Bom Sucesso Resort (Guardian Course) – Test og vurdering

Oversatt av KI

Greener i toppklasse – speilglatte for amatører og middels vanskelige for spillerne fra hvit tee – og brede fairwayer gjør banen til en utpreget parkbane.

En klassisk parkbane, ja, omtrent slik ser Bom Sucesso ut. Det betyr ikke at den er enkel eller engang middels vanskelig. Bunkerne med sine bratte og ujevne kanter er strategisk plassert, og greenene er godt preparert. Det gir selv en spiller med ensifret handicap mye hodebry.

Et annet problem er avstandene mellom hullene. Det er snakk om ganske store høydeforskjeller, så den som vil spare beinmusklene, har god nytte av å kjøre golfbil.

Med det sagt er det ellers bare å ta av seg capsen for denne mesterskapsbanen, par 72. De tre avsluttende hullene preger egentlig hele følelsen av banen. Der finnes hull 16, som leder spilleren opp til banens høyeste punkt. Donald Steel har gjort en førsteklasses jobb og setter prikken over i-en med sitt – og banens – signaturhull, nummer 17. Det er en storslått par 5 lagt i en nedoverbakke med en dogleg til venstre som kan være lett hvis man har flaksen med seg, men like gjerne kan bli utrolig vanskelig. I tillegg er utsikten fra greenområdet over lagunen i bakgrunnen så betagende at man gjerne venter litt med å putte.

Hull 18 er lumskt. Like før greenen renner et vannløp som avstandsmessig er strategisk for utslaget til den virkelig langtslående og for andreslaget til gjennomsnittsgolferen. Det gjelder å holde hodet kaldt helt opp på greenen og ned i hullet.

Denne siden av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.