
Barske Irland – Linksgolf på sitt aller beste

Oversatt av KI
Irland er virkelig golfens land. Med over 400 baner å velge mellom kan det føles nesten overveldende å bestemme seg for et reisemål. Dublin med mange fine baner som Portmarnock, The Island og Royal Dublin. Sørvest med baner som Old Head, Ballybunion og Doonbeg. Nord-Irland med Royal County Down, Portrush og Portstewart. Listen er lang.
Et hjørne som av og til blir glemt eller havner langt ned på listen, er det nordvestlige Irland. Det ligger bortgjemt vest for Nord-Irland, med bare en smal landforbindelse til resten av republikken, og er Irlands mest avsidesliggende og barske hjørne. Her finner du også noen av Irlands aller beste baner. Vi besøkte to av de aller fineste: Ballyliffin og Rosapenna.
Ballyliffin
Følger du Wild Atlantic Way til det nordligste punktet, akkurat der veien snur sørover igjen, og ser nordover, ser du et praktfullt landskap som er som skapt for linksgolf. Og ganske riktig, midt i det hele ligger en golfbane: Ballyliffin Golf Club.
Egentlig er det to baner: Old Course, tegnet av den legendariske Eddie Hackett like etter andre verdenskrig, og den nyere Glashedy Links av Pat Ruddy og Tom Craddock. To ganske forskjellige, men like utfordrende baner.

Old Links er en tradisjonell linksbane som for det meste ligger på det flate landet nær vannet. Og da bruker jeg ordet «flatt» i vid forstand: Det er alt annet enn flatt når du går langs fairways. Da vi gikk nedover fairway på første hullet, kunne jeg ikke la være å lure på hvordan i all verden de klipper gresset på en så humpete fairway (svaret viste seg å være spesielle dreibare klippesylindre, bare ti centimeter i diameter). Vurderer du å leie golfbil, så la være. Det er altfor humpete (og dessuten dårlig stil).


Old Links krever litt strategi. På noen av hullene kan du velge mellom flere veier allerede fra tee. For å velge riktig må du kjenne hullet, og selvfølgelig dine egne evner. Legg til den fremherskende vinden, så skjønner du utfordringene. Studer baneguiden nøye.
Glashedy Links er en helt annen sak. Det er riktignok også en linksbane, men den har mer moderne innslag, som store, bølgende greener forsvart av mange bunkere. Men det som virkelig skiller den fra Old Links, er den spektakulære utsikten. Mens Old Links stort sett ligger nede ved vannet, klatrer Glashedy opp på åser og høye sanddyner. Mange av hullene snor seg mellom åsene, og det er ikke alltid opplagt hvor du skal sikte første gang du spiller banen. Igjen: Studer baneguiden nøye. Pat Ruddy er kjent for å legge hindre der du ikke helt ser dem fra tee, og det har han virkelig gjort her.


Hvilken bane bør du så velge? Begge er fantastiske mesterskapsbaner. Men må du velge, så spill Glashedy. Det er en unik og fantastisk opplevelse, så lenge du godtar at banen vinner første gang. Det gir deg bare lyst til å komme tilbake.


Rosapenna
I luftlinje er det bare 30 kilometer fra Ballyliffin til Rosapenna. Men her finnes det ikke én eneste rett vei, så regn med minst halvannen time med bil.
Rosapenna har en historie som går mye lenger tilbake enn Ballyliffins, noe du kan ane ut fra navnet på en av banene: Old Tom Morris Course. Tom Morris var ganske riktig involvert, i likhet med andre legender som Harry S. Colt og Eddie Hackett. Banen var blant det aller ypperste i irsk golf i over 100 år.

