De fleste forbinder Kenya med safari for å se de store fem. Men Kenya har mye mer å tilby enn dyreliv. Vi reiste til Kenya og dro på en annerledes type safari: en golfsafari.
Som en gammel britisk koloni har Kenya lang golf-tradisjon. Det er over 40 golfbaner spredt over hele landet. Noen tilbyr et miljø som får deg til å føle at du har reist tilbake i tid, noen tilbyr en kombinert golf- og dyrelivsopplevelse, og noen tilbyr mer av en tradisjonell anleggsopplevelse, men med en afrikansk vri. Vi besøkte en av de sistnevnte.
Omtrent en time nord for Mombasa, på en bergrygg langs kysten av Det indiske hav finner du det nyeste golfprosjektet i Kenya, Vipingo Ridge.
Vipingo Ridge er et meget ambisiøst prosjekt, med to 18-hulls golfbaner (en ferdig og en planlagt), 250 eksklusive villaer, et fullservice klubbhus, og en rekke andre aktiviteter for gjester og beboere. Innenfor sine murer har Vipingo Ridge til og med sin egen flyplass, komplett med asfaltert rullebane som kan ta imot regionale jetfly som frakter opptil 120 passasjerer. Vipingo Ridge forhandler for tiden med Kenya Airways om å få en direkte rute inn.
Den første banen, Baobab-banen, ble designet av nord-irske arkitekt David Jones og ferdigstilt i 2009, bygget for å møte USGA-spesifikasjoner. Banen løper langs en bergrygg, med mange høydeforandringer, noe som gir mange interessante hull. Til tross for å være på toppen av en bergrygg, har banen flere små innsjøer. Dette ble oppnådd ved å pumpe vann opp til en stor demning, og så la vannet renne nedover bergryggen i bekker og fossefall, noe som bidrar til den naturlige skjønnheten til banen, samtidig som det løser et ellers vanskelig-å-løse vanningsoppproblem. Resultatet er både vakkert og naturlig utseende og betyr at banen kan holde seg i toppform uavhengig av sesong.
Baobab-banen starter med et rimelig lett nedoverbakke par-fire, fulgt av et annet par-fire, begge med en praktfull utsikt over soloppgangen over Det indiske hav. Etter de to første hullene klatrer banen og flere hull løper langs bergryggen. På 8. hull, et kort par-tre, møter du den første av innsjøene, som bevokter greenen på venstre side. 9. tar deg oppover tilbake til klubbhuset, med greenen bevoktet av en annen innsjø.
De andre ni tar deg til den andre siden av bergryggen, igjen med praktfulle utsikter, denne gangen innover landet. Igjen følgende bergryggen blir du utfordret av en god miks av hull, som leder opp til en vakker avslutning som starter på hull 16, et par-fire dogleg til høyre. Fra den opphøyde tee må du være presis, med en innsjø på venstre og skog på høyre side. Hvis du klarer det, er din andre utfordring et langt, oppoverbakke approach til en green forsvart av bunkere foran, og en bekk som løper ned langs venstre kant av fairwayen. På neste hull får du enda en sjanse til å miste ballen i vannet. 17. er et speilbilde av 8., denne gangen med vannet på høyre side. Og 18., et par-fem, løper oppover til klubbhuset, parallelt med 9., avsluttende med innsjøen til høyre side av greenen. Kombinasjonen 8-9-17-18 gir en fantastisk utsikt fra klubbhuset, spesielt fra takbaren og terrassen. Godt gjort, David Jones.
Etter golf kan du nyte lunsj eller middag på den fine klubbhusrestauranten, eller delta i en av de mange andre aktivitetene som tilbys, blant annet tennis og ridning. Eller du kan besøke den private stranden som drives av Vipingo. Stranden er del av et EU-sponset korallrev-restaureringsprosjekt, og du kan gå ut til revet og snorkle, med eller uten lokal guide. Fra å være nesten helt ødelagt er revet nå levende og blomstrende, noe som gir spennende snorkling. Du kan også leie en båt og gå på fisketur utenfor revet. Vannet utenfor er blant topp tre i verden for dyphavsfiske, og du har gode sjanser til å fange marlin, tunfisk og barrakuda, blant andre.
Til tross for å ha 250 villaer ser du ikke særlig mange av dem fra banen. De som ligger langs noen få av hullene er godt skjult av vegetasjon, og de fleste villaene er borte fra banen på den meget store Vipingo-eiendommen. Villaene er alle privateide, inkludert en som eies av Ian Woosnam, men noen av dem tilbys til utleie for besøkende. Vi bodde i en av de tre radene med villaer en kort spasertur under klubbhuset, vendt mot Det indiske hav. Alle villaene har flere soverom og kjøkkenkrok, og mange har private takbasseng.
Caddies er obligatoriske på Vipingo Ridge. Mange av caddiene kommer fra veldedigheten Glad’s House som støtter kenyanske gatebarn gjennom sport og utdanning. De fremtidige caddiene bringes til Vipingo og trenes gjennom et samarbeid med caddiene fra European Tour. De lærer også å spille golf og får spille ubegrenset golf på mandager. Flere av caddiene vi møtte var nå single handicappere. Det var en glede å bli kjent med dem, og vi betalte dem gjerne dobbelt av gjeldende sats, som kom til rundt 12 USD. Forresten, hvis caddien din heter Patrick, er det ikke en tilfeldighet. Da irske misjonærer kom til Kenya, kalte de alle Patrick, eller så går historien.
Bortsett fra Baobab-banen er det også en driving range med målgreener, to putting greener, og et chipping- og bunker-øvingsområde. En andre 18-hulls bane er i planleggingsstadiet.
I Kenya er jul høysommer, og temperaturen kan klatre til midten av 30-tallet celsius. Høysesongen er tidlig på året, og også mellom juli og oktober. Kenya har to regnperioder, «kortregnet» i mars/april, og «langregnet» i oktober/november. Vi besøkte i slutten av februar, og været var ideelt for golf.
Alt i alt er Vipingo et toppklasse anlegg, lett den nummer en banen i Kenya etter vår mening. Vi anbefaler det sterkt.
