Det er thaiveien som gjelder
Oversatt av KI
«Ta det med ro», sa dansken. Vi ventet på starttidene våre på Palm Hills i Hua Hin i Thailand. «Slapp av. Alt ordner seg. Dette er Thailand.» Han bestilte et par Singha-øl til oss. Jeg trodde ham ikke helt. «Feilen» på startlisten for Thailand Golf Travel Market viste seg ikke å være noen feil. Noen av oss ble med vilje sendt ut i femballer. «Dette er ikke golf», klaget jeg.
Sist jeg spilte en femball, var for noen år siden på Gullane i Skottland. Vi var en gjeng på fire roughutsatte skandinaver da vi fikk øye på en ensom golfer som tålmodig ventet på teen bak oss. Vi vinket ham gjennom, men han virket nølende til å storme forbi oss mens vi kjempet i Gullanes straffesystem, den legghøye roughen. Han satte ned farten for å tilfredsstille sin morbide nysgjerrighet og endte med å henge fast i gruppen vår de tre siste, pinlige hullene. Jeg trodde femballen var en kuriositet jeg aldri skulle oppleve igjen.
Men så kom Thailand. Det du trodde du visste om livet og universet, gjelder ikke her. Ta ølet, for eksempel. Ikke bli overrasket om du får øl med is. Bare drikk det, is og alt. Det er overraskende forfriskende!
Tilbake på Palm Hills ga dansken meg en isøl. «Husk», sa han, «i Thailand har de ‹halfway houses› hvert tredje hull! Bare følg strømmen.»
Golf i Thailand krever litt tilvenning. Jeg mener ikke banene. De fleste holder toppklasse med upåklagelige fairways og greener. Men det er hele pakken rundt golfen i Thailand man må venne seg til. Det begynner med caddiene.
Slik fungerer det. På de fleste baner er caddie obligatorisk, og det er nesten alltid kvinner med enstavelsesnavn. Mine het Nuch, Na, Nok og Noi. Noen av dem er rene genier til å gi deg riktig kølle og særlig til å lese greenene. Andre, tja … Min erfaring er at jo eldre caddien er, desto bedre. Dessverre får man som regel ikke velge, bare hvis man ringer på forhånd og ber om en caddie man allerede kjenner. På stedet er det tilfeldig, slik er reglene.
Noen thailendere er så glade i caddier at de synes det er litt gjerrig å ha bare én. I deres verden er tre caddier mer normalt. Én som kjører bilen, én som gir råd og én som holder paraplyen for å skygge arbeidsgiveren sin for den tropiske solen. Og hvorfor ikke legge til et par forecaddier? Disse golferne, som regel thailandske forretningsmenn, har også en tendens til å overdrive antallet medspillere. Det er der femballene kommer inn. På enkelte thailandske baner er til og med seksballer tillatt!
Og når man har fem eller seks spillere, hver med tre eller flere caddier, kan du tenke deg at hele følget av spillere og hjelpere kan se ut som en liten hær som tar seg fram over banen. Det er et syn for guder.
Nå tenker du kanskje at det ville ta hele dagen for en slik gruppe å spille 18 hull. Det stemmer ikke alltid. Noen ganger tar det bare en halv dag. Det viser seg at etikettereglene er tilpasset Thailands kulturelle spilleforhold. På mange baner er det malt en sirkel rundt hullet i en bestemt avstand, og enhver putt innenfor streken er automatisk «gitt». Det setter fart på puttingen. Og det er ikke uvanlig i Thailand at en spiller i en femball forlater greenen, går videre til neste hull og slår ut mens de andre fortsatt putter. Til slutt, siden «halfway houses» kommer hvert tredje hull, hender det at femballene blir distrahert av flytende gleder. Setter de seg ned etter seks hull med en flaske bourbon, blir raskere spillere sluppet gjennom på null komma niks.
Så ja, «slapp av» var det beste rådet dansken kunne gitt meg. I Thailand pleier ting å ordne seg. Det gjorde de.
Morsomt nok, etter aldri å ha hørt om bevisste femballer i hele min golfkarriere, fortalte en mangeårig innbygger i Palm Springs i California meg forrige uke at femballer er vanlige der også. «Hvordan takler dere det?» spurte jeg forbløffet. Han så bare motløs ut. Jeg følte med ham. Det finnes noen golfregler som aldri bør brytes, i hvert fall ikke utenfor Thailand.
Denne artikkelen av Kaia Means ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.
