Hvem kan motstå en weekend på franske Riviera – solskinn og strandkroger, gourmet-middager, mingle med jetsettet og mye kultur? Vi satte ut for å prøve å oppleve alt ovenstående, mens vi fikk tid til litt golf.
Golf på Rivieraen er gjennomsyret av tradisjon, med mange mesterskaps-baner som går tilbake så langt som slutten av 1800-tallet. Vårt valg for denne weekend-turen var Royal Mougins Golf Resort, raske 20 minutter fra den lettilgjengelige flyplassen i Nice.
Vieux Village de Mougins
Etter å ha sjekket inn på våre rom med utsikt over golfbanen, i stedet for å løpe direkte til første tee som vi vanligvis gjør, bestemte vi oss for å dra over til den nærliggende landsbyen gamle Mougins for å ta inn litt kultur og bli fordypet i den avslappede franske måten å leve på. Landsbyen er nestet i fjellene, vakkert omgitt av Valmasque-skogen.
Mougins har gjennom årene vært hjem for mange berømte personer som Pablo Picasso, Christian Dior, Winston Churchill, Catherine Deneuve og Édith Piaf, noe som vi umiddelbart blir minnet om når vi kommer inn i landsbyen. På hovedplassen finner vi to menn som spiller boule under det våkne øyet til Picasso, som gjorde Mougins til sitt hjem de siste 12 årene av sitt liv.
Å gå rundt i Mougins får deg umiddelbart til å bli mer avslappet. Du går ned smale smug, kantede av kunststudioer og utendørs kaféer. Byen har vært et senter for kunst gjennom historien og er nå hjem for mange lokale kunstnere av alle sjangere. Du kunne lett bruke en hel dag bare på å utforske galleriene.
Mougins Museum of Classical Art
Alle som har minst minimum av interesse for kunsthistorie bør ikke gå glipp av Mougins Museum of Classical Art. MACM kom til da den britiske investoren Christian Levett begynte å finne at huset sitt ble for lite og rotete (på investeringsleder-skala) for å huse sin voksende kunstsamling. I 2008 bestemte han seg for å gjøre noe med det, og i 2011 åpnet MACM med hovedsakelig klassisk kunst fra hans samling. Museet er organisert med fire etasjer, en av dem huser den største private samlingen av greske og romerske rustninger i verden, alt briljant utstilt.
I en interessant vending blir klassisk kunst noen ganger blandet med moderne inntrykk, noe som skaper en fascinerende juxtaposition. Museums-kuratorene er svært kunnskapsrike og ganske dedikerte til å gi deg en opplevelse du ikke vil glemme.
Gourmet-middag
Etter all denne kulturen var vi klare til å oppleve en annen kunstform som har vært fremherskende i Mougins gjennom historien; kulinarisk kunst. Det er mange fine restauranter i Mougins, men vi slo oss ned på kanskje den mest berømte av dem alle, L’Amandier. Situert i hjertet av landsbyen i en gammel domstol fra middelalderen har L’Amandier gjennom årene vært hjemmet til verdensklasse-kokker som Roger Vergé og Alain Ducasse, og nå for tiden forvalter Denis Fetisson restauranten.
Jeg går ikke inn på en detaljert anmeldelse av maten, men det er nok å si at du ikke vil bli skuffet. Bare se på menyen på bildet så forstår du.
Tid for golf
Neste morgen våknet vi til vakkert solskinn. Det var endelig tid for golf.
Royal Mougins Golf Resort ble designet av Robert van Hagge og åpnet i 1993. Allerede fra begynnelsen ble den hyllet som en av de beste banene i Frankrike, og i det siste året har den gjennomgått en omfattende oppgradering, primært av bunkerne og vanningsystemet, så vi var svært nysgjerrige på å se resultatet. Det skulle snart bli åpenbart at investeringen har lønnet seg.
Banen er vakkert utlagt i en skogsrik dal i fjellene like over byen Cannes. Til å begynne med lulles du inn i selvtilfredshet av den rene skjønnheten i landskapet, men det blir snart klart at dette ikke er en bane å ta lett på.
For å komme til første tee må du gå opp bakken over klubbhuset, og første hull klatrer litt mer. Men allerede på andre hull kommer du til det som kan være signatur-hullet. Et kort par tre, bratt nedoverbakke i en ravin til en green bevoktet av en stor dam, utfordrer det deg til å velge riktig klubb ellers kommer du i trøbbel. En fantastisk utsikt og en svært givende opplevelse hvis du finner greenen.
Når du fullfører hullet er du nede på samme nivå som klubbhuset. Tredje hull er et par fem som tar deg tilbake til et fantastisk stadion-lignende green-kompleks (delt med 18. greenen) like under klubbhuset og leilighetene. Dette er et av de vakreste områdene på hele golfbanen, og også et svært godt golf-hull.
De neste få hullene løper frem og tilbake i dette området, inntil du krysser veien for å komme til en av mine favoritter, hull nummer syv. Par fire starter høyt med en liten sjø som trenger inn på landingsområdet, og går så tilbake oppover til en green beskyttet av bunkere og trær. Igjen er strategisk spill viktigere enn lange slag.
