Lev to ganger – Golf på Costa Brava

Oversatt av KI

«Lev to ganger» er det offisielle slagordet til turistmyndighetene på Costa Brava. Tanken er at du på Costa Brava ikke trenger å velge bort én opplevelse for en annen, du kan få alt. Vi bestemte oss for å prøve å leve to ganger i en uke.

Som golfere var den første opplevelsen vår selvfølgelig golf. Vi har vært på Costa Brava før og spilt baner som Camiral (PGA Catalunya), Platja de Pals og Emporda, alle flotte baner i nærheten av Girona. Men drar du bare litt lenger nord, finner du to toppanlegg som ligger rett foran nesen på deg, Torremirona og Perelada, og det var dit vi skulle denne gangen.

Ankomst til Barcelona

Gruppen vår hadde deltakere fra hele Europa (og til og med én fra Australia), og det, sammen med et lite bagasjeuhell, gjorde at vi kom sent av gårde fra flyplassen i Barcelona. Men da vi først var i gang, gikk den 90 minutter lange transferen til Torremirona helt greit. Da vi kom fram til klubbhuset, ble det fort klart hva ukens andre opplevelse skulle bli: mat. Klubbsjef Kilian Archelaguet bød på en nydelig lunsj på klubbhusterrassen med utsikt over banen og greenene på tiende og attende hullet, med Pyreneene i bakgrunnen. For en utsikt!

Etter en lang lunsj og litt utpakking hadde vi fortsatt noen timer med dagslys igjen, så vi gikk selvfølgelig til rangen. Der tok klubbens pro imot oss og tok seg tid til å analysere svingene våre én etter én, og vi fikk nyttige råd før neste dags runde.

Kvelden ble selvfølgelig avsluttet med enda mer mat. Torremirona har et utmerket klubbhus med spisesaler for både enkle og mer formelle middager, og vi ble servert en fin treretters middag.

Golf på Torremirona

Neste morgen våknet vi til en varm og solrik dag, selv om det nesten var midten av november. Klimaet på Costa Brava minner om klimaet på den franske Rivieraen og er perfekt for golf sent på høsten eller tidlig på våren.

Torremirona har en 18-hullsbane, par 72, og første hullet, et par 4 i svak motbakke, starter rett utenfor klubbhuset. Et fint og ukomplisert hull som gir deg en følelse av hva som venter. En god følelse.

De første hullene går i svak motbakke mellom trærne, helt til du kommer ut i et åpnere parti fra fjerde hullet. Der finner du også det første vannet, en dam som omgir greenen på det korte par 3-hullet nummer fem, et veldig fint, men lumskt lite hull. Vann er også i spill på sjette og sjuende hullet. Sjueren er et par 4 med utslag over vann og flere bunkere i landingsområdet, og innspillet går over en grøft ned mot en godt forsvart green. Et veldig fint hull.

Siste ni starter like nedenfor klubbhuset med et kort par 3 med litt vann ved greenen. Den største utfordringen her er å vite at alle golferne som spiser og drikker på klubbhusterrassen, ser hvert eneste slag.

Resten av hullene på siste ni spilles på ganske flatt terreng. Hullene er omkranset av trær, men som regel finner du ballen lett. Det er mange bunkere, og det er de som står for mesteparten av vanskelighetsgraden, dessverre noen ganger på grunn av dårlig vedlikehold. Greenene er derimot godt vedlikeholdt og rettferdige, og roughen holdes fin og kort, så det er sjelden noe problem å finne ballen hvis du skulle havne litt ut.

Alt i alt syntes vi banen var morsom å spille og passe utfordrende for golfere på alle nivåer. Absolutt verdt å spille flere ganger.

Etter runden var det selvfølgelig tid for mer mat. Jeg trodde ikke jeg ville klare mer etter de to store måltidene dagen før, men der tok jeg feil. Torremirona overgikk seg selv nok en gang med enda en gourmetopplevelse.

