Troxhammar Golfklubb (18-hullsbanen) – Test og vurdering

Oversatt av KI

Banen er tegnet av Jan Sederholm og åpnet i 1996. I senere tid har den blitt renovert og oppgradert av Peter Fjällman, et arbeid som pågår i noen år til. Banen er hovedsakelig en parkbane, med enkelte innslag av skog.

Allerede på første hull tester banen om du har nervene under kontroll, med et innspill over en liten dam til en av de nyanlagte greenene. Du merker med en gang at banen har god tilgang på vann fra Mälaren (1000 kubikkmeter i døgnet), fairwayene holder god kvalitet til tross for det tørre været da vi spiller, og greenene er nærmest perfekte. De nye greenene er av moderne snitt, og akkurat passe ondulerte til å gjøre puttingen utfordrende uten at det føles umulig. Bunkerne er også renovert mange steder, og de tidligere rette kantene har gitt plass for et mer bølgende design. Flere bunkere er nylig torvlagt med loddrette vegger i linksstil, og flere skal det bli etter hvert.

Etter hull to, en nyrenovert par fem, kommer vi opp på en liten skogkledd høyde midt på banen som er utnyttet på best mulig måte til en rekke hevede tees, med hull tre som den første. Alle hull blir vakrere med høyt beliggende tees, så også her. Hull tre, sju, femten og sytten drar alle nytte av høyden, med god oversikt over banen og mulighet for litt lengre utslag.

For øvrig spilles banen stort sett på engmark, noen ganger med skog i den ene eller andre kanten. Et gjennomgående innslag er vann i form av strategisk plasserte dammer. Under renoveringen og ombyggingen er det laget noen flere dammer, og flere greenområder er dessuten flyttet slik at dammene kommer mer i spill. Banen har rett og slett blitt stadig mer spennende etter ombyggingen.

Hull som er verdt å merke seg, er hull sju, med en ny dam til høyre som gjør hullet både vakrere sett fra teen oppe på haugen, og mer utfordrende. Dammen gjør også det tidligere ganske kjedelige hull seks til et mye bedre hull, og enda bedre blir det med en helt ny green bak den gamle.

Hull femten har også blitt skikkelig utfordrende, med en helt ny green lenger til venstre. Bare de aller lengstslående har nå sjanse til å nå greenen på to slag, noe som i tillegg har blitt mer risikabelt med en dam til venstre for greenen, delt med hull fire. Svært gode forbedringer.

Er det da noe negativt å si om banen? Ikke mye, kanskje det ganske rett frem og kjedelige par tre-hullet nummer elleve. Hull tretten er heller ikke noe høydepunkt, men her finnes det en plan for forbedring. Begge hullene er likevel helt ok, bare litt uspennende.

Alt i alt har designendringene og renoveringene gjort banen betydelig morsommere å spille, og i tillegg vakrere for øyet. Tilstanden vi fant banen i, er imponerende for en bane i denne klassen, ja, for hvilken som helst bane en tørr sommer. Vi anbefaler at du besøker banen, vi tror ikke du blir skuffet.

Denne siden av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.