Costa del Sol – En magnet for solsultne golfere

Oversatt av KI

Costa del Sol har trukket solsultne golfere i et halvt århundre. Konkurransen blir tøffere, og andre «costaer» som Costa Blanca, Costa Brava og Costa Dorada vil ha sin del av den spanske golfkaken. Men med Europas beste vær og over 80 baner, er Costa del Sol fortsatt stedet for birdies, bunkere og strender?

Utvalget er svimlende. Når du leter etter et sted å spille golf noen dager, så husk at det finnes over 32 000 golfbaner i verden å velge mellom, nok til å mette selv den mest umettelige appetitt på variasjon. Hvis du spilte en ny bane hver dag resten av livet, ville det ta til år 2102 å rekke over alle. Og da har du selvfølgelig fortsatt igjen alle banene som er bygget mellom i dag og 2102.

For å takle «utfordringene» ved seriegolf trenger man en klar strategi, for eksempel å tilbringe mye tid på steder med mange baner på et lite område.

Du kunne tilbringe to ukers ferie på Costa del Sol hvert år og spille en ny bane fem dager i uka (helgene trengs til fotbad), og det ville likevel ta ti år å spille alle banene i nærheten. I tillegg får du bonuser som andalusisk mat, kultur, strender, fjell og 320 soldager i året.

Mi casa, su casa

Hvis St Andrews er «The Home of Golf», kan Costa del Sol uten tvil kalle seg golfens «andre hjem». Men hva med kvaliteten, spør du kanskje? Godt spørsmål. Golf på Costa del Sol handler ikke bare om antall, selv om tall pleier å gjøre inntrykk. Hva med dette: Av Spanias 100 beste baner (se top100golfcourses.co.uk) ligger omtrent en tredjedel på Costa del Sol, blant dem tre av de fem beste.

Og terrenget? I motsetning til enkelte andre golfregioner i Spania har Costa del Sol kupert landskap i bøtter og spann, så banene er langt fra flate, og mange har fantastisk utsikt over den vakre kysten.

Med så mange baner, og mange av dem utmerkede, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne (et godt sted å finne mer informasjon er www.golf-service.com, som er spesialister på området). Sannsynligvis har noen av leserne våre allerede spilt en god del av dem og vet mer enn oss. Men som den kinesiske filosofen Lao-Tze sa for 2500 år siden: En reise på tusen mil begynner med ett enkelt skritt. Så vi startet vandringen med å besøke noen av de viktigste anleggene midt på vinteren, mens hjemmebanene våre lenger nord lå under is og snø. Vi begynte med La Reserva de Sotogrande (sjette green i soloppgangen på toppbildet), Marbella Golf Country Club, Alcaidesa Links, San Roque og Torrequebrada. Vi fikk en følelse av området, og vi kommer garantert tilbake for mer (følg med i kommende utgaver).

La Reserva de Sotogrande

Vi begynner med favoritten vår, La Reserva de Sotogrande, tegnet av Cabell B. Robinson (6721 meter fra back tee, par 72). Den ligger i høydene over Sotogrande, med et staselig klubbhus i typisk andalusisk stil. Billig er den ikke: Listeprisen er 155 eller 180 euro (rundt 1600 eller 1900 kroner) inkludert golfbil (anbefales), avhengig av sesong. Mange gode baner i området kan spilles på hverdager for 60 til 100 euro (rundt 600 til 1000 kroner), men de aller beste tar mer betalt (Valderrama tar for eksempel 350 euro, rundt 3650 kroner).

Når du ser hvordan mesterskapsbanen ligger i det bølgende landskapet, med majestetiske furutrær, oliventrær og korkeiker, virker den mye eldre enn den er (den åpnet i 2003). Den er lang fra back tee, men det er fem utslag å velge mellom.

Noe av utsikten fra La Reserva er fantastisk. Å se sola stå opp lavt over Middelhavet fra fjerde fairway er et syn du ikke glemmer.

Banen er formet av to daler og har fire innsjøer, med vann på seks hull. Den kjennetegnes av brede fairways og store greener med mye fall. En av de beste banene du kommer til å spille i Spania. Anlegget drives av Troon Golf, og ingenting spares for å holde det i perfekt stand. Mer informasjon finner du på sotogrande.com.

Marbella Golf Country Club

Banen på Marbella Golf Country Club er tegnet av ingen ringere enn golfarkitekturens grand old man, Robert Trent Jones Sr. Den er mer kupert enn La Reserva, så her gjelder golfbil hele veien. Fans av Trent Jones vil sette pris på Marbella Golf CC, et klassisk anlegg med en stil som minner om den gamle verden. Trent Jones tegnet banen allerede i 1973 (han tegnet også Valderrama og Sotogrande på Costa del Sol), men den ble ikke ferdig før i 1994 og ble bygget om igjen i 2009. Det er en kort, men vanskelig bane på 6000 meter (fra back tee), par 72, med store, bølgende greener og flere innsjøer. Første ni er litt av en berg-og-dal-bane, med noen skremmende utslag mot smale fairways. Utsikten fra første green er enorm. Her finnes et par litt sprø hull. Sekseren er et slyngende, smalt par 5 i nedoverbakke der du må over to ulike vannhindre etter utslaget. De fleste bogeyspillere vil nok legge opp med tredjeslaget.

