Golf i Belgia – på fairwayene i Flandern

Kaia Means

Oversatt av KI

Belgia er kanskje ikke det første man tenker på når noen sier «golfferie». Men etter en tur til Flandern begynner jeg å like de belgiske golfbanene nesten like godt som belgisk øl.

Tenk Belgia. Sjokolade, øl, eurokrater, Tintin og blåskjell, greit nok. Men golf? Tenk om igjen.

Selv om Belgia ligger ved et av Europas veikryss, står landet ikke på kartet til særlig mange golfere. Ikke ennå, i hvert fall. Men belgiske golfentusiaster kan bekrefte at det finnes mange grunner til å dra på golfferie til Belgia – ikke minst muligheten til å kombinere gledene i byer som Brussel og Antwerpen og mindre historiske byer som Leuven og Mechelen med de flotte banene regionen har å by på.

Vi startet Flandern-turen på Château du Lac, det elegante Martin’s Hotel & Spa ved Genval-sjøen, bare en halvtimes kjøretur fra Brussels Airport. (Er du lur, får du med deg køllene gratis, for eksempel med Brussels Airlines’ kupong for gratis golfbag. Husk å skrive den ut på forhånd.) Martin’s lokker golfere med en vellykket pakke, Martin’s Golf Pass (martinsgolfpass.com), der du bor og spiller og kan velge mellom ni hoteller og 19 av Belgias beste baner. Å slappe av i spaet ved den vakre sjøen er en perfekt opptakt til golfen.

En av fordelene med å utforske Belgia er at alt, hver dag, ligger nær der du var i går og dit du vil i morgen. Brussel er alltid lett å nå om kvelden.

Utsmykkede laugshus rundt Grand Place i Brussel, med mennesker i silhuett på brosteinen — Mellom rundene kan du se severdigheter som Grand Place i Brussel. Foto: Kaia Means

Kelner som serverer gjester på en tradisjonell trepanelt kafé med lysekroner i Brussel — Mellom rundene kan du se severdigheter som Grand Place i Brussel. Foto: Kaia Means

Greenkeeperne på Royal Waterloo holder mesterskapsbanen La Marache i perfekt stand. Foto: Kaia Means

Selv drar vi til Golfclub Kampenhout, en parkbane med par 72 som byr på rolige omgivelser i ganske flatt terreng, med majestetiske, gamle trær. Ta med mange baller, roughen er tøff, og ligger du ikke i den eller på fairwayen, ligger du sannsynligvis i vannet. Etter runden smaker vi for første gang det lyse belgiske ølet Leffe, som trøst for den dårlige scoren, og vi skjønner med en gang at det blir ukas faste drikk.

Fra fransiskanerkirke til hotell

Når vi sjekker inn på Martin’s Patershof i Mechelen, blir vi slått av arkitekturen rundt oss. Hotellet ligger i en restaurert fransiskanerkirke fra 1800-tallet. Folk kommer fra hele verden bare for å bo her (eller for å spise på restauranten), og det er lett å forstå hvorfor når man ser glassmaleriene og linjene fra kirkeskipet overalt i hotellet.

Keerbergen ligger under en halvtime unna. Den gammeldagse, jordnære og vakre klubben minner meg om hvorfor jeg begynte å spille golf. Banen er bare 5503 meter fra backtee og 4668 meter fra de fremste utslagene, så hvert hull gir gjennomsnittsgolferen en reell sjanse, samtidig som det byr på noen gode hindre. Parkbanen ligger på et område som er i minste laget for 18 hull, så det er tidvis litt trangt mellom hullene, og med sine 10 000 trær eller så kommer du garantert til å treffe et og annet. Men her har det vært spilt golf siden tidlig på 1960-tallet, så medlemmene vet hva de driver med. Siste hull er det mest minneverdige, et par 4 der fairwayen svinger rundt sjøen på venstre side, et klassisk hull der du må veie risiko mot belønning.

Millennium-utfordringen

Så bærer det av gårde til Millennium Golf i Limburg, et anlegg fra slutten av 1990-tallet bygget på det som en gang var en torvmyr. Banen snor seg rundt innsjøen Paalse, og mange av hullene har vannhindre. Et av de mest slående hullene kommer allerede på tredje (519 meter fra backtee) og kalles «Pebble Beach». Det er et par 5 med smal fairway og vann langs hele venstresiden, som ender ved en stor green forsvart av en stor bunker. På sjuende, åttende og niende er det vann i nesten alle retninger ballen kan tenkes å ville ta. Andre ni er ganske tørre fram til attende, en klassisk avslutning for denne typen bane, langs sjøen. Innspillet over vannet tar du på egen risiko.

I Leuven opplever vi enda en stilfull hotellrenovering, denne gangen av et gammelt kloster: Martin’s Klooster, innredet i en ren, moderne og tiltalende stil. Winge Golf like i nærheten er en bane der du gjerne tar golfbil, med mindre du prøver å gå ned i vekt og vil få opp pulsen i bakkene. Hvem skulle trodd at Belgia hadde så mange bakker? Banen krever presisjon, for skogen presser seg inn mot de smale fairwayene, og en ball i roughen er ofte tapt for godt. Når du passerer den siste bakketoppen og ser ut over sjøen mot det gamle klubbhuset på attende, gleder du deg garantert til en god Leffe på terrassen.

Golf du Bercuit er Robert Trent Jones Sr.s eneste bane i Belgia, og den er spesiell. Den ble åpnet i 1967 og ligger inne på den private Bercuit-eiendommen. Banen er kupert og hullene varierte, hvert og ett minneverdig. Femte hull, et par 3, er et pittoresk hull fra toppen av en skråning ned til en green med vann på tre sider. Du vet ikke helt om køllevalget var riktig før du ser ballen synke, svømme eller sprette. Bortsett fra den nesten latterlig bratte stigningen på trettende likte jeg alle hullene. Og etter runden var det fristende å ta en dukkert i bassenget ved klubbhuset.

Til slutt dro vi til prestisjetunge Royal Waterloo og banen La Marache, som ble tegnet av Fred Hawtree i 1960, og der sønnen Martin Hawtree har ledet endringene siden 2007. Den er jevnlig med på listene over Europas 100 beste baner og har vært vertskap for Belgian Open fem ganger mellom 1979 og 1991. Den ligger vakkert til i parklandskapet i Brabant Wallon, nær den berømte haugen Butte du Lion i Waterloo. Første ni er mer åpne, mens andre ni har hull som ligger skjermet i gammel skog.

Klubben har tre baner: den andre 18-hullsbanen heter Le Lion, og den tredje, en nihullsbane, Le Bois-Héros. Royal Waterloo er kanskje Belgias mest kjente golfmål, og en passende avslutning på en skikkelig golfturné. Det ble ikke noe slag ved Waterloo denne gangen, men vi følte oss likevel som seierherrer da vi kom hjem.