Monifieth Medal

Bo Sjosten

Oversatt av KI

Det er rart hvordan synet på en bane endrer seg etter hvert som man utvikler seg som golfer. «Flat og kjedelig, med tog» var slik golfpartneren min husket Monifieth fra sist hun spilte den, for ti år siden, da hun var nybegynner. Denne gangen har hun handicap 14, og hun ser helt annerledes på banen nå.

Slik det skal være. Monifieth Medal er en nydelig liten bane, noen kilometer sør for den mer kjente Carnoustie. Her, som på mange av banene i området, er det flere golfklubber som alle spiller på det samme området. Du betaler den beskjedne greenfeen i den lille starterbua, og så er det bare å sette i gang. Trenger du en golftralle, kan du leie en i proshopen like ved.

De første hullene går langs jernbanesporet og er rette og relativt brede, en fin oppvarmingsstrekning. Så begynner moroa.

På vei ut går flere av hullene langs sanddynene, den eneste beskyttelsen mot vinden. Med harde, humpete fairways er det avgjørende å vite hvor ballen skal lande, noe som bare blir vanskeligere i vind. På de fleste hullene har du god oversikt over fairway og green, men det finnes noen blinde utslag med overraskende søkk i fairway. På de blinde hullene må du stole på markeringene som viser linjen. I tillegg er det rikelig med potbunkere å hanskes med.

Greenene var i svært god stand, jevne og raske. Noen har flere nivåer, men de fleste er ganske flate og likevel ikke lette å lese. Erfaring er alfa og omega.

De siste ni ligger litt lenger inn i landet og er derfor bedre skjermet for vinden. Noen av hullene kunne til og med passert som parkbane, siden en del fairways er kantet med trær, uvanlig for en linksbane.

Monifieth Golf Links, Monifieth, Skottland — Den svært beskjedne starterbua

På området ligger også en annen bane, Ashludie med par 68.

Medal-banen ble først anlagt i 1845 av Alan Robertson og Alexander Pirie, og i 1880 ble den utvidet til dagens 18-hullsbane. Den har vært brukt som kvalifiseringsbane til Open Championship når Open har blitt spilt på nærliggende Carnoustie.

Vi så riktignok noen tog, men banen var verken kjedelig eller flat. Den var faktisk en av favorittene våre på denne turen, beskjeden, men utfordrende. Vi kommer garantert til å spille den igjen hvis vi får sjansen.