Små druer smaker mer – Golf i Estland

Bo Sjosten

Oversatt av KI

Golfturer går nesten alltid sørover, av naturlige grunner. Men denne uken drar vi i stedet østover, til det ganske ukjente golflandet Estland. Det viser seg å bli en fulltreffer.

Små druer gir ofte bedre viner. De som har vokst opp under tøffere forhold, blir til små, men svært smaksrike druer som igjen gir mer komplekse og smakfulle viner. Kanskje halter sammenligningen litt, men Estland minner meg om de små druene. Landet er lite, omtrent like stort som Danmark og med bare 1,3 millioner innbyggere, og antallet golfbaner er ikke stort. Men banene som finnes, er i likhet med de små druene svært smakfulle. Vi har bestemt oss for å teste et utvalg av de beste ~~vinene~~ banene i løpet av noen dager.

Tallinn

De fleste som reiser til Estland, kommer først til Tallinn, og det gjør også vi. Ettermiddagsflyet rekker knapt å lette før det er tid for å lande igjen, svært smidig. Og flyplassen i Tallinn er en del av smidigheten. Den er moderne med alle bekvemmeligheter, men samtidig så liten at du kommer deg fra gate til bagasje på et par minutter. Og avstanden til sentrum av Tallinn er så kort at du kan gå (men det anbefales ikke med golfbag), og en taxi tar bare noen minutter. Den som vil reise litt saktere, kan velge båt: Tallinks båt går hver kveld fra Stockholm og kommer frem om morgenen i god tid til å rekke en golfrunde samme dag. Også havnen ligger i gangavstand fra sentrum av Tallinn.

Det første som slår en når man kommer til Estland, er hvor moderne alt er. Den som aldri har vært i Estland, eller var der på 90-tallet, forbinder kanskje Estland med østblokken og hvordan det så ut under den sovjetiske okkupasjonen. Ingenting kunne vært lenger fra sannheten i dag. Estland har raskt blitt modernisert og er nå et av Europas ledende land, blant annet innen digitalisering. Alt kan gjøres på nett, inkludert å stemme. Det eneste som ikke kan gjøres via nettet, er å skille seg. Det føles tross alt ganske fornuftig.

Sentrum av Tallinn er en sjarmerende blanding av gammelt og nytt. Det finnes forretningskvartaler med moderne glasstårn som i mange andre storbyer, men i noe mindre skala. Samtidig har man beholdt hele den gamle bykjernen. Middelalderhistorien er godt bevart, men samtidig er det en by der folk bor og arbeider. Byen lever og er ikke, som mange andre steder, mer et museum enn en by. Kitschpregede turistbutikker mangler stort sett, i stedet finnes det mange små butikker som selger estiske spesialiteter som lin og rav.

Kulinariske overraskelser

Etter å ha sjekket inn på Hotel L’Embitu i den moderne delen av Tallinn var det tid for middag. Valget for kvelden ble NOA, i utkanten av byen. Restauranten ligger vakkert til ved vannet, med utsikt tilbake mot Tallinn og den nå moderne skylinen.

Maten, i likhet med miljøet og servicen, var utsøkt og langt over forventning. At det ikke ble så mange matbilder, sier mye om opplevelsen: det var så godt og vakkert at man rett og slett glemte å fotografere. Restaurantens Michelin-stjerne føles svært velfortjent. Sett av tre timer til middagen og bare nyt presentasjon, smak og utsikt.

NOA

Tid for golf

Først ut er Niitvälja, også kalt Tallinn Golf Club, som ligger rundt en halvtime vest for Tallinn ikke langt fra kysten. Niitvälja er den eldste banen i Estland, men siden det ikke fantes noen baner i det hele tatt i sovjettiden, føles den likevel ganske ny, åpnet for spill i 1994. Etter en rask oppvarming på rangen gikk vi ut for å spille.

