Dessverre tid for å forlate Skottland

Bo Sjosten

Oversatt av KI

Det er med tungt hjerte vi forlater Skottland og Carnoustie Country i dag. Det har vært en fantastisk uke på alle måter. Perfekt golf, perfekt vær, fine hoteller og noen enestående middager. Og et helt utmerket vertskap ved mangesidige Jane Taylor.

Det er alltid risikabelt å sammenligne og rangere baner, men hvis jeg ikke gjorde det, hvorfor skulle de da betale meg de store pengene (finnes det en sarkasme-emoji)? Så her kommer den, ukens rangering:

1. Carnoustie Championship Course. Carnoustie er i en klasse for seg, en enestående golfutfordring, kanskje den vanskeligste banen i hele Skottland, kombinert med enestående kvalitet helt ned i minste detalj. Si aldri, aldri nei til en runde golf her.

2. Panmure. Til tross for en noe svak åpning (men noen gode oppvarmingshull) og en svak avslutning er dette en bane jeg kunne spilt om og om igjen. Stor variasjon selv om du bare spilte den i sol og uten vind. Legg til litt vær, så byr Panmure på en ny bane hver gang du slår ut. Det klassiske klubbhuset er perfekt for å utveksle historier over en pint etter runden, bare husk å ta med jakke og slips.

3. Montrose. Tidens vinder og havets vinder gjør denne klassiske banen til en skikkelig leksjon i gammeldags linksgolf. Vi var heldige og fikk spille den i strålende sol, med panoramautsikt over både banen og den endeløse stranden nedenfor.

4. Monifieth. Som Panmure starter banen forsiktig med et par enkle par 4-hull, men så blir det interessant veldig fort, og særlig de siste ni byr på fin linksgolf med noen overraskelser. Noe uvanlig for en linksbane er fairways kantet med trær, men det bare forsterker landskapet og golfopplevelsen. En beskjeden bane, med en liten kiosklignende bu der du betaler greenfee, men banen var en sann fryd.

5. Scotscraig var litt både og. Ikke slik at den hadde noen dårlige hull, men den var egentlig to ulike baner i én. En tradisjonell linksopplevelse på de første ni og en parkbane på de siste ni. Mye tradisjon her, banen har tidligere vært kvalifiseringsbane til Open Championship. Du må ha med deg ditt beste spill helt fra start, for første hull er smalt og svært humpete, med et halvblindt slag inn mot greenen med mindre du slår virkelig langt.

Hva med Edzell?

Det er egentlig ikke rettferdig å ta med Edzell på denne listen, siden det er den eneste parkbanen vi spilte denne uken. Det er en fin bane, som blir enda bedre av et besøk i den enestående whisky-, gin-, vodka- og håndverksølbaren på Glenesk Hotel ved siden av. En bedre måte å se banen på er som nummer én blant parkbanene, og i tillegg et fint sted å dra hvis du har blitt slått ned av vær og vind på linksbanene ved kysten i noen dager, siden klimaet er mildere her et stykke inn i landet.