Golf i Bulgaria – en golfnasjon under oppbygging

Oversatt av KI

Golf er fortsatt en ung sport i Bulgaria, og mye er fremdeles under oppbygging. Vi tok en langhelg der for å se hvor langt landet har kommet siden den beskjedne starten rundt årtusenskiftet.

Rundt Sofia

Foreløpig finnes det bare sju baner i landet, samlet i to områder: en gruppe ved Svartehavskysten og en rundt Sofia og i innlandet. Vi fløy til Sofia for å spille banene i den andre gruppen.

Vi landet tidlig på ettermiddagen og kjørte rett til St Sofia Golf Club, bare et steinkast fra flyplassen. St Sofia er landets eldste bane og ble grunnlagt for 20 år siden.

Det var tidlig i sesongen og ganske rolig på klubben, men anlegget var fint og proshopen godt utstyrt med alt man kan trenge, også leiekøller for dem som ikke har med seg egne.

Banen er tegnet av Paul McGinley, og jeg synes han har gjort en god jobb, tatt i betraktning at terrenget er ganske flatt. Fairways var fine og brede og hullene godt lagt ut, særlig par 3-hullene. Siden sesongen nettopp hadde startet, var roughen ganske lang og vanskelig å komme seg ut av, men fairways var som sagt stort sett brede, så man burde ikke havne i roughen særlig ofte. St Sofia er en fin introduksjon til bulgarsk golf og absolutt verdt et stopp hvis du flyr til Sofia.

Nattliv i Sofia

Det var midt i mai, og solen gikk ikke ned før klokka ni om kvelden, så etter innsjekkingen på det staselige Sofia Balkan Hotel hadde vi god tid til å utforske sentrum. Vi gikk rundt på egen hånd langs de brede bulevardene og forbi monumentale bygninger som Nasjonalmuseet og katedralen.

Vi ble overrasket over hvor mye uteliv det var en helt vanlig torsdag midt i mai. Det er mange barer for tørste golfere og et godt utvalg av restauranter, fra eksklusive Wine Restaurant til mer avslappede Happy Bar and Restaurant. Noe for enhver smak og lommebok. Prisene i Bulgaria er blant de laveste i Europa, og den lokale rødvinen er ganske god. Det samme er ølet.

Pravets

Neste morgen kjørte vi til Pravets Resort, omtrent en time nordvest for Sofia. Anlegget er mye mer enn en golfbane, med fotballbaner, tennis og mange andre sports- og fritidsaktiviteter. Midtpunktet er et stort Hyatt Regency-hotell. Franchisetakeren for de sju Hyatt-hotellene i Bulgaria er visstnok født i Pravets, og det forklarer det enorme hotellet på et sted som ved første øyekast virker lite sannsynlig.

Rett foran hotellet ligger en innsjø, og på den andre siden av sjøen, ved foten av en fjellkjede, ligger 18-hullsbanen.

Det er en parkbane med litt vann her og der, men stort sett er vannet ikke i spill, det gjør bare banen vakrere. Banen var i god stand, om enn litt våt. Ikke så rart, siden det hadde regnet mer dagene før besøket vårt enn på lenge. Greenene var i svært god stand med en stimp på rundt 9 eller 10, en god utfordring, men på ingen måte umulig. Når man først hadde skjønt at alt heller fra fjellet ned mot sjøen, ble det håndterbart.

Signaturhullet er åttende hullet, der du slår ned mot en øy-green med hotellet og sjøen i bakgrunnen. Et vakkert hull, og ikke særlig vanskelig til å være et øyhull, siden greenen er veldig stor.

De fleste spillere bør trives på denne banen, og for langtslående så back tee ut til å by på nok motstand, særlig på sjuende hullet, der utslaget i motbakke må gjennom en svært smal åpning mellom trærne.

Golf er fortsatt en eksklusiv sport i Bulgaria, med under 3000 golfere i hele landet, så klubbhusene er påkostede, med førsteklasses restauranter og barer. Pravets var intet unntak.

Pirin Golf Course

Etter runden på Pravets kjørte vi sørover til skistedet Bansko, to timer sør for Sofia.

Bansko har lenge vært kjent for de gode alpinbakkene. De av dere som er gamle nok, husker kanskje Alberto Tomba som suste ned bakkene og tok enda et av sine mange trofeer.

Men vi var her for å spille golf. Pirin Golf Course, ved foten av fjellene like utenfor byen, er tegnet av Ian Woosnam og åpnet i 2009.

Banen er vakker, og de snødekte fjellene rundt er det perfekte bakteppet. Opplevelsen blir nesten fredfull. Helt til du begynner å spille, vel å merke.

Den første dagen vår var det en medlemsturnering, og de var så vennlige å la oss være med. Turneringen ble imidlertid spilt fra back tee, og det var en tøff utfordring.

Woosnam har gjort en utmerket jobb med å tegne en turneringsbane, og de fleste hullene, om ikke alle, er svært godt utformet og vakre. Dessverre gjør det banen ganske vanskelig å spille, særlig fra back tee. Legg til en våt vår som hadde fått gresset i roughen til å gro vilt, og du har en bane som rett og slett er for vanskelig for en gjennomsnittsspiller. Det var nesten umulig å finne ballen i roughen, og når du først fant den, gjorde det våte gresset det svært vanskelig å komme seg ut. Havnet du i roughen, tapte du nesten automatisk et slag, med mindre du var en svært god spiller.

Dette kan være midlertidig. Etter det vi hørte, begynte de å klippe roughen dagen etter at vi reiste, og hvis de får den ned til en rimelig lengde, med en første og en andre klippesone, blir banen en fryd å spille, særlig hvis du flytter fram en tee eller to.

