Sol, vind og vann – Linksgolf i Irland

Oversatt av KI

Irland er en klassisk golfdestinasjon. Vi dro dit en uke i oktober for å prøve litt irsk høstgolf. Ville det bli sol, vind eller vann?

Golfbanene i Irland er ikke formet så mye av mennesker som av naturen. Dette gjelder særlig linksbanene, banene som slynger seg mellom sanddynene langs havet. Et eksempel er Doonbeg, den nyeste av alle linksbanene, designet av Greg Norman. På fjorten av hullene var det eneste man gjorde å klippe gresset på fairways og greener. Ingen design var nødvendig, man fulgte bare naturen. Derfor regner noen linksgolf som den reneste formen for golf, spilt slik golf ble spilt fra begynnelsen.

På golfklubbene finner du ingen parkeringsplasser fulle av golfbiler og ingen asfalterte veier langs hullene. Her går man. Helst sammen med en lokal caddie, og helst raskt. Langsom golf hører ikke hjemme i Irland. Det gjør derimot maltwhiskey (med -ey), nært knyttet til linksgolf. På Doonbeg fant vi en kaffebu mellom hull 7 og 8. Der kunne man få Irish Coffee, med eller uten kaffe!

Man spiller golf hele året. Været er riktignok litt varmere om sommeren, men det kan også være ganske regnfullt. Ser man på de siste årene, har Irland fått en ny monsunsesong i juli og august, i hvert fall hvis man skal tro Shane, vår lokale sjåfør og værekspert.

Finanskrise

For ikke så lenge siden var Irland et fattig land. Men etter inntredenen i EU og innføringen av euro har det gått svært godt for Irland. Fra 1995 til 2007 var veksten hele 7 prosent i året, og den irske økonomien fikk kallenavnet «The Celtic Tiger». Skattene ble senket, og utlandet investerte tungt i Irland. Irland har nå den nest høyeste inntekten per innbygger i hele EU, og landet er kåret til det beste stedet i verden å bo, basert på en rekke faktorer som helsevesen, familieliv, politisk stabilitet, klima(!), likestilling og sikkerhet.

Men skyene hoper seg opp. Den største delen av nasjonalproduktet kommer fra byggebransjen, og den nåværende finanskrisen skaper store problemer der. I tillegg er det meste av vanlige irers formue bundet opp i eiendom, et av problemene som førte til finanskrisen.

I vekstårene ble det også bygget mange nye golfanlegg. I 1986 hadde den irske golfunionen 248 klubber, i dag er det hele 408. Nå bekymrer man seg for hvordan det skal gå etter all denne ekspansjonen. Finanskrisen dukker ofte opp i samtalene. Mest bekymret er man for den viktigste inntektskilden: amerikanske turister.

«Fra Boston tar det bare fem timer å fly til Shannon», sier John Dooley, pro på Doonbeg. «Vi har grupper som kommer og spiller over helgen.» En brosjyre for Doonbeg som vi leste, oppga rullebanelengden på nærliggende Shannon Airport til 10 499 fot. Greit å vite hvis privatjetflyet ditt skal lande.

Den turismen vil nok falle etter krisen. Kanskje fører det også til lavere priser på hotell og greenfee, noe som vil komme oss andre golfreisende til gode.

Ikke så dyrt

Golf i Irland har litt urettferdig fått ry for å være dyrt. Visst finnes det mange dyre baner, men det finnes enda flere i en rimelig prisklasse. Mange av de dyre banene er såkalte «trophy courses», baner med kjente navn som du spiller mest for å kunne skryte av det etterpå, ikke nødvendigvis fordi de er de beste banene.

Selvsagt er det moro å komme hjem og fortelle om den kjente banen, men setter du golfopplevelsen først, finnes det mange andre baner, noen til og med bedre enn de store navnene. Et godt kompromiss er å spille én «trophy course» på turen og fylle på med mindre kjente, men ofte like gode, baner. Vil du likevel skryte, kan du alltid si: «Men har du spilt …?» En klassisk måte å få siste ord på.

