En helg på Mallorca

Oversatt av KI

Noen ganger får til og med golfjournalister ha det litt moro.

Ok, vi har det moro det meste av tiden. Vi elsker jobbene våre. Men å reise til Mallorca Press Cup er enda morsommere enn vanlig. Det er fantastisk.

Mallorca Press Cup arrangeres hvert år av Golf Arabella, som består av tre fantastiske golfbaner, et femstjerners Sheraton-hotell rett ved siden av en av banene, og kronjuvelen Castillo Son Vida Hotel, et hotell med mer enn fem stjerner på toppen av høyden.

Å bo på Castillo Son Vida er en fredfull opplevelse. Alt du kan tenke deg å ønske, er tilgjengelig, men likevel usynlig hvis alt du vil er å slappe av. Servicen er like perfekt, men aldri påtrengende. Det er fem stjerner hele veien, fra henting på flyplassen i en BMW eller Mercedes av beste sort. Du blir like godt tatt vare på hele oppholdet. Alt er rett og slett perfekt.

I tillegg til den førsteklasses servicen og den fantastiske golfen er det spesielle med Press Cup at du møter kolleger fra hele Europa. I år var det 30 golfjournalister fra 10 forskjellige land som møttes til vennskapelig konkurranse, fulgt av mat (ikke få meg i gang om maten, fantastisk) og noen øl i klubbhuset. Det er den perfekte anledningen til å utveksle inntrykk fra banene vi alle har spilt i året som har gått siden vi sist møttes. Du får høre hva som er bra, dårlig og fantastisk. Alt forhåpentligvis til nytte for leserne våre i de ulike golfbladene rundt om i Europa. Det er virkelig en vinn-vinn-situasjon. Vi journalister får ha det litt moro, og samtidig utveksler vi informasjon slik at dere, golfere rundt om i Europa, kan få oppdaterte råd om hvor dere finner golf som gir mest for pengene, og slipper bomkjøpene.

Apropos valuta for pengene: Å bo og spille på Golf Arabella gir virkelig god valuta. Siden de to hotellene og de tre banene eies av samme selskap, kan du finne noen fantastiske pakker. Det er et ganske eksklusivt produkt, men kommer du på riktig tid av året, får du utmerket valuta for pengene. Med to femstjerners hoteller og tre golfbaner kjeder du deg ikke. Og skulle du mot formodning trenge mer, er Palma bare en kort drosjetur unna.

De tre golfbanene er ganske forskjellige av karakter og gir utfordringer for golfere på alle nivåer.

Den eldste av de tre banene er Golf Son Vida, som åpnet allerede i 1964 som den aller første banen på øya. Banen har en klassisk layout, med smale fairways omgitt av gammel skog på de første tolv hullene. Banen er ikke særlig lang, og å slå rett er langt viktigere enn å slå langt. Prøver du å imponere spillepartnerne dine med lange drives, kommer du som oftest til å angre.

På hull 13 åpner banen seg, og du får fin utsikt over Sheraton Arabella og også over det splitter nye klubbhuset. Det siste er en betydelig forbedring fra det gamle klubbhuset, som ble revet i fjor. Nå kan du nyte en god, sen lunsj med utsikt over 18. hull, ganske fornøyd med at det er vennene dine og ikke du som sliter der ute på det ganske vriene avslutningshullet.

Den andre banen som ble bygd på Arabella, er Son Muntaner. Dette er klart den beste og mest krevende banen av de tre. Her må du være lang og rett fra tee hvis du vil score bra. Men er du midthandicapper, finnes det mange alternative veier, så lenge du spiller innenfor dine begrensninger. Prøver du for mange «helteslag», havner du i trøbbel.

Banen starter med et fint par 4 med dogleg høyre i nedoverbakke. Alle unntatt de verste slicerne bør klare seg fint. Men innspillet er vanskeligere, med vann som vokter greenen. Og vann er i spill på de fire første hullene.

Hull fem og seks har nylig fått en helt ny trasé. Det tidligere ganske lette par 3-hullet fem er nå en lang utfordring i oppoverbakke. Jeg savner det gamle hullet, og jeg savner utslaget fra en svært opphøyd tee på det gamle sjette hullet. Men banen er nok en større utfordring for proffene nå.

Etter at man har kommet tilbake til klubbhuset på niende, er tiende et lett par 4. Ellevte er nok et langt par 3, men med god plass til høyre for dem som vil legge opp.

Den virkelige utfordringen på de bakre ni starter på 15. hull, et par 5 der det er vanskelig å nå greenen på tre slag, selv for meg med hcp 9. Sekstende er et par 4 der det er like vanskelig å nå greenen på to. Syttende og attende er lettere, så lenge du holder ballen i spill, for det venter trøbbel hvis du havner utenfor fairway.

Klubbhuset på Son Muntaner har en fantastisk beliggenhet, med en solfylt terrasse med utsikt over greenene på niende og attende. Du gjør lurt i å tilbringe resten av ettermiddagen her. Det gjorde vi.

Den tredje banen, Son Quint, er den nyeste og letteste av de tre. Her er fairways bredere og hullene litt kortere. Hvem som helst kan nyte denne banen, men den kan likevel utfordre den bedre spilleren fra bakre tee. Det er også litt mindre folk her, så er du morgenfugl og spiller to sammen, kan du komme deg rundt banen og likevel rekke tilbake til hotellet til en sen frokost.

Så hvordan gikk det med oss? Vi kom på tredjeplass i konkurransen, så helt greit så tidlig i sesongen. Og som jeg sa tidligere, var det en vennskapelig konkurranse uten andre premier enn æren.

Den virkelige premien var å bli invitert til å delta i dette fantastiske arrangementet.

En helt spesiell takk til Christine Crespo for at hun organiserte arrangementet.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.