
Al Maaden – geometri i fokus

Oversatt av KI
I dag reiser vi hjem til nordligere breddegrader, men med et fly sent på ettermiddagen hadde vi litt tid til overs. Hva gjør man da? Spiller mer golf, selvfølgelig.
Vi hadde spilt de fleste nye banene i løpet av uka, så bare noen få gjensto. Valget sto mellom Royal Palm og Al Maaden. Skjebnens ironi ville at det ble Al Maaden.
Hvorfor ironi? Fordi jeg så sent som i går klaget på geometrien på Noria, og her på Al Maaden er det igjen geometrien som står i sentrum.
Men geometrien på Al Maaden er av et annet slag. Her dreier det seg om to store innsjøer med et rettvinklet rutenett av knapt meterbrede gangstier lagt over. Det hele skal minne om en marokkansk hage.
Uansett påvirker rutenettet ikke hullenes form eller spillbarhet på noen måte.
Allerede første ni gir en god følelse for banen. For det første er det fem ulike utslagssteder, så spillere på alle nivåer finner sitt. For det andre er fairwayene brede og ganske tilgivende, men med strategisk plasserte bunkere som gjør det vanskeligere for de bedre spillerne. For det tredje er det mange forhøyede greener som er godt beskyttet av bunkere. Alt i alt et design som gjør banen spillbar for alle, men ikke for lett for lavhandicaperen. Et godt design.
Den første «geometrisjøen» møter du på femte hull, et par 4. Utslaget må være langt og rett, med bunkere til venstre og vann til høyre. Innspillet må så gå litt over sjøen, siden greenen stikker ut i vannet. Et fint hull der du kan beundre geometrien hvis du liker den, og overse den hvis du ikke gjør det.

Vannet kommer også i spill på neste hull, et kort par 3, men deretter er det ikke mer «geometrivann» før på hull 12.
Andre ni har stort sett de beste hullene. Fra hull 13 blir banen mer kupert og greenene enda mer forhøyet. Det gjelder ikke minst femtende, et par 3 med en forhøyet green som voktes av tre bunkere foran. Fra tee ser det ut som en utfordring hvis du fokuserer på bunkerne, men som ren nytelse hvis du løfter blikket litt og beundrer de snødekte Atlasfjellene i bakgrunnen. Et vakkert hull med vakker utsikt.

På siste hull møter du den andre geometrisjøen. Denne gangen kommer den i spill, fordi du fristes til å kutte over den. Men det trengs ikke, for innspillet går fint likevel. Forutsatt at du husker at greenen voktes av en nesten usynlig bekk. Det gjorde ikke vi 🙁
Det moderne klubbhuset har full service og er den siste utposten i et stort boligprosjekt, nesten en liten by. Men du ser ikke så mye av villaene, fordi de, akkurat som på Samanah, for det meste ligger i passende avstand fra banen.

Mye er skrevet om banen og geometrisjøene, noe av det svært kritisk. Men i motsetning til Noria synes jeg det fungerer svært godt sammen med golfbanen.
Jeg synes Al Maaden er en av de beste banene i Marrakech, og jeg spiller den gjerne igjen og igjen.
Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.


