Carne Golf Links – Ved verdens ende
Oversatt av KI
På en road trip som har tatt oss stadig lenger bort fra sivilisasjonen, drar vi nå helt ut i ødemarka, så langt vest som vi kan komme. Målet er Carne Golf Links i Belmullet.
Landskapet som møter oss, er nesten utrolig vakkert. Hadde det ikke vært så grønt, kunne man tro at man var på månen. Eddie Hackett må ha blitt overlykkelig da han så ut over landskapet han fikk til rådighet for det som skulle bli hans siste og, etter hans eget utsagn, beste golfbane. Dette fra en mann som har designet baner som Ballyliffin og Waterville.
Som vi har sett tidligere på turen, for eksempel på Enniscrone og Donegal, foretrekker Hackett på klassisk vis å følge naturen og ikke rydde og «shape» for mye. «I find that nature is the best architect . . . I try to dress up what the Good Lord provides», som han selv har sagt. Det gjør at banen føles svært naturlig, som om man spiller på urørt mark der man bare har klippet gresset litt.
Det er totalt 27 hull på Carne Golf Links: 18 hull på den opprinnelige Hackett Course fra 1993 og 9 hull på den nyere Kilmore Course, som åpnet i 2013. Hackett-banen har to sløyfer på ni hull som tar deg tilbake til klubbhuset, så vil man, kan man kombinere banene og for eksempel spille siste ni på Hackett etterfulgt av Kilmore, en kombinasjon vi kan anbefale hvis man ikke har tid til å spille alle 27 hullene (som vi selvsagt fremfor alt anbefaler, ja nesten krever, når du nå har tatt deg helt hit til verdens ende).
Vi satser på det siste alternativet og går ut som en toball for å rekke alle 27 hullene. Selv om det er helg, er banen relativt tom nå i mai. Vi er, som sagt, langt fra sivilisasjonen, og været kan være tøft, men vi har flaks: solen skinner på oss, og vinden er til å leve med. «A wee breeze», som de sier her ute når det blåser kuling.
De første ni på Hackett spilles på litt flatere terreng, relativt sett. For ingenting er helt flatt, alle hull heller til en eller annen side, fairway er hard, og ballene spretter litt som de vil. Ekte linksgolf, med andre ord. Innimellom kommer vi inn blant sanddynene, der greenene ofte ligger skjermet, og man kan hvile fra vinden. De to beste hullene er de to siste, åtte og ni. Hull åtte, en par 4, spilles helst langs høyre kant for å få god oversikt over greenområdet. Kanskje må du likevel gå litt frem for å se hvor greenen ligger, i noe som nesten ser ut som et amfiteater av høye sanddyner. Greenen har to platåer, så å vite hvor flagget står, er et must. Fra åttende green klatrer vi høyt opp til niende tee, med utsikt over hele hullet helt tilbake til klubbhuset. Den flate fairwayen der nede ender i en bratt stigning opp mot green. Slår man for langt, blir innspillet blindt. Et fint hull.
De siste ni tar oss for alvor ut blant sanddynene. Hullene er mer spredt, og sanddynene så høye at man for det meste ikke ser andre golfere, det føles som om man har banen helt for seg selv. Hackett lar oss noen ganger klatre over sanddynene og andre ganger spille i dalene mellom dem. Greenene er ofte omkranset og skjermet mot vinden, men alt i alt er hullene på denne sløyfen mer krevende enn de første ni. Mange av hullene spilles fra høyt beliggende tees mot det som ser ut som umulig smale mål, men som ofte er bredere enn de først ser ut. Vi skulle gjerne beskrevet alle hullene, men det ville blitt en roman. Vi nevner bare det siste, en par 5. Her kan den langtslående fristes til å nå green på to, men farene er mange, med en kraftig bølgende fairway og en opphøyd green med en kløft rett foran. Vi blir svært overrasket når vi etter runden får høre at hullet er naturens eget verk, Hackett har ikke flyttet noe jord. For en natur!
Kilmore-banen fortsetter i samme stil som siste ni på Hackett-banen, enkelte steder enda mer spektakulært. Her kommer man dessuten aller nærmest Atlanterhavet. Dessverre så nær at banen noen ganger har blitt oversvømt under vinterstormene, så enkelte år har man måttet stenge noen hull. Men er banen åpen når du er der, så ikke gå glipp av den. Noen av hullene er etter min mening de aller beste på Carne Golf Links.
Klimaet er, som sagt, tøft her ute ved atlanterhavskysten. Gresset får mye juling, og av og til blåser fuktig, saltmettet luft inn over banen. Banen er ikke like «polert» som for eksempel Enniscrone, men hva gjør vel det. Dette er ekte linksgolf for innbitte entusiaster. At greenene ikke er helt perfekte, forringer ikke golfopplevelsen på noen måte. Misforstå meg rett, banen er på ingen måte i dårlig stand, den er bare ikke i like suveren stand som noen av banene vi er blitt bortskjemt med de siste dagene. Vil du spille golf slik det en gang var ment å spilles, skal du komme hit til Carne Golf Links.
Alla inlägg i serien från Irland
Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.
