Helt vilt på Hans Merensky

Hull 16 heter ’Leopard Kill.’ Her sto en golfer på rød tee under et tre da hun kjente noen varme drypp i panna. Hun kikket opp.

Leoparden lå på en gren rett over henne og tygget på en impala. Slik fikk hull 16 på Hans Merensky Estate i Sør-Afrika navnet sitt. Banen er avgjort den ’villeste’ banen i hele Sør-Afrika.

– Sikt på sjiraffen, sier caddien min på innspillet til hull 4. – Den kommer ikke til å flytte seg. Den har en sjiraffunge å passe på, og vet at det tryggeste er å holde seg i nærheten av mennesker så løvene ikke tar dem.

– Løvene? spør jeg.

Caddien smiler. For denne banen ligger rett ved siden av Kruger nasjonalpark, kjent for sine mengder av ville dyr. Tidligere var området der banen ligger en del av nasjonalparken, som ligger helt nordøst i landet, 50 mil fra Johannesburg. Men nå er det satt opp et høyt gjerde som skal holde vekk villdyrene. Av og til har ikke det vært nok.

I 1999 var det faktisk en tysk turist (ikke en golfer) som ble drept av en elefant ved greensidebunkeren på hull 16.

Etterpå var det snakk om at banen skulle stenges for godt. Men gjerdet ble forsterket og nye sikkerhetsregler ble innført. Alle caddier må nå på årlige safarikurs for å passe på at de gjør det som er riktig i enhver situasjon. Caddien min, Thomas Mashatole, forteller om en gang han spilte turnering.

– Det kom noen bøfler. Jeg løp og klatret opp i et tre. Jeg var så redd, sier han.

Det virker betryggende.

De som kanskje er litt nervøse av seg – og ikke har særlig dyretekke – vil ikke score så veldig godt på denne 6200-meter lange par 72 banen. Thomas forteller at han først begynte å spille golf som 15-åring gjennom en gratisordning skolen kunne tilby. En dag hørte han løver rett i nærheten da han trente. Han dro rett hjem og nektet å spille mer. Proen måtte ringe til ham og overtale ham til å komme tilbake. I dag er han både caddie og lavhandicapper. 

Vortesvin vandrer på greenen

De fleste som kommer hit synes å ta det helt med ro, og nyte opplevelsen av å se alle dyrene, inkludert sebra, elefant, flodhest, krokodille, bavian, silkeape, vortesvin (som tror de eier banen), sjiraff, perlehøne, antilope og øgle.

Ernie Els har erklært at Hans Merensky er hans favorittbane. Og Retief Goosen sier det slik til Washington Times: – Det er en av de beste banene i Sør-Afrika. Går du ut der på kvelden kan du se løver på golfbanen. Av og til er det er skremmende.

Bare spør eks-caddien som skulle hente en ball i kanten av vannhinderet på hull 17 for noen år siden. Nå har han bare en arm.

Men det har ikke skjedd noe virkelig alvorlig på mange år. Den danske safarilodgen Nyati har ingen betenkeligheter med å bringe sine sikkerhetsbevisste skandinaviske golfgjester til denne mesterskapsbanen.

Likevel har det vært diverse begivenheter som det er verdt å skrive hjem om. For eksempel den gangen de måtte stenge de første ni hullene fordi en gepard skulle spise ferdig byttet sitt – en gravid impala – på fairwayen på hull 4.

Denne ukens ’hendelse’ er av en helt annen art.

– En av sjiraffene fødte en unge i går! forteller caddien, oppriktig glad. Han kan ikke love at vi får se den, fordi de engstelige foreldrene holder ungen vekk fra alle og enhver den første tiden. Men han tror han vet hvilket hull den holder seg i nærheten av. Kanskje vi får et glimt.

Jeg forstår hans begeistring for det nyfødte kreket når han forteller at en annen sjiraff døde i fjor da den falt i hotellets svømmebasseng. Man skulle trodd at en sjiraff kunne stå greit i et basseng uten å drukne. Men dessverre falt den på hodet.

Slik er livets gang på Hans Merensky. Da virker sånne småting som par og birdie litt mindre viktig. Faktisk er hele runden en opplevelse for livet, også hull 16, ’Leopard Kill.’

Det var her den tyske damen ble drept. Hun fotograferte en elefantmor som sto på den andre siden av gjerdet sammen med elefantungen, i selve Krugerparken. Kvinnen brukte blits, og elefanten ble sint. Den varslet fire ganger – Thomas hørte trompetlydene da han sto ved klubbhuset den dagen.

For sent

– Jeg kommer aldri til å glemme den lyden, sier han, åpenbart forferdet den dag i dag. Han og de andre caddiene sprang til unnsetning, men da de kom frem var det for sent. Elefanten hadde stormet over gjerdet og trampet damen i hjel.

I dag spiller man hull 16 preget av alvoret. Krugerparken er ’out-of-bounds.’ Der ligger golfballene til mang en spiller med hook. Vi setter pris på at OB-grensen nå markeres med et høyt strømgjerde.

Ved hull 17 bader Afrikas farligste dyr, flodhestene. I vannkanten ligger en krokodille. Det virker nesten som den er utstoppet, så stiv og livløs er den. Krokodillen blir behørig fotografert mens medspillerne mine poserer med og uten golfkøller foran den. Til slutt kaster en av caddiene en pinne i vannet foran den, og krokodillen reagerer med en eksplosjonsartet jafs og svømmer avgårde, med bare et par reptiløyne synlig over vannlinja.

Vi føler oss relativt trygge, siden de aller, aller fleste golfrunder foregår uten drama.

Jeg må konkludere med at dette er en av de artigste golfrunder jeg noensinne har spilt. Mange besøkende kommer tilbake hit jevnlig etter å spilt banen en gang.

På scorekortet finner vi noen uvanlige lokale regler, for eksempel at skader utført av vortesvin anses å være gjort av et gravende dyr. I tillegg er det lov å reparere flodhestspor (og andre spor av ville dyr) på greenen. Men dessverre selger de ikke greengafler på riktig størrelse for oppgaven.

Til slutt står det på scorekortet: ”Play at your own risk.”

Etter runden slapper vi av på terrassen foran klubbhuset sammen med caddiene. Vi lar oss underholde av silkeapene, som romsterer gjennom sakene på golfbilen til noen sør-afrikanske spillere som har tatt turen opp fra Johannesburg. Vi får høre om den gangen en av apekattene stakk avgårde med pengene og gebisset til en greenfeegjest. Jeg legger ikke merke til det da en av apekattene stikker avgårde med nøkkelen til hytta mi på Nyati.

Thomas inviterer oss med på en liten kjøretur i golfbilen etter runden, for å se om vi finner sjiraffungen. Slik skulle det vært på alle baner, tenker jeg. En ting er sikkert, skal du spille Hans Merensky, ha kameraet like klart som putteren. Du kommer garantert til å ha lyst å fyre av når villdyrene våkner. Eller når de sover i vannkanten. Bare ikke bruk blits på en sint elefant.

Linker:

hansmerensky.com

nyati.com