Dalí-museet

Glade og fornøyde etter golf og en lang lunsj dro vi videre til vår tredje opplevelse: Dalí-museet i nabobyen Figueres, bare et kvarters kjøretur fra Torremirona Golf.

Å gå inn på museet føltes som å tre inn i hodet til Salvador Dalí. Allerede da vi nærmet oss bygningen, avslørte den surrealistiske fasaden, kronet med kjempestore egg og forgylte statuer, at dette ikke skulle bli noe vanlig museumsbesøk. Bygningen i Dalís hjemby var en gang byens teater, men han gjorde den om til en eneste stor fremvisning av livsverket sitt. Inne var vi omgitt av en enorm samling malerier, skulpturer og merkelige installasjoner, som alle viser Dalís ville fantasi og enestående ferdigheter.

Da vi gikk rundt i museet med guiden vår, føltes det som å bevege seg gjennom en drøm, der virkelighet og fantasi fløt sammen. Fra det berømte Mae West-rommet til Regntaksien bød hvert hjørne på en ny overraskelse som utfordret måten man ser verden på. Det er lett å forstå hvorfor Dalís teatermuseum regnes som en av verdens største surrealistiske opplevelser. Besøket føltes som en sjelden invitasjon inn i Dalís kreative univers, og jeg gikk derfra med større forståelse for kunsten hans og hans herlig bisarre måte å tenke på. Museet er et must hvis du er i området, også om du ikke er spesielt kunstinteressert. Dette museet er for alle.

Tilbake på Torremirona ventet enda en gourmetmiddag. Alt dette snakket om mat kan høres ensformig og kjedelig ut, men tro meg, det er ingenting kjedelig med disse måltidene. Hvert eneste ett er et mesterverk som jeg som skribent ikke klarer å beskrive.

Etter middagen samlet vi oss rundt pianoet i salongen i klubbhuset. Vi var så heldige å ha både en musiker og en dyktig sanger i gruppen, og med de to i spissen stemte vi andre i, så vi nesten skremte bort en gjeng italienske golfere. Men alt endte godt, og vi gikk og la oss glade og fornøyde.

Morgen i Besalú

Neste morgen forlot vi Torremirona og kjørte til Besalú, en liten middelalderlandsby i Garrotxa, omtrent et kvarter vest for Torremirona. Da vi nærmet oss, fanget steinbroen over elven blikket vårt. Det føltes som å gå tilbake i tid.

Vi bestemte oss for å se landsbyen til fots og startet i det jødiske kvarteret. De smale smugene og de gamle steinhusene gjorde det lett å se for seg hvordan livet kan ha vært for flere hundre år siden. Vi stoppet ved mikven, det rituelle badet, som er et av de best bevarte i Spania. Det var interessant å se hvor mye av områdets historie som er bevart.

Etterpå besøkte vi kirken Sant Pere på hovedtorget. Kirken var enkel, men imponerende, og det var godt å gå inn og få et stille øyeblikk. Da vi kom ut, hadde torget begynt å våkne. Noen satt og drakk kaffe på kafeene rundt, og landsbyen våknet sakte til liv.

Resten av formiddagen ruslet vi rundt i gatene og stakk innom små butikker og bortgjemte hjørner. Ingen hast, bare tid til å ta det hele inn. Før vi kjørte videre, tok vi en rask kaffe og nøt utsikten over broen en siste gang.

Besalú er et av de stedene som er lette å utforske uten noen plan. Det passer perfekt for en rolig formiddag med spaserturer og en dæsj historie.

Videre til Perelada

Fra Besalú var det bare en kort kjøretur til Perelada, der første stopp var vingården og restauranten El Celler 1923. Under lunsjen fortalte Vanessa Petit, kommunikasjonssjef i Group Perelada, om familien bak Perelada, og det er en interessant historie som handler om mer enn vin.

Slottet i Perelada har en lang historie som går tilbake til 1300-tallet. Det ble opprinnelig bygget av visegrevene av Rocabertí og har blitt bygget om flere ganger gjennom århundrene. I 1285 ble den opprinnelige borgen ødelagt i en konflikt med Frankrike, og det nåværende slottet ble da bygget utenfor bymuren.