Estland er et ganske flatt land, og det er også Niitvälja. Banen kjennetegnes av en blanding av eng og skog, med mange innslag av vann. De tre første hullene ligger i et åpent landskap, men vann kommer i spill med en gang, noe som gjør hullene mer interessante. Fra fjerde hull snur banen inn i skogen, og plutselig føles det som om vi har banen helt for oss selv når vi spiller i korridorer omgitt av furuskog. Skogen er absolutt et problem hvis man ikke holder seg på fairway, men undervegetasjonen er sparsom og godt ryddet, så man finner lett ballen og kan komme seg ut. Også skogshullene omkranses ofte av vann, for eksempel på hull 7, der man har et langt innspill med vann rett foran green. Det lange niende hullet tar oss over vann tilbake ut på åpen mark og til klubbhuset.

Niitvälja Golf Tallinn, Estland — Rader av trær mellom hullene

Etter pausen tar hull ti oss tilbake inn i skogen, ganske tett enkelte steder, men fortsatt med vann i spill mange steder. Det største vannet kommer vi til på hull 13, og hull 14 og 15 spilles begge langs vannet.

Hull 15 er banens vakreste og signaturhullet. Allerede på utslaget er vannet i spill, og fairwayen er smal som et nåløye akkurat i landingsområdet for gjennomsnittsgolferen. På andreslaget langs vannet gjelder det å legge seg i posisjon for innspillet, som går mot en øy-green i tillegg omgitt av noen bunkere. Et svært vakkert hull der plassering og nøyaktighet er avgjørende.

Alt i alt var banen en svært hyggelig opplevelse. Standarden var svært god, med fine, jevne greener og fairways i fin stand, til tross for en svært tørr vår og forsommer. Vi var imponert, særlig med tanke på de mange problemene banene rundt Stockholm (som ligger på samme breddegrad) har hatt i vår. Kanskje er en del av hemmeligheten gresset på greenene, creeping bentgrass, som er klart for spill så snart snøen har smeltet.

Banen var akkurat passe vanskelig. Definitivt mer en klubbane enn en mesterskapsbane, men likevel ikke uten utfordringer for den bedre spilleren.

Etter runden ble det lunsj i klubbhusets restaurant. Igjen imponerer både maten og servicen i det toppmoderne klubbhuset.

Ettermiddagen brukte vi på sightseeing i gamle Tallinn, et steinkast fra hotellet vårt. En halv dag er akkurat passe for å få med seg de mest berømte severdighetene.

Etter byvandringen var det tid for nok en Michelin-omtalt restaurant, denne gangen Restaurant 38. Kanskje høres jeg masete ut, men maten var også denne kvelden førsteklasses. En liten detalj jeg aldri har vært borti før, var de levende lysene, som når de smeltet, ga smørolje å smøre på brødet. Det føltes litt uvant å dyppe smørkniven ved siden av flammen i lyset, men smaken viste seg å være perfekt.

Pärnu neste

Morgentransferen sørover gjennom Estland til Pärnu gikk smidig. Hovedveiene i Estland er utmerkede, og vi tilbakela strekningen på rundt to timer, fremme i god tid til en formiddag på golfbanen.

Pärnu Bay Golf Links ligger, som man kan gjette, langs vannet, i dette tilfellet i den nordlige delen av Rigabukta. Rigabukta er et stort, åpent farvann, så banen er helt utsatt for sørvestlige vinder. Uten vind blir det ingen ekte linksgolf, og i dag fikk vi det vi ønsket oss.

Pärnu Bay er en ekte linksbane, helt bygget på sand. Allerede på første hull forstår man hva som gjelder. Bommer du på fairway, er du i sanden, eller for å være korrekt i et sandområde («waste area»), for all sand er klassifisert slik. Du får med andre ord grunne køllen i sanden, og du trenger teknisk sett ikke rake etter deg, selv om det selvsagt anbefales at du rydder opp etter deg. Dette gjelder også i «bunkerne» rundt green, alle er sandområder.

Noen nedklipte utslagssteder finnes ikke, heller ingen annen klippehøyde rundt fairways. Alt gress er klippet i fairwayhøyde, som på linksbaner er ganske kort. Det gjør det svært fleksibelt for greenkeeperen, siden man kan plassere utslagene der det passer best for dagens forhold. Blåser det mye motvind, kan man korrigere ved å flytte tee frem, og omvendt. Er det en proffturnering på gang, kan man enkelt gjøre banen en god del lengre.

Bommer du både på fairway og sand og havner i roughen, er det som regel ikke noe stort problem å finne ballen. Gresset er, som på mange linksbaner, riktignok høyt, men relativt glissent.