Banen kommer ikke tilbake til klubbhuset etter de første ni hullene. Det er et lite halvveis-hus ved 7. tee, og etter det fortsetter banen bare.
De bakre ni har et par hull hvor store slåere må ta risiko/belønnings-beslutninger. Både 12. (298m) og 14. (355m), begge par fire, er nåbare dogleg-hull hvis du er villig til å kutte hjørnet og slå driven din over trærne.
Hull 2 kan være signatur-hullet, men min personlige favoritt på banen er det siste, et 515m par fem. Etter en rimelig grei drive blir du presentert med to alternative måter å spille hullet på. Ta den lengre, sikrere høye veien, eller den kortere men mer risikable lavere stien langs vannet. Hvis du tar den mer risikable stien har du en sjanse til å nå greenen på to. Mange turneringer vil bli avgjort her. Et fantastisk golf-hull.
Når jeg ser tilbake på runden er det klart at banen svært mye er en spiller-bane. Du må spille strategisk og kunne mestre det komplette golf-spillet, ikke bare lange drives og god putting. Selv om noen hull er ganske lange fra de bakre teene, er lange drives oftere enn ikke ikke essensielle.
For mer informasjon og detaljer om banen, se artikkelen Royal Mougins Golf Club.
Mingle med jetsettet
Etter en rask men deilig lunsj på klubbhusets terrasse dro vi ned til nærliggende Cannes for å spasere langs stranden til havnen for å beundre yachtene, en større enn den andre. Like når vi trodde de ikke kunne bli større, så vi Eclipse, eid av oligarken Roman Abramovich, eier av Chelsea FC. Eclipse er et svært passende navn, siden denne yachten formørker alle yachter jeg noen gang har sett. På 162,5 meter og 13 000 tonn er den nærmere et cruise-skip enn en yacht. Den har, blant andre luksuriøse ting, 24 kahytter, et par svømmebasseng, en diskohall, to helikopterplattformer og en mini-ubåt. Og for å fraråde fans fra konkurrerende fotballlag fra å gjøre noe dumt, er den også utstyrt med et missildeteksjonssystem.
For vår egen nautiske utflukt valgte vi hastighet over størrelse. Ikke at vår VanDutch yacht var spesielt liten, men den var tydelig optimalisert for hastighet. Når vi hadde putret ut av havnen trykket kapteinen vår på gassen og vi ble bokstavelig talt trykt tilbake i setene våre. 40 knop! Nå minglet vi ikke lenger bare med jetsettet, vi var jetsettet.
Turen over til Île Sainte-Marguerite var altfor kort på 40 knop, men minglingen vår med jetsettet sluttet ikke. Vi la til ved den private bryggen til La Guérite, en restaurant og bar populær blant de rike og berømte, og ble traktert på champagne og en ettermiddag i solen. Når vi så den deilige sjømaten på tilbud ble vi fristet til å bli for middag, men en annen gourmet-opplevelse var allerede planlagt tilbake på klubbhus-restauranten. Noen ganger virker livet for godt til å være sant.
Solnedgangs-middagen på klubbhusets terrasse skuffet ikke. Kjøkkenet på klubben er virkelig førsteklasses, og utsikten over 18. greenen fikk oss til å ville ha mer.
Enda en runde
Neste morgen våknet vi igjen til den typen solskinn og fine klima franske Riviera er berømt for. Vi hadde tid til enda en golf-runde.
Denne gangen valgte vi buggier. Det, i kombinasjon med litt mer kunnskap om bane-utformingen hjalp virkelig med poengsettingen. Dette er en bane du virkelig vil spille mer enn én gang, ikke bare for den vakre opplevelsen men også så du vet hvilke landingsområder du skal sikte på, og hvilke snarveier du skal unngå. Erfaring med banen er virkelig viktig her, og andre runden var enda mer nytelig enn den første. Jeg skulle bare ønske vi hadde tid til noen flere runder, men nå var det tid til å avslutte weekenden med enda en overdådig klubbhus-lunsj, litt restitusjon på spaet, og så dra hjem.
Huke av alle boksene
På noen korte dager klarte vi å huke av alle boksene: Kultur i Mougins gamle landsby, sol og strand-kroger på Île Sainte-Marguerite, mingle med jetsettet i Cannes og på VanDutch, og flere gourmet-middager. På toppen av det to runder golf på en av de beste parkland-banene jeg har spilt.
Alt i alt viste det seg å være en svært vellykket weekend faktisk.
Men vent, det er mer
Royal Mougins Golf Resort er en semi-privat klubb. Det dette betyr er at selv om den er privat, er banen åpen for green fee-gjester. Det er også et antall velinnredede rom og suiter som du kan booke for noen netter.
Enda bedre, et begrenset antall leiligheter med utsikt over golfbanen er tilgjengelige som tidsandeler. Vi bodde i en av dem, en ett-roms med et lite kjøkken, stue og en veranda med utsikt over banen og klubbhuset. Absolutt fantastisk, hvis du har tid og penger til å investere. For mer informasjon, kontakt anlegget.
