Golf nord for polarsirkelen i Nord-Norge

Bo Sjosten

Oversatt av KI

«Første hull hos oss er kåret til det vakreste åpningshullet i hele Norge», skryter vår norske golfpartner Johnny Bolle. Men nordmenn skryter ikke, påpeker han. «Selv om vi kanskje påvirket avstemningen en liten smule da vi mobiliserte alle medlemmene våre til å stemme.»

Men det er ingen tvil om at det er vakkert. Fantastisk vakkert.

Vi er på Skjomen Golfpark, like utenfor Narvik på norskekysten, en vakker høstdag i slutten av september. Det er vanskelig å fatte at vi er godt nord for polarsirkelen, rundt fire breddegrader lenger nord enn Fairbanks i Alaska. Solen skinner, og gradestokken har krøpet over +10, enda varmere i solen. Det lange ullundertøyet var definitivt en dårlig idé.

Det viser seg at Skjomen-fjorden har sitt eget mikroklima, og det er ofte et par grader varmere her enn i Narvik. Og Narvik har på sin side et mildt klima takket være Golfstrømmen, som fører varmt vann fra Mexicogolfen opp langs kysten. Klimaet er så gunstig at Skjomen-banen som regel åpner for spill i begynnelsen av mai, til tross for at den er verdens nordligste 18-hullsbane.

Johnny Bolle er daglig leder på Skjomen, og han spiller med oss i dag. Etter en kort forelesning om farene som lurer på «det vakreste åpningshullet i Norge», slår han en perfekt drive som ser ut til å seile helt til svenskegrensen, som skimtes i det fjerne.

Skjomen Golfpark ligger i en dal langs Lakseelva, omgitt av snødekte fjell på begge sider. Vi jobber oss sakte frem til hull 5, der utsikten over golfbanen er på sitt beste, virkelig spektakulær. Men det som dominerer synsfeltet for gjennomsnittsgolferen, er Almåslagunen, vannet langt der nede som skiller oss fra fairwayens trygghet. Men alt går bra, nok en bogey. Johnny noterer stille at han leder med ett slag.

På hull 10, Sauhølla, en kort par 3, stikker greenen ut i Lakseelva. Etter at vi har hullet ut, får vi en utfordring fra Johnny: slå en ball over elva og treff den loddrette granittveggen over tregrensen på den andre siden. Det viser seg å være mye vanskeligere enn det ser ut. Alle feiler.

Vinden tiltar og blir en faktor man må ta med i beregningen. Det er nesten helt vindstille på banen, men ti meter opp, over tretoppene, blåser en jevn vind nedover dalen. Man fristes til å holde ballen lavt for å unngå vinden og slå mellom de spredte furutrærne, men man blir alltid straffet for den strategien.

På hull 15, en par 4 dogleg venstre, får jeg et tips fra Johnny: man kan kutte over furutrærne og forkorte hullet betydelig. Det han glemmer å nevne, er at ballen må fly 250 meter. Jeg treffer tretoppene. Johnnys ledelse øker litt.

De siste hullene spilles langs elva. To vriene hull med mye vann i spill, noe vi blir brutalt minnet på. Johnny overlever mirakuløst, til tross for at han treffer noen trær.

Når vi er ferdige på 18, summerer Johnny scoren og løfter begge armene i en seiersgest. For første gang skjønner vi at dette har vært en konkurranse hele veien, Norge mot de internasjonale.

Videre til Nordens Paris

I Nord-Norge er det langt mellom byene, og veiene er svært svingete, noe som gjør bilreiser litt tidkrevende. Alle de større byene har flyplass, så det er mye enklere å fly fra by til by. Men den aller beste måten å se Norge på, er med båt.

Hurtigruten har seilt langs norskekysten i over hundre år, fra Bergen i sør til Kirkenes i nord, nær grensen mot Russland. Rundturen tar 11 dager, og det går ett skip hver dag. Det gjør det mulig å gå i land hvor som helst langs ruten for en dag eller to, og så bare hoppe på neste skip og fortsette. Skipene er i dag mer som cruiseskip, med god innkvartering og utmerket mat. De er mer som flytende hoteller for kysteventyret ditt.

Vi ville lenger nord, så etter golfrunden i Narvik hoppet vi på Hurtigruten mot Tromsø, 400 km nord for polarsirkelen. Tromsø er Norges åttende største by og er kjent som «Nordens Paris», et navn byen fikk fordi rike pelshandlere kjøpte dyre antrekk til elskerinnene sine på 1800-tallet.

