En seriøs golfutfordring

Oversatt av KI

Jeg spilte Samanah Golf Course, tegnet av Jack Nicklaus Design, sørvest for byen allerede i 2012, og syntes da at det var den klart beste banen i Marrakech, så jeg var svært spent på hvordan den ville holde seg nå som jeg hadde prøvd nye baner som Assoufid, Montgomerie og Palm Golf Ourika.

Jeg er glad for å kunne si at den holdt seg ganske godt.

Samanah er en bane for ekte golfere. Med det mener jeg at den ikke prøver å imponere med vakre, men kunstig skapte hull av tvilsom spillbarhet. I stedet følger den mer eller mindre terrenget (ok, noe jord er flyttet) og byr på noen seriøse golfutfordringer. Det er definitivt en bane som passer best for spillere med lavt handicap, selv om den er godt spillbar for golfere på alle nivåer.

Banen starter med noen ikke særlig bemerkelsesverdige hull der du spiller over store sandområder (waste areas), men det blir snart bedre. Hull 3 er det første «korte» hullet, 186 meter fra klubbtee. Dette er typisk for Jack Nicklaus’ design, med svært lange par 3-hull. Det samme skjer igjen på hull 14, 168 meter fra klubbtee. Personlig liker jeg ikke disse lange par 3-hullene, men de er absolutt en god test for bedre golfere.

På hull seks møter du det første og eneste vannet på de første ni. En anselig dam vokter greenen på en vakker måte. Generelt er det ikke mye vann på banen, noe som er bra for en ørkenbane.

Etter ni hull er du tilbake ved klubbhuset. De siste ni ligner de første, med mange gode, men ikke bemerkelsesverdige hull. De fire avsluttende hullene er derimot fantastiske.

Par 4-hullet 15 er et av de mest krevende hullene. Med mindre du har et svært langt utslag, venter et langt innspill mot en green som voktes av en naturlig ravine. Å legge opp er det smarte valget for bogeygolferen.

16. hull, et langt par 5, er et av de vakreste hullene og også der du møter vann for første gang på de siste ni. Innspillet går langs vannet mot en opphøyd green med mange bunkere. På 17., et par 3, må du spille over det samme vannet for å nå flagget, men du kan spille trygt og sikte mot venstre del av greenen.

På siste hull møter du igjen vann, en liten innsjø som er banens største vannflate. Et langt par 4 med innsjøen i spill hele veien til venstre for både fairway og green. På det lange innspillet har du vann til venstre for en opphøyd green som er godt beskyttet av bunkere. Et oppsett som garantert avgjør utfallet av mange turneringer.

Banen ligger litt lenger fra byen enn de fleste, cirka 30 minutter sørvest for Marrakech, men er vel verdt den ekstra innsatsen. Jeg anbefaler deg på det varmeste å ta utfordringen på Samanah.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.