Intervju med Hanno Kross om den nye Annika-banen på Estonian Golf
Oversatt av KI
Vi satte oss ned med klubbsjef Hanno Kross for å snakke om den nye banen som Annika Sörenstam har tegnet på Estonian Golf and Country Club.
S: Kan du fortelle mer om Annika-banen og hele prosessen dere går gjennom? Hvor mange år har dere jobbet med den nå?
Hanno: Vi startet byggingen i 2024. Men egentlig signerte jeg kontrakten med Annika allerede i 2014, den 19. desember. Så prosjektet har tatt litt tid. Det var ulike ting: covid, og en av de største eierne våre gikk konkurs i byggebransjen, så da var det ganske vanskelig å finne mer penger. Nå i år kommer vi trolig til å så alle hullene. Så offisielt kan jeg si: sommeren 2028 åpner den med 18 hull, men i juli eller august 2027 spiller vi sannsynligvis minst ni.
S: Og den gamle Stone Course, blir den gjenbrukt i designet, eller forsvinner den helt?
Hanno: Vi graver den opp fullstendig.
S: Hvordan kom dere først i kontakt med Annika?
Hanno: Vi satt ved akkurat dette bordet med Jeremy fra European Golf Design. Han hadde en brosjyre med femti-og-noe navn, Montgomerie og alle de andre. Vi bladde gjennom den og tenkte: «Annika, hvorfor ikke?» Det var ideen. Så var hun på KPMG Golf Business Forum i Tyrkia, i 2012 tror jeg. Så vi dro dit og sa at vi ville møte henne. Når noen estere dukker opp, blir man selvsagt ikke tatt så veldig alvorlig til å begynne med. Men hun holdt presentasjonen sin, og hun hadde nettopp fått barn, og bildet av barnet hennes lignet veldig på mitt, de var bare rundt to måneder fra hverandre. Til å begynne med var alt ganske reservert, men da jeg viste bildet av sønnen min og bilder herfra Estland, sa hun: «Å, det ser jo akkurat ut som Sverige, der jeg vokste opp.» Så det startet sakte, og så begynte tilliten å vokse. Da vi hadde betalt den første fakturaen, vokste det derfra.
S: Ville Annika gjøre dette her av en spesiell grunn? Hun kunne sannsynligvis fått en lignende kontrakt hvor som helst, hvorfor velge å jobbe her?
Hanno: Det er et godt spørsmål, men jeg tror ikke det stemmer at man kan gjøre det hvor som helst, konkurransen er ganske hard. I 2014 holdt hun akkurat på å avslutte karrieren. Det var bygd veldig mange baner i Kina, rundt 700, og de fleste designselskapene var der. Det skjedde ikke noe stort i Europa. I Tyrkia hadde hun en kontrakt, men det ble aldri noe av. Hun har baner i Kina, på Mission Hills, i Sør-Afrika og i Canada, men ingenting i Europa.
S: Ikke engang i Sverige? Hun har ingenting i Sverige?
Hanno: Nei. I Sverige bygges det ikke mange nye baner, det er én nå, jeg tror den norske, med en utvidelse. Det er hard konkurranse; du er oppe mot Nicklaus og alle de selskapene. Men vi likte ideen om å ha noe annerledes. Og Sverige har, vil jeg si, omtrent en halv million golfere. Markedsføringsmessig vet jeg ikke hvor mye Annika fortsatt regnes som svensk …
S: Å, i aller høyeste grad. Hun er fortsatt svært populær i Sverige.
Hanno: Hun har bodd i USA lenge.
S: Er hun lett å jobbe med?
Hanno: Ja, absolutt. Hun er en ekte profesjonell. Hun er ikke typen som sier «å, jeg er en av disse …», hun er flink med folk og virkelig profesjonell. Måten hun sto i en bunker, så på linjen og tenkte «dette fungerer ikke, vi må heve dette litt»: hun er praktisk og engasjert. Det handler ikke bare om å sette navnet sitt på banen; hun har virkelig lagt ned tid her.
S: Og hvor involvert er European Golf Design i prosjektet?
Hanno: Det er med European Golf Design vi har kontrakten, med Annika Sörenstam som signaturdesigner. Det er den vanlige ordningen hos European Golf Design: de har spillerne, navnene og signaturdesignet, men de gjør omtrent 95 prosent av arbeidet.
S: Hvor mange ganger har Annika selv vært her?
Hanno: Jeg har besøkt henne to ganger i USA, og hun har vært her to ganger. I september i fjor gjorde hun noen siste endringer, det man fortsatt kan justere på dette stadiet. Men det er Gary Johnston fra European Golf Design som setter Annikas visjon på papiret. Gary er her hver måned, og også sist endret han noen små områder. Det kan være ideelt på papiret, men man må se på naturen. De er kunstnere, måten de tenker på og forstår golf på er utrolig. Og Gary Johnston har stått for renoveringen av de to siste Ryder Cup-banene, så det er den samme standarden de vil bringe hit. Men dette er et mer åpent område. Det blir to helt forskjellige baner: den ene litt mer skogsbane, og den andre helt links, åpent parklandskap.
S: Kommer dere til å gjøre den linkspreget, med bunkere i linksstil og den slags?
Hanno: Annika elsker links. Så det er det hun vil gjøre.
S: Omtrent hvor mye koster det per hull, å designe eller bygge ett?
Hanno: Omtrent ti millioner for hele prosjektet. Noe som faktisk ikke er dyrt. Jeg tror en ny bane kostet omtrent det samme for ti år siden.
Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på engelsk på vårt søsternettsted Golf Travel Journal. Den er oversatt av KI.