Bortsett fra den lange roughen var banen i utmerket stand, tatt i betraktning årstiden og det kraftige regnet før besøket vårt. Fairways var mye tørrere og bedre drenert enn på banene dagen før, og greenene var i utmerket stand.

Blant hullene som skilte seg ut, var tredje hullet, et par 3 i nedoverbakke med vann foran greenen. En liten foss, noen små, tradisjonelle gårdshus ved dammen og fjellene i bakgrunnen gjorde det til et fantastisk hull.

Signaturhullet er femtende hullet, også det et par 3, med en innsjø til venstre. Bak greenen har du fin utsikt over landsbyen og fjellene, som du ser på toppbildet.

På attende hullet, og på et par andre hull, har Woosnam latt roughen gå tvers over fairway. Første gang du spiller banen, aner du ikke at det er slik, og etter min mening blir du urettferdig straffet.

Alt i alt er dette en utmerket bane. Hvis de klipper roughen ordentlig og kanskje fjerner roughen som krysser fairways, er dette en bane vi gjerne anbefaler. Men ikke regn med en god score første gang. Vi spilte banen en gang til fra en tee lenger fram, og scorene ble dramatisk bedre når vi kjente banen og slo kortere, men rettere drives.

Landsbyen ved banen

Ved siden av golfbanen ligger en landsby som minner mest om et skisted. Husene er bygget i tre og ser ut som de er hentet fra en alpelandsby i Østerrike. De fleste husene er leiligheter, men det finnes også et fullservicehotell, og det var der vi bodde. Hotellet hadde innendørs- og utendørsbasseng og et spa med alt du kan tenke deg. Selv om du ikke spiller golf, kan du komme hit bare for spaet og kanskje litt fjellvandring.

Landsbyen er bilfri og har en sentral gågate med butikker og restauranter. Hotellpakken vår var all inclusive, og det gjaldt ikke bare mat og drikke på hotellet, men også på alle de andre restaurantene, også den utmerkede restauranten i klubbhuset.

På ski

Skisesongen og golfsesongen overlapper med omtrent en måned. Kommer du i mars eller april, er det ofte mulig å kombinere golf og alpint. Med det i tankene kjørte vi inn til Bansko for å se oss om.

Dessverre var skisesongen over i midten av mai, og gondolen til toppen var stengt. Vi kjørte likevel opp til bunnstasjonen og afterski-stedene. Det lå fortsatt litt snø igjen i bakkene. Det høyeste punktet ligger på rundt 2600 meter (bunnstasjonen ligger på 900 meter, samme høyde som golfbanen). Der ble vi møtt av ingen ringere enn Batman, utkledd og klar for å stå på ski.

Etter besøket i bakkene kjørte vi ned til Bansko igjen og ruslet rundt. Også her er mye rettet mot skiløpere, men det er likevel en hyggelig by å se seg om i. Ikke gå glipp av kirken med det vakre treinteriøret.

Bør du spille golf i Bulgaria?

Som vi skrev innledningsvis, er golfen i Bulgaria fortsatt under oppbygging. Men de har allerede kommet langt. Vi har tidligere besøkt noen av banene ved Svartehavskysten, og nå som vi også har sett noen av banene i innlandet, kan vi bare oppfordre dere til å reise dit og se selv. Har dere tid, så prøv både kystbanene og innlandsbanene, for opplevelsen er ganske forskjellig. Begge områdene byr på utmerket golf til svært rimelige priser.

Verdt en egen omtale

Noe av det beste med en golftur er at man får nye venner. På denne turen traff jeg Esa Mäkinen fra Finland for første gang. Det viste seg at han hadde noe spesielt å feire da vi var på Pirin: Det var hans golfbane nummer 1300. Det er i seg selv et imponerende tall, men enda mer imponerende er antallet land han har spilt golf i: 190!

(England, Skottland og Wales teller som egne land, det samme gjør enkelte territorier som Fransk Guyana, så det finnes totalt rundt 210 land å spille i, pluss minus noen.)

Esa begynte å spille ganske sent, som 26-åring. Alt var ganske vanlig fram til en dag i 1993, da han på et fly fra Hongkong begynte å sammenligne tall med en av sine gode venner, og fra da av var «kappløpet» i gang. De to begynte å sende postkort til hverandre fra golfturer, og den eneste teksten på kortene var to tall: antall baner og antall land.

Resten er historie, og den skrives fortsatt. Konkurransen var i gang. Noen ganger reiste de sammen, som da de spilte i alle de 50 delstatene i USA (på to turer), andre ganger hver for seg. Dessverre kan ikke Esas venn spille lenger, men Esa fortsetter jakten. Målet er å spille i 200 land. I år planlegger han å legge til fem land til, blant annet Gambia, Liberia, Sierra Leone og Elfenbenskysten, og da gjenstår bare fem land før han når målet. Planen er å nå det i 2025.

Jeg spurte Esa hvilke land det hadde vært vanskeligst å få spille i, og svaret overrasket meg: Venezuela og Ecuador. Golfklubbene der er rett og slett svært private, og det er vanskelig å bli invitert. Men Esa klarte det, selvfølgelig. Jeg hadde trodd at land som Bhutan ville være vanskeligere, men det var visstnok lettere (om enn ikke lett) å ordne.

Selv er jeg en ivrig golfer, og da vi forlot Sofia sent på ettermiddagen, hadde jeg allerede bestilt starttid på hjemmebanen min neste morgen. Jeg spurte Esa når han skulle spille neste runde, og han svarte at han hadde starttid klokka 9.30 i morgen tidlig. I San Marino. Land nummer 191.

(Oppdatering: Ved utgangen av 2024 hadde Esa lagt til fem land til og var oppe i 195 land og 1324 spilte baner.)

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.