I 1923 ble slottet kjøpt av Miguel Mateu Pla, som blåste nytt liv i vintradisjonen og la grunnlaget for det som skulle bli en kjent vingård. Han grunnla Vinos y Cavas Castillo Perelada, som forener moderne teknologi og tradisjonelle metoder for å lage viner som uttrykker det særegne ved jordsmonnet og vinstokkene i Empordà.

Vinproduksjonen i Perelada går tilbake til minst 1300-tallet. Historiske dokumenter i slottets bibliotek viser at karmelittmunker laget vin i klosterkjellerne på den tiden og forsynte grevskapet Perelada med vin fra de lokale vingårdene. Under de neste generasjonene, særlig under Arturo Suqué og kona Carmen Mateu, ble vingården forandret fra grunnen av og ble internasjonal, og i dag regnes Castillo Perelada blant Spanias mest anerkjente vinhus. I mai 2022 åpnet vingården et toppmoderne anlegg med vekt på bærekraft og effektivitet.

I dag er slottet i Perelada ikke bare et symbol på regionens middelalderarv, men også et kulturelt samlingspunkt, med arrangementer som Perelada Castle Festival, en internasjonalt kjent festival som ble startet av Arturo Suqué og Carmen Mateu. Slottets arkitektur, med den befestede østfløyen og to imponerende tårn, vitner om stedets historiske betydning i Empordà. I slottskomplekset finner du en gotisk klostergang, et bibliotek med rundt 80 000 bind og et vinmuseum som viser vinens historie i regionen. Dit gikk vi på omvisning etter lunsjen. Jeg lar bildene fortelle om den flotte omvisningen. Ikke gå glipp av den hvis du er i Perelada.

Etter slottsbesøket spaserte vi tilbake til vingården for en guidet tur. Omvisningen i Perelada var en perfekt blanding av tradisjon og moderne design. Det nye anlegget, ferdig i 2022, er stilrent og glir rett inn i landskapet, et vakkert stykke arkitektur. Da vi gikk gjennom produksjonen, var det tydelig hvor mye omtanke som legges i hver del av prosessen. Fra vinmarkene til fatkjellerne føltes alt presist og gjennomtenkt.

Et av høydepunktene var å se hvordan vingården forener innovasjon og bærekraft. Den er den første i Europa med LEED® Gold-sertifisering, og det merkes virkelig i detaljene.

Turen endte i deres private smakerom, der vi fikk smake noen av de beste vinene deres. Stjernen var Perelada 1923, uten tvil den beste vinen jeg har smakt på lenge. Hvis du er i området, er vingården i Perelada absolutt verdt et besøk. Vinen, arkitekturen og historien utgjør en helhet som er vanskelig å slå.

Vi dro tilbake til klubbhuset og hotellet for å slappe av en stund før enda en utmerket middag, denne gangen Menu Sentis på L’Olivera by Paco Pérez på hotellet.

Tid for golf

Etter frokostbuffeten på hotellet gikk vi til rangen for å varme opp. Rangen har to etasjer, så du kan velge mellom å slå fra matter under tak hvis været er dårlig, eller nyte utsikten (og lengre drives) fra øverste etasje.

Peralada Golf Club har eksistert siden 1993, og selv om det ikke er den mest krevende banen i Catalonia, byr den på en morsom og trivelig runde med nok variasjon til å holde interessen oppe. Jeg hadde ventet meg en flat bane, men den viste seg å være moderat kupert, med slake skråninger som gjør spillet passe komplisert uten at det blir for krevende.

Noen hull skiller seg ut og blir sittende i minnet, og banen føles naturlig og følger landskapet godt. Fairways er brede og tilgivende, noe som gir en avslappet runde, men det er likevel nok hindre og vanskelige greener til at du må holde konsentrasjonen.

