å bli plaget av en rekke selgere som prakker på deg billige suvenirer. Det er noe helt annet enn overutnyttede turiststeder som Phuket og Koh Samui i nabolandet Thailand, der livet kan være overveldende hektisk. Vil du handle, er prisene lave på de fleste varer takket være øyas skattefrie status. Et godt sted er Langkawi Parade Megamall i hovedbyen Kuah.

Vannsport er populært, det samme er utflukter til noen av de 98 andre øyene som utgjør Langkawi. Siden øya satser på økoturisme, finnes det også mange naturutflukter å velge mellom. Eller du kan bare slappe av etter golfen med massasje og spabehandlinger, etterfulgt av middag på en av de mange utmerkede lokale restaurantene.

Det er rett og slett vanskelig å gå feil på Langkawi.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.