Midt på 1990-tallet var det tid for fornyelse og utvidelse, og akkurat som på Ballyliffin fikk Pat Ruddy oppdraget. Tanken var å bygge en mer moderne 18-hulls linksbane og samtidig flytte ni hull fra andre siden av veien. Den nye Old Tom Morris Course fikk ni helt nye hull, som ender ved klubbhuset. De nye hullene har flere av Pat Ruddys kjennetegn: Det er alltid et hinder der du ikke helt ser, men aner at det kan være et, og landingsområdene er ofte mye rausere enn de ser ut fra tee. Ni svært trivelige hull.
Pat Ruddys andre oppgave var å gjenskape de ni hullene som Old Tom tegnet i begynnelsen av forrige århundre, kalt «The Valley», så nær Old Toms opprinnelige idé som mulig. The Valley ligger godt beskyttet mot storm og sandfokk innenfor dynene langs stranden. De fleste hullene er ganske flate, fordi man ikke kunne flytte særlig mye jord på den tiden, men flere av hullene har utslag oppe på dynene langs stranden, med fantastisk utsikt over banen og over bukta og Rosapenna Hotel.

Den nye banen på Rosapenna, også den tegnet av Pat Ruddy, heter Sandy Hills og åpnet i 2003. Dette er en moderne bane, bygget etter moderne standard med moderne maskiner, oppe på åsene i Rosapenna.
Det er her det blir virkelig spennende, særlig på hullene med høye utslag og fairways i dalene nedenfor. Dalene snor seg ofte litt, og det er avgjørende å plassere ballen på riktig sted, ellers blir andreslaget ofte blindt. Mange av hullene har dessuten opphøyde greener, noe som gjør innspillet enda vanskeligere. Og da har vi ikke engang regnet med den ofte skjulte bunkeren bak den ubetydelige lille kollen foran greenen. Pat Ruddy er en mester i å lure øyet og få hullene til å se mye vanskeligere ut enn de er.

Hvis alt dette får banen til å høres umulig ut, så er den ikke det. Alt er godt gjennomtenkt, og banen er bygget slik at den med enkle grep kan gjøres lettere eller vanskeligere, alt etter behov. Men du må følge med og, igjen, studere baneguiden nøye. Aller best er det selvfølgelig om du rekker å spille banen et par ganger og lære deg alle finessene.


Jeg holdt på å glemme utsikten. Fra nesten hver eneste tee og green ser du langt, langt av gårde. Husk å ta en pause fra golfen innimellom og bare nyte det hele. Det er en nesten himmelsk opplevelse for en golfer å vandre rundt blant dynene, ta inn utsikten og forestille seg all golfhistorien som har utspilt seg her. Ta noen panoramabilder med kameraet, så du kan minnes alt sammen en kald vinterkveld hjemme.
Sandy Hills er lagt opp som en tradisjonell linksbane, ni hull ut og ni hull inn, mens du på Old Course kommer tilbake til klubbhuset etter ni hull.
Hvilken bane bør du spille? Old Course er kortere og lettere og derfor en fin oppvarming. Men Sandy Hills må du ikke gå glipp av, selv om den kan være nådeløs første gang.
Vanskelige valg
Har du lest så langt, har du sikkert lagt merke til mange likheter. Rosapenna og Ballyliffin er på mange måter speilbilder av hverandre. Begge har to baner, begge links. Den ene er gammel, virkelig gammel, og den andre mer moderne. Den ene er ganske «flat», den andre går langs åsene og sanddynene. Begge har utsikt uten sidestykke. Og Pat Ruddy har hatt fingrene med i spillet begge steder.
En liten forskjell er at Rosapenna har et hotell på området. Du kan kjøre golfbilen helt fram til inngangen, og det er et fint hotell, med en nydelig klassisk spisesal og utmerket mat, som blir enda bedre av utsikten over Downings Bay.


På Ballyliffin har det nye klubbhuset en hyggelig restaurant, men hotellene ligger et stykke unna, inne i tettstedet. Likevel ikke lenger enn noen minutters gange, omtrent som et langt par 5.
Både Ballyliffin og Downings Bay, noen minutter fra Rosapenna, har flere restauranter og puber å velge mellom om kvelden. Vil du prøve en ekte irsk pub, gå til Harbour Bar i Downings Bay.


Så hvilken bane bør du velge, Rosapenna eller Ballyliffin? Den gamle banen eller den nye linksbanen? Tja, har du kommet deg helt hit opp, kan du neppe ha det så travelt. Gjør som de lokale, ta det med ro og spill alle fire banene. Du kommer ikke til å angre.
Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.