De første ni hullene strekker seg et stykke inn fra kysten, men vinden finner lett veien inn mellom de spredte, høye furutrærne som omkranser mange av hullene. Trærne er sjelden i spill, men er et vakkert innslag som bidrar til banens naturskjønnhet. Hull 7, 8 og 9 er de beste hullene, med lumskt plasserte fairwaybunkere og en del vann i spill, alt for å gjøre spillestrategi viktigere enn rå styrke.

Siden vi hadde startet tidlig og banen var glissent booket i dag, tok vi oss tid til lunsj sammen med den svenske klubbsjefen Peter Nyberg etter første ni. Peter fortalte om banens historie, tegnet av den finske golfarkitekten Lassi Pekka Tilander, finansiert av den svenske filtkongen Peter Hunt og åpnet i 2015, og om fremtiden: et nytt hotell på sju etasjer skal bygges, slik at man kan bo rett ved banen. Trenger jeg å nevne at maten også her var av første klasse?

På de siste ni tar hull 10, 11 og 12 oss lengst bort fra klubbhuset, til banens største vannhinder, et vakkert våtmarksområde med en kombinasjon av åpent vann og små øyer, alt bevart slik naturen skapte det.

Hull 13 er en par 4 som mange som slår noenlunde langt, kan nå. Mulig å nå, men ikke uten risiko, siden områdene rundt green heller betenkelig, og det er vanskelig å få ballen til å stoppe. Hull 14 er en kort par 3 som tar oss ut til kystlinjen, med en green omkranset av vann på begge sider og en godt plassert furu nær spillelinjen.

De fire avslutningshullene går alle helt ved kanten av Rigabukta, åpne for vær og vind fra sørvest, og for spektakulære solnedganger over havet.

Hull 15 og 16 er relativt korte par 4-hull, men med vann på begge sider kreves det presisjon i spillet. Hull 17 er en vakker par 3, med en vegg av høye furutrær rett bak green, en svært vakker innramming.

Avslutningshullet er en nesten 500 meter lang par 5. Begge sider av fairway er omkranset av sand fra tee til green. Venstresiden er furuskog, høyre side vann. Egentlig er det ikke et vanskelig hull, det ser smalere ut enn det er, men sand og vann spøker i hodet, og vinden gjør det vanskelig å velge linje. Og vil man nå green på to, er det et vanskelig hull som avgjør turneringer. Et utmerket avslutningshull, med en opphøyd green godt synlig fra klubbhusets terrasse. Når vi avslutter runden, føles det omtrent som etter en lang seiltur. Skikkelig forblåst, men fornøyd med det man har fått til.

Pärnu Bay Golf Links er virkelig en unik linksopplevelse i Nord-Europa. Vi kan ikke annet enn å anbefale ett (eller flere) besøk.

Pärnu – sommerbyen

Pärnu er Estlands sommerby, og det er her du vil bli sett om sommeren. En rolig og romantisk by, perfekt for spaserturer langs alleer omkranset av jugendhus, eller kanskje på den lange stranden med kritthvit sand. Men Pärnu er også berømt for noe annet, de mange spaanleggene, og det passet perfekt etter den forblåste golfrunden. Vi tok inn på Hotel Hedon, og en massasje i hotellets eget spa var akkurat det legen hadde foreskrevet. Vi ble ikke skuffet, de kan massasje her i Pärnu. Utvalget er stort, og kvaliteten er høy og jevn.

Etter golf og massasje var vi klare for middag. Ingen Michelin-restaurant denne dagen, men hva gjør vel det når man får et privat rom med egen kokk? Maten i Estland slutter aldri å overraske, og en hel kveld på Restaurant Villa Wesset i Pärnu bød på nok en perfekt matopplevelse.

Estonian Golf & Country Club

Sist ut på denne turen er den kanskje mest internasjonalt kjente av Estlands golfklubber, Estonian Golf and Country Club like øst for Tallinn. Banen er en park- og skogsbane som ligger i en skråning ned mot Finskebukta, nesten rett sør for Helsingfors på den andre siden av vannet. Banen er svært populær blant finner, med 6 000 finske greenfeegjester hvert år. Etter den korte turen fra Pärnu går vi rett ut på banen.

