Golf i Irland

Oversatt av KI

Jeg sitter på et fly og ser ut av vinduet. Og jeg tenker: Det er så eventyrlig vakkert og deilig grønt her, og jeg forstår endelig hvorfor irene påstår at det finnes tusen nyanser av grønt. Det GJØR det, men man må rett og slett se «Den grønne øya», Irland, for å forstå.

Man kan si at Irland er et land der folkemusikk, klaprende riverdance og skummende øl gir befolkningen dens karakter. Og det er sant at mennesket bør stå i sentrum når et land skal beskrives. Likevel er det landskapet, den helt betagende landsbygda, som setter sterkest spor i minnet mitt når flyet hjem letter fra Dublin lufthavn.

De frodige jordene og de dypgrønne skogpartiene der nede strekker seg helt ut til de milelange sandstrendene der Atlanterhavets bølger skummer inn.

Det er ikke så rart at golfen nettopp her har fått et av sine sterkeste fotfester i verden. Over 400 baner får plass i republikken Irland, en østat på bare rundt 70 000 kvadratkilometer. Her finnes mer enn hver tredje linksbane i verden, pluss en rekke av klodens beste parkbaner. Landets fire og en halv million innbyggere har altså en solid mulighet til å få sin porsjon golf.

Hit har noen av tidenes beste golfspillere søkt seg for å tegne de mest fantastiske golfanlegg man kan tenke seg som golfarkitekter. Og da mener jeg sammenlignet med «underverkene» i for eksempel Kina, USA eller den arabiske verden. Blant dem finner vi Jack Nicklaus, Arnold Palmer, Greg Norman, Bernhard Langer og Nick Faldo, og golfarkitekter som Robert Trent Jones og Peter McEvoy.

Men størst av dem alle var Eddie Hackett, som døde i 1996, 86 år gammel. Han var født irsk og rakk å tegne over hundre baner før han la ned pennen. Blant de mest berømte banene hans er Connemara, Carne, Dooks og Donegal.

Golfen har vokst frem i skyggen av en dramatisk politisk utvikling. Først i 1922 ble Irland en selvstendig stat (og en republikk i 1949) etter flere hundre år med britisk overmakt. Landet utviklet seg til en produsent av høyteknologi, noe som igjen bidro til at Irland ble dratt inn i den voldsomme internasjonale finanskrisen i 2008. Både EU og Det internasjonale pengefondet IMF ga store kriselån til landet, som fortsatt jobber hardt for å komme seg ut av det økonomiske kvelertaket.

Men inntektene fra turismen vokser jevnt, ikke minst takket være golfen. Irland nyter godt av Golfstrømmens milde klima, som gir milde vintre og ganske kjølige somre. Regnet småsiler ofte, og det er sjelden man opplever en helt skyfri dag her. Til gjengjeld driver regnbygene raskt forbi med de feiende havvindene.

Det er altså et vær de fleste golfere er ganske fornøyde med. Man kan jo ikke få alt…

Et godt utgangspunkt for en golftur hit er selvsagt hovedstaden Dublin. Innen en halvtimes kjøretur fra sentrum finnes rundt 60 baner å velge mellom, alt fra mesterskapsbaner ved sandstrendene langs Irskesjøen til parkbaner med fantastisk utsikt mot Dublinfjellene.

Har du tid til overs, så ta noen kveldsturer i Dublin. Sentrum er lett å utforske til fots, og restauranter og barer med livemusikk, så vel som allsang i tradisjonell stil, ligger tett i tett.

Og blir man lei av Dublin, er det fort gjort å flytte seg til andre deler av Irland med flere golfbaner å oppdage. I sørøst finner du for eksempel verdenskjente Mount Juliet, St Helen’s Bay, Bunclody og Mount Wolseley. Jeg nevner sørøst-Irland spesielt fordi landsdelen skryter av å være den mest solsikre i landet.

Men uansett hvor man slår ned i Irland, er det altså svært kort vei til gode baner. Og til små, koselige landsbyer der det går fint å overnatte på bed and breakfast. Kanskje velger man Limerick i vest, omgitt av slott og store parklignende skogområder. 
Limerick ga navn til versformen limerick, som består av fem linjer og gjerne er litt vågal.

Noe å tenke på når du sitter på puben i golfens forjettede land og tar en øl etter runden, kanskje mens du dikter din helt egen limerick. Om Irland.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.