Neste hull, sjuende, går oppover. Med mindre du slår en virkelig god drive, blir innspillet svært langt og i motbakke over en bratt kløft.

Siste ni er den beste delen av banen, med mykere bølger i terrenget. Det er her innsjøene kommer i spill.

Sørg for å sette av tid til lunsj på den vakre terrassen, der du kan se golferne kjempe med det korte og lumske par 3-hullet nummer ni. Mer informasjon finner du på marbellagolf.com.

Alcaidesa Links

Alcaidesa Links (5866 meter fra back tee, par 72) ble tegnet av Peter Alliss og Clive Clark i 1992 som en etterligning av en klassisk britisk linksbane, og resultatet er overbevisende.

Uansett hvordan du spiller på Alcaidesa, en times kjøring sørvest for Málaga, vil utsikten mot det glitrende blå Middelhavet og Gibraltarklippen få deg til å glemme alle bekymringer. Du kan til og med skimte kysten av Marokko på den andre siden av sundet.

Men det er all grunn til ikke å stirre for lenge mot horisonten. Du bør konsentrere deg om å lese greenene. De er blant de raskeste og vanskeligste du finner på Costa del Sol. Banen heller mot havet, og knapt en eneste green ligger flatt. Pass også på fairways som heller på samme måte. Gulltornen kan sluke baller som lander på fairway, men triller ut til siden.

Anlegget har også en «lyngbane», tegnet av Dave Thomas, som åpnet i 2007. Mer informasjon finner du på alcaidesa.com.

San Roque

San Roque Old Course har vært regnet som et av hjørnene i golfens «gylne triangel», der de andre hjørnene er Valderrama og Real Club de Sotogrande. Det var et begrep som ble brukt for 20 år siden. Det er ikke like treffende i dag, siden så mange gode baner er bygget i regionen. Kanskje det ville vært mer riktig å snakke om en «gyllen mangekant».

Det er en debatt om hvilken som er best av Old og New på San Roque. Old (par 72, 6494 meter), som egentlig ikke er spesielt gammel, er den mest prestisjetunge. Den ble tegnet av Dave Thomas og åpnet i 1990. New (6497 meter fra back tee, par 72), tegnet av Seve Ballesteros og Perry Dye (sønn av Pete Dye), er mer tilgivende og faktisk den mange lokale golfere foretrekker. Ballesteros hadde en tilknytning til San Roque: Broren Vicente var pro i klubben.

New har noe av den samme auraen som typiske Dye-baner, med noen greener bygget opp med jernbanesviller. Mange store, dype bunkere forsvarer de fleste av de store greenene, og alle har kritthvit marmorsand. De knudrete korkeikene og fjellkjeden Sierra Bermeja i det fjerne skaper en helt spesiell ramme.

Ikke glem å gå tilbake langs stien til «Seves tee» på fjerde hullet, et par 3. Den ligger skremmende langt bak og gir et slag på 198 meter over en kløft. Verdt å se, om ikke å prøve.

På 1990-tallet var San Roque kjent som arenaen for European Tours årlige Q-school, der de beste spillerne sikret seg tourkort. Flere av dagens stjerner kvalifiserte seg på San Roque, blant dem Padraig Harrington, Lee Westwood, Ian Poulter og Justin Rose. Mer informasjon finner du på sanroqueclub.com.

Torrequebrada

Torrequebrada (5808 meter, par 72) i Benalmádena ved foten av Mijas-fjellene mellom Málaga og Marbella er en av José «Pepe» Gancedos første baner. Den åpnet i 1976, og ifølge ryktene hadde sangeren Bing Crosby den en gang på listen over favorittbanene sine (riktignok døde han i 1977, året etter at den åpnet, så det bør kanskje tas med en klype salt!). Banen arrangerte Spanish Open i 1979 og har i senere tid vært vertskap for Ecco Tour. Det er enda en kupert bane på Costa del Sol, der høydeforskjellene er godt utnyttet, og den byr på en virkelig morsom og gledelig opplevelse.

For å komme deg rundt banen må du slå over en rekke vannhindre og takle noen doglegs, smale fairways og litt lumsk rough. Vegetasjonen er et kapittel for seg: Her finnes utallige treslag, og den siste som telte, kom til 100 ulike arter.

Her finner du trolig det korteste par 3-hullet vi har sett på en bane der proffene har spilt: tredje hullet er 90 meter fra back tee. Signaturhullet er sjuende hullet, et par 4 der utslaget går fra høyt oppe over en lokal vei. Greenen er forsvart av vann.

For noen år siden var banen ikke i særlig god stand, men eierne har de siste ti årene investert i forbedringer, blant annet et nytt vanningsanlegg og full oppussing av klubbhuset. Det vennlige personalet viser at dette er en klubb som vil vinne tilbake det gode ryktet den en gang hadde som en av de ledende banene på Costa del Sol. Mer informasjon finner du på golftorrequebrada.es.

Denne artikkelen av Kaia Means ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.