Et Åland i miniatyr

Oversatt av KI

Oppe i det nordøstre hjørnet av Åland ligger en liten øy. Den heter Silverskär og er som et Åland i miniatyr: nesten ingen befolkning, stille, nydelig vakker, velstående, selvstendig. Og en diskret lekeplass for folk med store lommebøker.

De røde hyttene har hvite hjørner, svaberg myke som ørkenens sanddyner rammer inn øya, og luften er så stille og klar som bare den ytterste skjærgården kan få til.

Hit til Silverskär kommer man med Silverskärs egen lille motorbåt, som henter deg på fastlandsbrygga ti minutter unna. Bare ett (1) selskap om gangen blir tatt hånd om på dette konferanse- og festanlegget.

Bokstavelig talt tatt hånd om. Det er ren oppvartning, med mat i toppklasse, fiske, jakt, padling, bueskyting(!) og åpen peis i storstua. Om natten venter myke senger i koselige hytter, og når morgenen gryr, står et fullt frokostbord dekket.

Slik er det på Silverskär: et Åland i miniatyr. For hvis man forstørrer den nesten uvirkelige tilværelsen på Silverskär med, la oss si, tusen prosent, er livet på Åland ikke så ulikt livet på den lille øya. Alt er selvsagt relativt, men la oss fortelle litt om Sveriges nærmeste nabo. Så nær at språket er det samme: Åland er svenskspråklig.

Hvis man tar seg opp på Ålands høyeste fjell, 129 meter høye Orrdalsklint noen mil nordøst for Silverskär, er det nesten mulig å se hele Åland med sine 6757 øyer, de 16 kommunene og 28 000 innbyggere. Ja, ikke alle innbyggerne på en gang, selvsagt, men siden 10 000 av dem bor i den eneste byen, Mariehamn, føles det meste likevel ganske overkommelig.

Dessverre får man lett inntrykk av at øya bare består av Mariehamn, en rekke ferjer og massevis av ganske billig sprit og mat. Men slik er det ikke.

For seileren venter en eventyrlig skjærgård på å bli oppdaget. Den er ikke så lett å navigere i, men gir desto mer tilbake i form av naturopplevelser og stille, ubebodde øyer som er som skapt for strandhugg.

For den kulturinteresserte finnes rundt 40 museer, kunstgallerier og kunsthåndverkere både i Mariehamn, på landsbygda og i skjærgården. Alt utenfor Mariehamn regnes for øvrig som landsbygd. Og for den historieinteresserte finnes alt fra middelalderslott til vikinggraver.

For fiskeinteresserte … tja, en hel skjærgård med sjøvann pluss ikke mindre enn 379 innsjøer. Men kjøp fiskekort!

Vil man heller drikke vin, lages Ålands egen vin på Tjudö Vingård i Finström. En av Finlands største epleplantasjer, med ti tusen epletrær og en stor plantasje med kirsebærtrær, legger til rette for en hyggelig vandring blant gjæringskar og vintønner. Den egne vinen heter Västergårds äppelvin, er tappet på håndblåste glassflasker og smaker helt utmerket. For ikke å snakke om Ålvados, en utmerket calvados som fikk franskmennene til å gå i taket og kreve at Tjudö skulle bytte navn. Ålvados er altfor likt calvados. Mener franskmennene.

Man kan jo lure på hva Castro på Cuba sier om Tjudös rom, laget av sukkerbeter. Rommen har fått navnet Kobba Libre, ikke så ulikt Cuba Libre. De utenlandske konkurrentene har imidlertid ikke klart å knekke de sta ålendingene, som til og med har frekkheten til å planlegge flere destillerte drikker med tydelig internasjonalt inspirerte navn. Dukk dere i Frankrike, for nå lader Tjudö om. Kanskje kommer det en ålandsk champagne?

Men uansett om man seiler, tar ferjen eller liker vin og kultur, finnes det en fellesnevner som pleier å fungere for de fleste: golf. Og golfen på Åland holder mål. Bladet Golf World har for eksempel rangert Slottsbanan hos Ålands GK som en av Europas hundre beste baner utenfor Storbritannia. Personlig lurer jeg på hvorfor Golf World ikke spilte den skarpere Kungsbanan når de først var der.

Begge banene ligger nær Ålands middelalderslott, Kastelholm, som ble anlagt av Gustav Vasa. Hit kom golfarkitekten Jan Sederholm en dag på begynnelsen av 1980-tallet og begynte å skissere det som skulle bli to baner: skogsbanen Kungsbanan (par 72) og parkbanen Slottsbanan (par 71).

Noen mil unna, helt ved ferjeleiet i Eckerö, ligger ytterligere en 18-hullsbane i full lengde, Eckerö Golf. Den ble åpnet i 2004 og har fortsatt et godt stykke igjen til naboenes kvalitetsnivå. Men ikke undervurder Eckerö av den grunn. Banen er den lengste fra gul tee på Åland, og føles de første ni hullene lette, venter en liten kalddusj på de siste ni: betydelig smalere, lengre og plassert i skogsmiljø.

Når høstkulden og frosten legger seg over fastlandet, har Åland fortsatt en behagelig temperatur takket være det oppvarmede havet. Her går det altså an å forlenge golfsesongen en stund til. Det er verdt å satse på en ferjebillett og «ta» Åland med golfen, kulturen og alle fritidsaktivitetene, enten det er vår, sommer eller høst.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.