Grand View Lodge (The Pines) – Test og vurdering

Oversatt av KI

Banen er en typisk skogsbane, der de fleste hullene er skilt fra hverandre av gamle furutrær. Det gir en svært rolig golfopplevelse, noen ganger kan du spille flere hull uten å se en eneste annen gruppe. Spiller du sent på ettermiddagen, er det større sjanse for å møte hjort enn andre golfere.

De største utfordringene er (naturlig nok) selve furutrærne. Selv om du tenker «jeg kan slå mellom de trærne, masse plass», har de en tendens til å stå i veien oftere enn ikke. Havner du for langt fra fairwayen, må du altså slå ut sidelengs og tape et slag.

På Lakes-sløyfen er det også mye vann. Mest bemerkelsesverdig er hull fem, en kort par 4 der du slår blindt over et bratt fall i fairwayen, med innspill over en liten innsjø mot en green som på alle andre sider er beskyttet av furutrær. Du må studere baneguiden nøye, ellers havner utslaget i vannet hvis du ikke velger riktig kølle.

Signaturhullet på Lakes er nummer sju, en kort par 3 helt ytterst ved en eventyrlig innsjø. Hele omgivelsen er intet mindre enn magisk. Jeg kunne blitt stående hele dagen ved dette hullet og bare nytt omgivelsene og landskapet. Og er du ikke forsiktig, blir du værende litt ekstra mens du leter etter ballen i vannkanten, for greenen er ikke lett å treffe fra tee.

Første ni avsluttes med en par tre med en svært lang, men smal green, vinkelrett på utslaget. Havner du i feil ende av greenen, kan dette lett bli sesongens lengste putt.

Woods-sløyfen er fin og fredelig med noen veldig fine hull. Høydepunktet er innspillet på siste hull, omgitt av vann og plassert rett nedenfor klubbhusterrassen. Her blir puttingen din satt på prøve.

Banen passer for spillere på alle handicapnivåer og vil være en fin bane på en golfferie. Sammen med lodgen og alle aktivitetene den tilbyr, er den perfekt for en familietur.

Denne siden av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.