Det har gått mer enn 40 år siden Ryder Cup sist ble arrangert I Skottland. Det som kanskje ikke alle vet, er at Ryder Cup hadde sitt utspring i en turnering som fant sted i 1921 hos årets vert, Gleneagles. Da var ikke hotellet bygget, og spillerne måtte bo i jernbanevogner.
Det var Caledonia Railway Company som utviklet hele konseptet Gleneagles for å fylle togene sine med gjester som de kunne pleie etter alle kunstens regler ved et resort på landet – i et hotell som de også eide.
De bygde først banen og Gleneagles Station. For å lokke dem dit, holdt det ikke bare med det vakre landskapet i Perthshire, inngangen til the Highlands. Golfbaner måtte til. Så de gikk til den legendariske skotske golferen og golfarkitekten James Braid, og han tegnet opp to baner: King’s Course og Queen’s Course. King’s Course åpnet i 1919, og to år senere ble det arrangert turneringen ’International Challenge’ på eiendommen, finansiert av det amerikanske bladet Golf Illustrated. Dette var første gang et amerikansk golflag dro til Storbritannia for å konkurrere med et britisk lag. Kjente spillere som Walter Hagen og Harry Vardon deltok.
Ryder Cup historie
Dette regnes ikke som Ryder Cup. Men det var her Ryder Cup hadde sitt utspring. Fire år senere, i 1925, var det nemlig revansjoppgjør i International Challenge på Wentworth i England. Der var det en forretningsmann fra St Albans i England blant gjestene. Han lot seg begeistre, og bestemte seg for å kjøpe et gulltrofé, som han da donerte til arrangørene. Han het Samuel Ryder. Resten er historie. Første Ryder Cup match gikk av stabelen på Worcester Country Club i Massachusetts.
Gleneagles-hotellet sto ferdig i 1924 og ble lansert som ’the Rivieria in the Highlands’ og ’verdens åttende under.’ Begge golfbanene var av ypperste klasse.
I årenes løp har Gleneagles hatt en del store arrangement, som blant annet G8-konferensen i 2005, da George W. Bush og Vladimir Putin med flere kom sammen for å drøfte verdensproblemene.
Og nå er det – sett med en golfers øyne – noe enda viktigere: Ryder Cup. Men hva slags bane spiller de på? Jo, den tredje banen. Jack Nicklaus designet banen som åpnet i 1993 under navnet Monarch’s Course. Den har alltid kommet i skyggen av de to fantastiske James Braid-banene. Monarch’s ligger på flatere terreng, som ikke er så velegnet til morsomme golfhull som det kuperte terrenget lenger opp i bakken.
I 2001 ble banen gjort om og omdøpt til PGA Centenary. Fordelen denne banen hadde for store turneringer var spesielt to ting: lengde nok til å utfordre dagens langtslående proffer og massevis av plass rundt hullene for publikum.
Nå har Nicklaus også gjort en del endringer til PGA Centenary Course, for å gjøre den mer spennende for matchplay. Den er nå 6671m fra bakerste tee, noe som kvalifiserer den som lengste innlandsbane i Skottland. Den har fem forskjellige vann og 84 bunkere.
Det er spesielt det 18. hullet (par 5) som har sett mest endringer. Teestedet er 2,5 meter høyere enn tidligere, slik at man ser fairwayen mye bedre. Hullet er 469m langt. Fra 100m inn er alt omgjort. Greenen beskyttes nå av et bunkerkompleks som kommer til å skape masse underholding for Ryder Cup-skarene når spillerne prøver å komme inn på to slag.
PGA Centenary banen er dagens stjerne, og ’alle’ som besøker Gleneagles vil spille den. Men hvis du vil oppleve noe virkelig morsomt, pass på å spille både King’s Course og Queen’s Course. Du kommer ikke til å angre.
Linker:
rydercup.com