Historikeren som gravde i The Valley of Sin

Oversatt av KI

På den berømte Jigger Inn ved golfens hjem møtte vi klodens hotteste golfhistoriker: Roger McStravick, iren i St Andrews. Boken hans, «St Andrews in the Footsteps of Old Tom Morris», har skapt store bølger i golflitteraturen og høstet massevis av ros for grundig research, fengslende fortellerkunst og en forbløffende presentasjon av historiske golfbilder som aldri er vist før.

Roger McStravick har nylig fått det amerikanske golfforbundet USGAs bokpris Herbert Warren Wind for 2016, som blant annet innebar en tur til Augusta under Masters. Nå er han tilbake i St Andrews for å fortsette med livslidenskapen sin (eller en av dem): å grave fram nytt stoff om golfens legender og fortelle historiene deres.

I «St Andrews in the Footsteps of Old Tom Morris» (fås hos thegolfbookshop.com) viser McStravick fram den berømte skotske byen som kalles golfens hjem, med vekt på gatene, bygningene og de dramatiske, rørende og inspirerende historiene om byens innbyggere gjennom tidene. Selvsagt er det mye stoff om Old Tom Morris og sønnen hans, firedobbelt Open-vinner Young Tom Morris, som døde bare 24 år gammel.

Men boken handler egentlig ikke om Old Tom. Den vekker et helt galleri av mennesker til live, med massevis av sidehistorier og minidramaer: fra Maria Stuart (kanskje den første kvinnen som ble hekta på golf) til golfstørrelser som havnet på fattighus og til slutt ble kastet i umerkede graver. Noe av stoffet er helt nytt og skriver faktisk golfhistorien om, for eksempel det nye lyset som kastes over det kanskje ikke så stormfulle forholdet mellom Old Tom og mentoren hans, Allan Robertson, og historien om hvordan og når den første greenen på Old Course ble anlagt.

GTJ: Hvorfor har ikke verden sett så mange av disse historiske bildene før?

RM: St Andrews er fantastisk, og arkivene her er enestående, hos R&A, St Andrews Preservation Trust og University of St Andrews. Det finnes så mye materiale, ikke bare fotoarkiver, men også annet materiale, manuskripter, originale kvitteringer og gamle dokumenter. Jeg tror fortsatt det er massevis igjen å hente fram.

GTJ: Så det kommer et bind to?

RM: Kanskje, en dag. Det jeg sannsynligvis kommer til å gjøre, er å konsentrere meg om visse epoker i St Andrews’ historie, som kaninkrigene, da de nesten mistet linksbanen til kaninene tidlig på 1800-tallet. Men min neste bok blir «The History of Golf», i samme stil som «Footsteps», med mange vakre bilder.

GTJ: En av favorittdelene mine er forklaringen på alle navnene på Old Course, på hull, bunkere og så videre. Krevde det mye research?

RM: Det gjorde det, og det å finne de riktige svarene også. Mye av det som hadde stått på trykk, stemte ikke. Ett eksempel er bunkeren The Principal’s Nose. Mange sa at rektoren ved universitetet hadde en veldig stor nese. Sannheten er at han hadde et hus i South Street med en veranda som stakk ut i gata. Da Sir Hugh Lyon Playfair ryddet opp i St Andrews, ville han ha brede bulevarder og rette linjer. Så han kuttet i praksis av «rektorens nese», altså rektorens veranda. Det er derfra navnet kommer. De viktorianske caddiene hadde et briljant talent for å finne på navn. Ta for eksempel bunkerne på niende hull. Paul Kruger var en av lederne i boerkrigen. Så bunkerne på niende ble «Kruger» og «Kruger’s Wife». Men det var en bitteliten en også, og den ble kalt «Kruger’s Mistress». Det var en viktoriansk måte å gi Kruger et spark på. Det er som Valley of Sin, et så flott navn. De hadde virkelig sans for dramatikk, noe vi ikke ser ut til å ha i dag, eller er redde for å bruke.

GTJ: Du har blitt nominert til og har fått så mange priser, sist nominasjonen til Cross Sports Book of the Year i kategorien beste illustrerte bok. Og du dro selvsagt til Augusta etter å ha fått USGAs Herbert Warren Wind-pris, oppkalt etter en av tidenes største golfskribenter.

RM: Å vinne USGA-prisen har vært fantastisk. Boken blir nå utviklet til film, en kanadisk-britisk samproduksjon. Vi har laget et første manus. Den skal handle om St Andrews med flere historier som går gjennom den, og Tom Morris og Allan Robertson er en av dem. Ideen er «Ildvogner» for golf.

GTJ: Er boken din for golfhistorienerder?

RM: Vet du, jeg tror ikke det. Den appellerer absolutt til golfhistorienerder, men jeg ville gjøre den tilgjengelig med interessante historier. En av de fineste komplimentene jeg har fått, kom fra Louise Topping, som eier en bokhandel i St Andrews. Hun sa: «Jeg ville bare sitte og lese den med en kopp kaffe. Den er så vakker.» Og hun har ikke den minste interesse for golf.

GTJ: Prins Andrew leste manuset før boken kom ut og skrev på grunnlag av det forordet til boken, som han kalte «fascinerende». Da boken kom ut, fikk den lovord fra alle slags kritikere og anmeldere. Du må ha fått så mange komplimenter …

RM: Ja. Ett kom fra Peter Crabtree, som var medforfatter av «Tom Morris of St Andrews, The Colossus of Golf». Han fortalte at han leste boken min fra perm til perm, at han bare hadde ti sider igjen, og at han gruet seg til å bli ferdig. Jeg har fått e-poster fra folk over hele verden.

GTJ: Du er irsk. Er du akseptert som en ekte lokal i St Andrews, eller er du en utenforstående?

RM: Jeg tror man må ha bodd her i tre generasjoner.

GTJ: Og du har ikke bodd her i tre generasjoner ennå?

RM: Nei. Så jeg er ingen St Andrean. Men dette er det varmeste, vennligste, mest strålende og støttende stedet man kan tenke seg. Det er fantastisk, og jeg elsker det.

Om The Jigger Inn

The Jigger Inn ved 17. hull på St Andrews Old Course er en av golfverdenens mest ikoniske puber. Bygningen, som er gjenkjennelig fra så mange bilder fra Open Championship, er fra 1850-tallet, da den var stasjonsmesterens bolig. Jernbanestasjonen ble revet på 1960-tallet, og Old Course Hotel ble bygd på tomten. I dag eier og driver Old Course Hotel The Jigger Inn. Open-vinnere i St Andrews er kjent for å ha holdt minneverdige, spontane fester på Jigger. Interiøret er fullt av både golfmemorabilia og golfere som nyter en pint eller to med skotsk øl.

Denne artikkelen av Kaia Means ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.