Det eneste jeg visste om Myrtle Beach før jeg ankom for en ukes golf, var at proen min her i Norge eier et feriehus der. Under vintermånedene spiller han golf hver dag, så mye hjertet hans ønsker. Hvorfor Myrtle Beach? «Du må se selv», sa han.
Det finnes ikke så mange steder i verden hvor golfere som meg og deg får føle oss normale. I det minste, så normale som mulig. Jeg husker første gang jeg dro til St Andrews i Skottland og forundret meg over golfens inngroede tilstedeværelse i dagliglivet. De lokale pubene dekket sine vegger og tak med golfmemorabilia og seter hadde plaketter tilført langvarige caddies på Old Course. Du kunne sitte og se på folk – uunngåelig gikk noen nonchalant forbi med en golfbag over skulderen, på vei til første tee. Ingen ville løfte et øyenbryn. Det er den type atmosfære som får deg til å føle som om du har kommet hjem.
Myrtle Beach, South Carolina, er Golf Town, U.S.A. – et sted hvor hver golfer i verden, uansett talent, bakgrunn, språk eller sosial status, kan finne et sted å nyte sin lidenskap. På kjøreturen inn fra flyplassen til hotellet vårt på Grande Dunes kunne vi se bevisene umiddelbart. Det er mange blomstrende inngangspartier til forskjellige golfresorts, det er gigantiske butikkfronter i kjøpesentrene – ikke bare overdimensjonerte Golfsmiths og Dick’s Sporting Goods, men også en PGA Tour Superstore og en stor låvelignende bygning med et enkelt skilt over døren som beskriver hva det handler om: «Golfsko.» Det er blinkende neonskilt som annonserer en Robert Trent Jones-bane, Waterway Hills, hvor golfere parkerer på parkeringsplassen ved Highway 17 og tar en gondoltur over Intracoastal Waterway med sine klubber for å komme til klubbhuset og første tee.
Hundre baner
Med 100 baner å velge mellom i det større området – på alle prisnivåer og alle nivåer av eksklusivitet – kan det ta år før du føler at du har lært å kjenne noen av dem godt nok.
For en rolig setting med mye dyreliv, prøv TPC Myrtle Beach, en Tom Fazio-designet bane i Murrells Inlet, satt i en skog av høye furu og med ville kalkoner, hackspetter og buskhalet vaskebjørn-ekorn. Vi ble fortalt at kalkonene var i parringssesong, og å være forsiktige da de kunne være litt territorielle – men de plaget oss ikke i det hele tatt.
Banen har en god blanding av lange og korte hull, med dype og vanskelige bunkere og masse vannhindringer for å fange hvert miss-slag. Resortet var vertskap for Senior Tour Championship i 2000, da Tom Watson tok trofeet.
For en golfopplevelse du aldri glemmer, dra til Barefoot Golf Resort. Det har fire baner, designet av Davis Love III, Pete Dye, Greg Norman og Tom Fazio. Alle åpnet samme dag i april 2000.
Alle banene bortsett fra Dye Course deler ett klubbhus – de tre banene stråler ut i det vannrike landskapet derfra. Vi spilte Love Course, som har blitt rangert av Golf Digest som den beste offentlige banen i Myrtle Beach, og med god grunn.
Fairwayene er sjenerøse, men greenene er godt forsvart med bunkere og mye vann. Det sies at hans inspirasjon for banen kom fra North Carolinas berømte bane, Pinehurst #2. En overbevisende «ruin» (gjenskapt) av en plantasje setter scenen rundt 4. til 6. hullene. Det virker som om par eller til og med birdies alltid er fristende nære, men farer lurer i form av Intracoastal Waterway, langfingrede bunkere og vanskelige greener som vil bringe deg tilbake til virkeligheten.
Grand Strands eldste baner
Hvis du ønsker historie og tradisjon, har du masse av det på baner som Pine Lakes, «The Granddaddy» (åpnet i 1927) eller berømte Dunes Golf & Beach Club, en vidunderlig Robert Trent Jones Sr.-design fra 1948, en tidligere senior tour og U.S. Women’s Open vertskap.
Den mest berømte strekken av hull på Dunes Club kalles «Alligator Alley» – starter på 11. Klimaks er par-fem 13., kalt «Waterloo», som spilles rundt Lake Singleton i en «u»-form. Det er et vakkert hull, gjort enda mer dramatisk av alligatorene (noen store) som liker å ligge i solen ved kanten av fairwayen for å forstyrre approach-slaget ditt.
Greenene var gode på alle banene vi spilte, spesielt på Dunes Club, hvor de var faste og meget raske.
Myrtle Beach handler om golf, og også om å være sosial – gå til fantastiske restauranter (prøv trendy Aspen Grille for fin mat) og suge opp atmosfæren. På den brusende New York Prime steakhouse hørte vi biter av samtale fra et nabobord: «Alt kom ned til puttingen hans», sa en av guttene, mens en annen lanserte inn på en regelovertramp. Dette er den typen sted jeg liker.
På den store pro-am holdt på Barefoot Resorts Dye Course, «Monday After the Masters» fikk jeg den samme sterke følelsen av slektskap med mine medgolfere. Den lokale helten, Dustin Johnson, hadde bommet cuttet på Masters, men kompenserte for det med sin tilstedeværelse på MAM. På konserten om kvelden tok golfrock-stjernen Darius Rucker (av Hootie & the Blowfish) Dustin opp på scenen for å synge med på en countrylåt, og konserthallen gikk vill. Tenk deg det, en golfer som ikke kan synge, som river ned huset! Dette er Myrtle Beach – hvor golfere også er mennesker. Og noen av dem er til og med rock’n’roll-stjerner.
Ressurser:
golfholiday.com
marinainnatgrandedunes.com
thedunesclub.net
tpcmyrtlebeach.com
barefootgolf.com
pinelakes.com
