May the force be with us
Oversatt av KI
Det er dag to på linksgolfekspedisjonen vår, og vi skal enda lenger nord og i tillegg bytte land. Kanskje også galakse?
Etter en solid irsk frokost er det tid for å dra nordover. Riktignok spilte vi langs Irlands nordkyst i går, men det går faktisk an å komme seg enda lenger nord på halvøya Inishowen. Men først må vi krysse grensen mellom Nord-Irland og Irland.
Det er vanskelig å forestille seg en mer udramatisk grensepassering. Det finnes faktisk ingen synlig grense i det hele tatt. Det eneste man merker, er at fartsskiltene nå er i km/t og bensinprisene i euro. Vi kan bare håpe at det fortsetter slik etter brexit, men det er en annen (trist) historie.
Veien vi kjører på nå, er starten på Wild Atlantic Way, en rute med svært dramatisk utsikt som strekker seg langs hele Irlands vestkyst. Egentlig er det ikke én vei, men mer en rute man kan følge for å se det vakreste det vestlige Irland har å by på. Mange kommer til Irland bare for å se utsikten langs kystveien. For oss golfere er det en fantastisk bonus i tillegg til linksgolfen vi er her for. Og noen av severdighetene rekker vi nok.
Etter knapt en time har vi kommet så langt nord man kan komme på Wild Atlantic Way. Akkurat i svingen der veien snur sørover, ligger innkjørselen til Irlands nordligste golfklubb, Ballyliffin Golf Club.
Ballyliffin er et av de absolutte høydepunktene på en tur full av høydepunkter. Her finnes to fantastiske golfbaner, Glashedy Links og Old Course.
Det er egentlig ganske usannsynlig å finne to så fine baner her oppe i det nordvestligste hjørnet av Irland. County Donegal er et av de fattigste områdene i hele Irland. Og ganske riktig fantes det lenge ingen ordentlig golfbane i dette området. Men det fantes rikelig med land som egnet seg for golf, og det ble spilt golf, om enn under enklere forhold med et blikkskur som klubbhus.
Men tidlig på 1970-tallet fikk man skrapt sammen litt penger, kjøpte 400 acres (160 hektar) land og planla en golfbane, og i 1973 åpnet Ballyliffin Golf Club med sin 18-hullsbane i tradisjonell linksstil.
Men historien slutter ikke der. På 1990-tallet bestemte staten seg for å satse på golfturisme, og plutselig fantes det penger. Først tenkte man å modernisere den eksisterende banen, men da banedesigneren Pat Ruddy (som også har tegnet sin helt egen bane, European Club) fikk øye på de perfekte omgivelsene, overtalte han medlemmene til å la ham tegne en ny 18-hullsbane. Resultatet ble langt over forventning: en av Irlands beste baner, Glashedy Links.
Dette sier Pat Ruddy selv om banen og «the golden triangle»: «It is my thinking that anyone can detect a buried elephant but that it is so easy to miss a buried insect. The golfer with bad nerves and poor eyes, certainly with a strong cross-wind added, is fodder to the course designer.» Og han fortsetter: «Add in a few other elements such as deep bunkers, steep slopes for the wayward golfer, uphill and downhill stances on the fairways and life is never dull in this place.» Nå forstår man hvordan han tenker, men hjelper det? Nei, man må spille mange runder her før man kan regne med å spille på handicapet sitt.
Så hvorfor heter dette innlegget «May the force be with us»? Fordi scener fra Star Wars: The Last Jedi ble filmet på Malin Head, Irlands nordligste punkt, like i nærheten her på Inishowen. Men selvsagt også fordi man virkelig trenger kraften på denne vanskelige banen.
Alla inlägg i serien från Irland
Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.
