I fotsporene til Putin og Obama

Bo Sjosten

Oversatt av KI

Å spille linksgolf kan tære på kreftene, særlig hvis det er vind og litt kaldt. Da kan det være deilig med en «hviledag». Vi drar et stykke inn i landet på hviledagen vår og spiller en parkbane til en forandring.

Ja, ikke bare inn i landet, men til et helt annet land. Igjen krysser vi den så langt helt usynlige grensen tilbake til Nord-Irland og Lough Erne Resort, som ligger på en liten halvøy som stikker ut i den sørlige delen av innsjøen med samme navn.

Lough Erne er vårt første resort på denne turen, altså et komplett anlegg med bane, hotell, restauranter, treningsmuligheter og alt man kan ønske seg for en komplett golfferie. Her har man heller ikke spart på noe, alt holder absolutt høyeste klasse.

Hele resorten sto klar i 2009, litt uheldig timing like etter finanskrisen, men den klarte seg, og allerede i 2013 kunne den være vertskap for det store G8-møtet der verdens ledere møttes. Den avsidesliggende beliggenheten, kombinert med en rekke unike, frittstående runde hus med flere gjesterom hver, gjorde Lough Erne til et perfekt sted, både sikkerhetsmessig og for å skape en behagelig forhandlingsatmosfære. Det eneste vi lurer på, er: hvordan gikk golfmatchen mellom Obama og Putin?

Faldo-banen

På vei til første utslag går man over en lang trebro over våtmark. Første hull spilles så langs den mindre sidesjøen Castlehume Lough, før det svinger opp i et lite skogholt der de fire første hullene ligger.

Hull fem, en par 3 som spilles helt over vann, eller snarere våtmark, tar oss tilbake til siden der hovedbygningene ligger. Ikke et hull for de skjelvne.

Fra og med hull seks flytter banen seg til høyere terreng. Hullet, en par 5, spilles langs en ås med utsikt over hotellet og sjøen nedenfor hele veien. Definitivt et av banens beste og vakreste hull.

Neste hull er nok det som dukker opp på de fleste bildene fra Lough Erne. En par 4 som spilles fra en høyt beliggende tee ned mot en green på et lite nes som stikker ut i den større sjøen som har gitt banen navnet, Lower Lough Erne. Vakker utsikt, og enda vakrere var nok Rorys drive da han som første spiller nådde greenen direkte fra tee.

Flere hull spilles deretter helt eller delvis langs vannet, med noen greener omgitt av vann på flere sider, for eksempel det utmerkede par 4-hullet nummer 10, der den langtslående og dristige golferen kan satse på green fra tee.

Etter hull ti snur banen, og en rekke hull spilles på høyere terreng i skogpartier. Fra og med hull 16 strekker banen seg igjen langs vannet, denne gangen den mindre Castlehume Lough, før den til slutt avsluttes med en par 3 rett nedenfor baren i klubbhuset/hotellet. En fin avslutning som også kan spilles i den synkende kveldssolen.

Vi kan bare konstatere at Sir Nick Faldo har lykkes over all forventning med banen. Det er ikke lett å designe en bane på det terrenget som var tilgjengelig, særlig ikke når man samtidig skal skape vakre utsikter. Sir Nick lyktes, og det ville ikke overraske om mange store mesterskap blir spilt her i årene som kommer.

Vi avslutter ettermiddagen med en (hva ellers) Guinness i baren, og når vi ser ned mot 18. green, kan vi ikke la være å lure på hvilke scener som ville utspilt seg etter matchen mellom Putin og Obama. De kom nok aldri så langt, jeg tror matchen endte 10/8 i Obamas favør, hvorpå Putin forlot banen i helikopter fra greenen på hull ti. Ingen rapporter fra matchen på russisk statsfjernsyn.

Hotell og restaurant

Lough Erne er, som sagt, et komplett resort med alle fasiliteter. Vi spiste middag i den fineste restauranten og kan bare konstatere at alt var så perfekt som omgivelsene lovet. God mat, utmerkede viner og god service. I tillegg en fin utsikt over sjøen i solnedgangen. Så fin at jeg måtte forlate bordet en kort stund mellom rettene for å ta noen bilder av 18. green før solen forsvant.

Lough Erne er et sted vi kan anbefale for en langhelg, et par-tre runder golf og kanskje en dag til bare å slappe av og nyte omgivelsene, eller hvorfor ikke litt fiske, den andre store sporten i området.