Golf i Estland – Et land i fremgang

Oversatt av KI

Det bygges overalt. Flyplassen har nettopp fått en ny, moderne terminal. Og når man ser ut over Tallinn fra utsiktspunktene i gamlebyen, ser man mange nye skyskrapere, og like mange heisekraner i full gang med å legge til enda flere. Bilparken er definitivt mer moderne enn i Sverige, med mange BMW-er og Mercedeser i gatene.

Men det gamle Tallinn finnes fortsatt. Gamlebyen er like sjarmerende som alltid, det er lett å tilbringe en dag med bare å vandre rundt og beundre de vakre gamle bygningene, shoppe i de mange butikkene og spise på en av restaurantene som har bevart middelalderfølelsen.

Men vi var her for å spille golf.

Estland er ikke noe stort golfland. Det finnes bare rundt 2000 medlemmer i de estiske klubbene, og bare en håndfull golfklubber. Men bare i løpet av det siste året har det kommet til 1000 golfere, så veksten er rask. Følelsen er litt som i Sverige på 70-tallet, kanskje til og med 60-tallet. Golf er fortsatt eksklusivt, men akkurat i ferd med å bryte gjennom og bli mer av en folkesport.

Estonian G&CC

Eksklusiviteten merkes med en gang vi kommer til den første klubben på turen, Estonian Golf & Country Club, like utenfor Tallinn. Resepsjonen ser mer ut som et luksushotell enn en golfklubb, og vi får straks nøkkel til et skap i den velutstyrte garderoben. Her er det ingen som skifter til golfsko ved bilen. Luksusfølelsen fortsetter i klubbens restaurant. Hvite duker og bordservering, og en meny som får en til å tenke at man nok heller burde spilt først og spist etterpå. Hvem orker en ettermiddag med golf etter tre retter med tournedos som hovedrett? Heldigvis fantes det også en «dagens rett», så vi slapp unna med et lettere måltid. Men vi valgte golfbil fremfor å gå…

Estonian G&CC er en ny golfbane, åpnet så sent som i 2006. Men det merkes knapt. Banen slynger seg først gjennom skogen, og deretter videre i linksstil langs strendene ved Finskebukta (som for ikke så lenge siden var fulle av sovjetiske skyttergraver, med maskingeværene rettet mot land for å hindre befolkningen i å flykte!), før den avsluttes i skogen opp mot klubbhuset. Det betyr at omgivelsene er fullvoksne, ingen nyplantede trær trengs. Og gresset har vokst til overraskende raskt. Det føles definitivt som en moden golfbane.

Layouten er interessant og utfordrende for den litt bedre golferen, uten at det blir for vanskelig for høyhandicapperen. Dette oppnås gjennom en rekke hull der den langtslående golferen fristes til å «go for the green», mens gjennomsnittsgolferen kan spille som vanlig. Et utmerket design for golfere på alle nivåer.

Spesielt attraktivt i så måte er avslutningshullet, en par 5 som først svinger til høyre, så til venstre, og ender med en stor green nedenfor klubbhusets restaurant og terrasse. Fristelsen er stor for lavhandicapperen til å satse på green på andreslaget, men det mislykkes som regel. Mellomhandicapperen spiller hullet som en vanlig par 5. Et utmerket avslutningshull.

Sørover i Estland

Neste dag gikk ferden videre mot Tartu og Otepää, rundt 25 mil sørøst for Tallinn. Veiene er stort sett gode, men tofelts. Men også her bygges det febrilsk, og motorveier vil snart krysse Estland.

Otepää er Estlands «vinterhovedstad». Her arrangeres blant annet langrennskonkurranser som inngår i verdenscupen. Det drives også litt alpint, men ikke helt for alvor, siden Estlands høyeste fjell bare er 318 meter høyt.

Otepää Golf Club har tatt fatt i det naturnære med slagordet «Loodusesse loodud!», som vi alle raskt skjønner betyr «Nær naturen». Golfbanen er definitivt naturnær, den strekker seg gjennom skogen, og man får ofte følelsen av å være den eneste golferen på banen. Også denne banen er ung, de første ni hullene åpnet i 2007 og de siste ni i 2008, men den er i overraskende god stand. Greenene var litt langsomme, men det skyldtes mest at de hadde fått vokse litt i tørken, det hadde bare regnet 5 mm de siste to månedene da vi var der.