Tromsø ligger på en øy, forbundet med fastlandet med en imponerende bro. Det er litt kaldere enn i Narvik, og det kommer også mye mer snø om vinteren. Om sommeren har Tromsø sol døgnet rundt, midnattssol, fra 21. mai til 21. juli, og det blir ikke mørkt fra slutten av april til midten av august. Om vinteren ser man derimot ikke solen på to hele måneder, mørketiden, men det er ikke helt svart, heller et blålig lys på dagtid, og man kan ofte oppleve nordlyset, aurora borealis.

Tromsø er en universitetsby og har et uteliv som bærer preg av det. Barene, pubene og nattklubbene har plass til over 20 000 gjester, noe som betyr at en tredjedel av befolkningen i Tromsø kan feste samtidig.

Tromsø har en rekke «verdens nordligste»: universitet, planetarium, akvarium, botanisk hage, moské og våre favoritter, bryggeri og golfbane.

L. Macks Bryggeri

Macks Bryggeri feiret 125-årsjubileum i 2002. Grunnlagt av Ludwig Markus Mack, av tysk avstamning, har bryggeriet vokst til å bli Tromsøs største arbeidsgiver.

I dag produserer Mack 16 ulike øltyper. Av de opprinnelige finnes fortsatt Mack Pilsner, Bayerøl, Bokøl og Vørterøl. I dag finnes det også et mikrobryggeri.

I 1928 ble det åpnet en ølhall ved siden av bryggeriet. Ølhallen ble snart et møtested for fiskere, fangstfolk, bønder og byfolk, på den tiden helt uten koner og kjærester. Ølhallen har blitt en av Tromsøs mest populære turistattraksjoner, og i dag er også kvinner velkomne. Et must for ølelskere.

Fra ølhallen kan du bli med på en omvisning i det gamle bryggeriet klokken 15.30, mandag til fredag. Selve ølhallen stenger klokken 17, men som nevnt finnes det mange andre barer i byen. En som er verdt å nevne, er Skybar på SAS Radisson-hotellet, med en fantastisk utsikt over Tromsø og fastlandet. Og er du glad i kjøtt, ikke gå glipp av Big Horn Steak House, definitivt det beste steakhouse nord for polarsirkelen, godt nok til å hevde seg mot mange restauranter i Texas.

Verdens nordligste golfbane

Rundt 45 minutter fra byen finner du Tromsø Golfklubb, verdens nordligste 18-hullsbane. Men vent, var ikke Skjomen Golfpark den nordligste? Jo, frem til Tromsø åpnet i 2002. Skiltene står fortsatt oppe på Skjomen. Så hvis du spilte på Skjomen før 2002, har du da spilt verdens nordligste golfbane? Kanskje et spørsmål for Guinness rekordbok.

Golfopplevelsen på Tromsø Golfklubb er helt annerledes enn på Skjomen. Her er klimaet annerledes, kaldere og mer utsatt for vind. Banen åpner som regel ikke før i slutten av juni, to måneder senere enn Skjomen. Men utsikten er like storslått. Høye, snødekte fjell, Lyngsalpene, omgir banen på tre sider, og den fjerde siden grenser mot en vakker fjord. En svært verdifull bane for naturelskeren.

Selve banen er ganske flat. Det er først på de siste hullene at landskapet begynner å bølge seg. Det er for det meste en skogsbane, men trærne er små, så resultatet blir en blanding av skogs- og parkbane. Roughen består av lyng og tyttebærbusker, så det er relativt lett å finne ballen, men ganske vanskelig å slå den ut. Da vi spilte i september, var greenene ikke i beste stand, dette er et tøft klima for greenkeeperen.

Midnattssolen er rikelig også her, og vil du spille ved midnatt før 18-hullsbanen åpner, finnes det en nihullsbane med greener av kunstgress.

Flere baner

Har du litt mer tid, kan vi også foreslå to baner til: Lofoten Golf Links og Harstad Golfklubb. Begge er nihullsbaner, og Lofoten skal etter planen åpne ytterligere ni hull i år.

Lofoten Golf Links ligger i Lofoten, enda et anløpssted for Hurtigruten. Også de tilbyr midnattssolgolf og understreker at man kan spille 144 hull i døgnet mellom mai og juli. Vårt forslag: ta en pause fra golfen og nyt øyene. De er utrolig vakre.

Harstad Golf ligger like utenfor Narvik og er lett å nå med taxi fra byen. Banen ligger vakkert til langs vannet, med mange fairways som heller kraftig mot havet.