Første hull er vanskelig. En smal par 5 i nedoverbakke, som i tillegg heller mot skogen på høyre side, gjør det vanskelig å finne ut hvilken linje man skal velge. Når man først kommer ned mot green, åpner hullet seg, og man forstår bedre hvordan man burde ha siktet. Studer baneguiden nøye, og spør gjerne starteren om råd.

Hull to og tre tar oss gjennom skogen ned mot stranden ved Finskebukta, der banen åpner seg og blir mer av en seaside-bane. Det lange par 4-hullet som følger, er klassifisert som banens vanskeligste, med vann i spill og utsatt for nordavind.

Hull 6 og 7 spilles frem og tilbake sentralt på banen, omgitt av skog og med store sandområder som skiller fairwayene. Hull åtte og ni tar oss i oppoverbakke, omgitt av skogpartier, tilbake til klubbhuset.

De siste ni begynner med en kort par 3, og de neste hullene tar oss igjen gjennom skogen ned til de åpne områdene langs vannet. Når du har hullet ut på 14, kommer du til en lang, smal hengebro over elven Jägala. Men slapp av, du trenger ikke krysse broen.

Hull 15 er banens lengste og nest vanskeligste hull. Det er også hullet som ligger nærmest Finskebukta, og det har i tillegg vann på venstre side. Når det blåser nordvestlig, er det en virkelig utfordring. Hull 16, 17 og 18 tar oss igjen gjennom skogen opp til klubbhuset. Avslutningshullet er langt, over 500 meter fra bakre tee, og i tillegg kraftig i oppoverbakke. Et godt avslutningshull, med greenen rett nedenfor klubbhuset.

Store deler av banen spilles omgitt av skog, og man får gjerne et behagelig inntrykk av å være alene på banen. Men de åpne hullene langs vannet rister raskt av seg den følelsen. De er de mest utfordrende og kanskje de beste hullene på banen.

Etter runden spiste vi lunsj i klubbhuset. Restaurant Da Vinci er kanskje den mest eksklusive av golfrestaurantene vi besøkte på denne turen. Maten og servicen var utmerket, det samme var utsikten. Vel verdt et besøk, også for ikke-golfere.

Positive overraskelser

Oppsummert kan man konstatere at Estland virkelig leverer. Nærheten til Skandinavia gjør at svært lite tid går bort på reisen frem og tilbake, og man rekker mye golf på bare noen dager. Tallinn er en kompakt by med både havn og flyplass i praksis midt i byen. Man bor alltid sentralt, og det er kort vei til alt. I tillegg til golf finnes det mye annet å utforske for den som vil, og den som bare vil slappe av etter golfen, kan nyte spa av første klasse.

Av de tre klubbene var det Niitvälja som overrasket mest. Vi visste fra før at Estonian og særlig Pärnu Bay var toppbaner, men Niitvälja steg virkelig i aktelse med en bane i svært fin stand. Klubbsjef Aivar Riimets har satset hardt på å heve kvaliteten på banen, og han har virkelig lykkes. Ambisjonsnivået er høyt, neste mål er å bli en av Europas toppbaner, og han er godt på vei.

Men den kanskje aller største overraskelsen på turen var maten. Middagene vi spiste i Tallinn og Pärnu, var virkelig i verdensklasse, og lunsjene som ble servert på golfklubbene, var perfekt tilberedt og som skapt for sultne golfere. Estland har virkelig blitt et matland å regne med. God golf og mat i toppklasse, hva mer kan en golfer ønske seg?

Planlegging og lenker

Turen vi gjorde, kan lett gjennomføres på en langhelg:

Dag 1: Kom til Tallinn med morgenflyet (eller ta båten fra Stockholm kvelden før, bilen kan være med om du vil). Spill Niitvälja om ettermiddagen, byvandring og middag i Tallinn om kvelden
Dag 2: Transfer til Pärnu med bil eller buss. Spill Pärnu Bay Golf Links og tilbring ettermiddagen/kvelden med spa eller sightseeing
Dag 3: Tilbake til Tallinn og spill Estonian Golf and Country Club. Lunsj på klubben og så ettermiddagsflyet (eller kveldsbåten) hjem