Designet gjennom skogen er interessant og utfordrende, men ikke for vanskelig selv for høyhandicapperen. Selv om det meste av banen slynger seg gjennom skogen, finnes det mange vannhindre. Avstandene mellom hullene er tidvis ganske lange på uferdige skogsveier, så golfbil kan være å anbefale.

Den eneste innvendingen vi har, er at hull 15, en dogleg høyre, har en litt underlig layout, med et svært kort utslag etterfulgt av en sving på 90 grader. Greenen burde flyttes for å gjøre hullet rettere og mer interessant, etter vår mening. Men det er en bagatell, og noe man sannsynligvis venner seg til.

Et høydepunkt på Otepää Golf Club er definitivt klubbhuset, med en fin restaurant med nydelig utsikt over 18. green. Og badstue finnes selvsagt…
Tartu

Tartu, 40 km fra Otepää, er Estlands nest største by, en universitetsby. Universitetet ble grunnlagt av den svenske kongen Gustav II Adolf i 1632, bare måneder før det skjebnesvangre slaget i tåken ved Lützen. På den tiden tilhørte Estland Sverige, og mange i Estland kaller fortsatt den svenske tiden for de gode gamle dager, hyggelig å høre for en svenske. Som i Tallinn finnes det mange historiske bygninger her, men også et livlig uteliv, slik det ofte blir i universitetsbyer. Ingen mangel på kafeer og uteserveringer, alle med trådløst internett. Ikke gratis internett = ingen kunder. I Estland forventer alle å være på nett døgnet rundt.

Tallinn GC

Tilbake i Tallinn gikk turen til Tallinn Golf Club, også kalt Niitvälja. Tallinn GC er Estlands eldste golfklubb, den åpnet allerede i 1994! Man merket at Tallinn GC var en litt mer moden klubb. Her var det mye mer aktivitet, med juniorarbeid og mange golfere på banen, noe vi ikke hadde opplevd på de tidligere banene.

Tallinn GC er en flat bane. Men designet er interessant, blandet skog og eng, med mye vann. Skogpartiene var svært godt vedlikeholdt, slo man ballen inn i skogen, kunne man ofte finne den. Men med mange trær ble man likevel rettferdig straffet.

Signaturhullet er hull 15, en par 5 som går langs en innsjø og avsluttes med et slag ut til en green på en øy. Et nydelig vakkert hull, som dessuten kan beundres flere ganger mens man spiller andre hull.

Klubbdirektør Leela Lepik kaller banen en «klubbane», altså ikke for vanskelig for gjennomsnittsgolferen. Men banen holder definitivt mesterskapsklasse. Både fairways og greener er i utmerket stand.
Oppsummering

Er Estland så verdt et besøk for golfere? Det synes vi definitivt. Alle banene vi spilte, var i fin stand, og prisene var svært rimelige. Nærheten til Skandinavia og Finland gjør det mulig å spille et par baner på en langhelg.

Den som har litt bedre tid, kan vurdere å ta med bilen, spille noen baner rundt Tallinn, så kjøre til Tartu/Otepää og spille der, og til slutt avslutte med en runde i Riga og ta båten hjem derfra.

Reise og overnatting

Den som har dårlig tid, kan fly til Tallinn. Flyplassen i Tallinn ligger bare noen minutter fra sentrum og golfbanene, så det er fullt mulig å fly om morgenen, spille opptil 36 hull og være hjemme til klokken ti om kvelden.

Tallink har daglige ferjeforbindelser fra Stockholm til både Tallinn og Riga. Ferjen kommer inn om morgenen og går igjen ved middagstid, så også her er det mulig å klemme inn en golfrunde.

Det finnes hoteller i alle prisklasser. Den som vil unne seg noe ekstra, kan ta inn på Hotel Telegraaf, et femstjerners boutiquehotell i en luksusrenovert bygning midt i gamlebyen. Hotel Telegraaf har også pakker for golfere.

For den som foretrekker et moderne hotell med førsteklasses utsikt ved Tallinns største kjøpesenter, kan vi anbefale Swissôtel.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.