Hull 2 (par 4, 393 meter): Banens vanskeligste hull. Utslaget er krevende med out of bounds til venstre og en liten skog til høyre. Greenen er i tillegg forsvart av to store bunkere, så hullet er en skikkelig utfordring for alle spillere.

Hull 5 (par 4, 360 meter): Et av de tøffeste hullene på banen. En dogleg venstre og den ikoniske korkeiken som vokser midt i fairway, krever et utslag der det er alt eller ingenting. Greenen er forsvart av en bunker til venstre.

Hull 9 (par 3, 168 meter): En stor dam omgir greenen til høyre og bak, og en bunker forsvarer forkanten. Når regionens berømte tramontana-vind blåser, kan du måtte ta en trekølle fra tee.

Hull 16 (par 4, 384 meter): Et tøft par 4 med et hinder som går langs hele venstre side av fairway og krysser den omtrent 80 meter fra greenen, og mellom hinderet og greenen ligger en stor dam.

Hull 18 (par 3, 214 meter): Det siste hullet har en spektakulær tee på en øy i en innsjø. Den brede greenen har to tydelige platåer og er forsvart av to bunkere, så det kreves presisjon for å avslutte runden godt.

Banen var i omtrent samme stand som Torremirona, litt tørr enkelte steder og med harde, steinete bunkere, men alt i alt føltes Peralada litt mer velholdt. Er du ute etter en avslappet, men engasjerende golfopplevelse, passer Peralada utmerket. Bølgende fairways, vakker utsikt og noen morsomme utfordringer gir en hyggelig dag på banen.

Etter runden sammenlignet vi inntrykk over tapaslunsj i klubbhuset. Ettermiddagen var fri, så jeg gikk til spaet for å lade opp før middagen. Hotellets spa har alt du kan ønske deg, blant annet innendørs- og utendørsbasseng, boblebad, badstue og flere massasjerom.

Middag på slottet

Den siste kvelden i Perelada kledde vi oss opp og gikk til slottsrestauranten på middag. Selv om vi allerede har regnet maten som en av Costa Brava-opplevelsene våre, må middagen på slottet i Perelada telle som en egen opplevelse. Dette er rett og slett mat på et annet nivå.

Middagen på restauranten i slottet var ikke bare et måltid, det var en opplevelse. Vi satte oss til bords for en middag på 13 retter, og fra første bit var det klart at dette var noe spesielt. Hver rett var et lite kunstverk, der lokale råvarer ble kombinert med kreative påfunn som holdt oss i spenning før neste rett.

Kvelden startet med noen små smaksbiter, elegante og fulle av smak, til et glass frisk cava fra vingården i Perelada. Rett etter rett kom på bordet, og vi smakte alt fra fersk sjømat til fyldig, langtidsstekt kjøtt, alt vakkert anrettet og med dristige, men balanserte smaker. Et av høydepunktene var en signaturrett med trøffel som nesten smeltet i munnen.

Da vi kom til desserten, som faktisk var en rekke små, forseggjorte søtsaker, var vi helt mette, men hadde likevel lyst på én bit til. Hele opplevelsen føltes intim og luksuriøs, og slottets varme, elegante atmosfære gjorde kvelden magisk.

Å ja, jeg holdt på å glemme osten.

Hvis du noen gang havner i Perelada, ikke gå glipp av middagen på slottet. Det er mer enn bare god mat, det er et måltid du husker lenge etter at det siste glasset vin er skjenket.

Bør du bestille en golftur til Costa Brava?

Klarte vi så å «leve to ganger»? Vi verken windsurfet, sto på ski eller klatret i fjell, men vi fikk likevel oppleve overraskende mye på denne korte turen til Costa Brava.

Slik kommer du deg dit

Det enkleste er å fly til Girona, men det er ikke så mange flyavganger dit. Nest best er flyplassen i Barcelona. Fra Barcelona tar det omtrent halvannen time å kjøre til Costa Brava, avhengig av trafikken. Du kan leie bil og kjøre selv eller bestille transfer. Golfklubbene i området kan hjelpe deg med å ordne det som en del av en golfpakke.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.