Vi fløy via Dublin til Cork og tilbrakte en uke i det sørvestlige Irland, der vi rakk fem baner. Tre relativt nye baner, en klassiker og én «trophy course». Vi spilte både parkbaner og linksbaner, både dyrt og billig.

Blarney Golf Resort

Først ut var Blarney Golf Resort, like utenfor Cork. Blarney er en ny golfbane, ferdig så sent som i 2006. Banen er designet av John Daly, så vi var spente på hvor langt vi måtte slå for å klare den.

De første ni hullene er de vanskeligste, særlig hull 8, en par 5 på hele 601 yards (rundt 550 meter), og i tillegg i oppoverbakke hele veien. Men det er ikke så vanskelig, sa Conor. Gjør som John Daly: en drive og et jern 5!

Hull 10 bød på enda en utfordring, og et valg. Hullet, en par 4, er en dogleg høyre med en sving på hele 270 grader. En skogkledd haug gjør at man ikke ser greenen fra tee, men vil man ta sjansen, er det bare 160 yards (rundt 146 meter) til greenen, med en dam rett foran. Igjen fikk vi høre hva John Daly hadde gjort.

– Hvor står flagget? spør han caddien sin på tee.

– 15 yards fra forkanten, 10 yards fra dammen.

– Er du sikker? – Ja.

Daly legger ballen en fot fra hullet. Med jern 8.

De siste ni er ikke like spennende, men heller ikke kjedelige. Banen er i utmerket stand, særlig med tanke på den unge alderen.

I Blarney fikk vi vår første smak av det spesielle irske solskinnet, av lokalbefolkningen kalt «liquid sunshine», flytende solskinn. Men oktoberværet var mildt, så vi klarte oss fint.

Blarney er et resort. I tillegg til klubbhuset finnes det et større hotellanlegg og en førsteklasses restaurant. Blarney har greenfeesamarbeid med flere klubber i nærheten og er en utmerket base for å utforske regionen. Hotellrommene er svært romslige, med alle tenkelige finesser, inkludert gratis kablet internett.

Lee Valley Golf and Country Club

Neste stopp på turen ble Lee Valley, også denne klubben i nærheten av Cork, rundt 20 minutter med bil fra byen eller flyplassen. Lee Valley er en familieeid klubb og regnes som en av Irlands 100 beste baner. Greenfee er mellom 30 og 50 euro (rundt 300 til 500 kroner), avhengig av sesong og ukedag, altså svært overkommelig for en bane av denne klassen. Lee Valley har en rekke hus til utleie. Husene har plass til seks personer og koster mellom 600 og 1000 euro (rundt 6000 til 10 000 kroner) per uke per hus, også det svært overkommelig.

Lee Valley er en parkbane med mange trær. En god blanding av hull, noen par 4 som langtslående kan nå, og noen ganske vanskelige par 3. Siste ni åpner opp for en nydelig utsikt over Lee Valley. Banen er i god stand med raske greener, og den er overraskende interessant å spille.

To av hullene har såkalte «ringforts» rett ved fairway. Ringforts er ruiner i form av en ring av steiner, som antas å ha vært murer rundt befestede bosetninger fra eldre tider. Mange mener de hadde en religiøs betydning, og de er fredede minnesmerker. Mange irer forbinder dem med druider og magi.

Dooks Golf Links

Dooks var vår første linksbane på denne turen. Det er en av de fem eldste linksbanene i Irland, designet av medlemmene selv på slutten av 1800-tallet. Dooks ligger rundt 30 km fra Killarney, ved Dingle Bay. Banen har blitt kalt «One of the best kept secrets in Irish Golf», og vi er tilbøyelige til å si oss enige.

Banen er en klassisk linksbane, med en storslått utsikt over havet og Dingle Bay fra alle hullene. Den er interessant, men ikke altfor vanskelig til linksbane å være. Men kanskje skyldtes det at vi spilte en solfylt høstdag uten vind. Greenfee på 85 euro (rundt 900 kroner) føles som en god handel for å få spille en så fin bane.

Doonbeg

Kanskje den aller beste av de nye golfklubbene, og også blant de eldre, er Greg Normans mesterverk Doonbeg Golf Links. Doonbeg åpnet forsiktig i 2002 og ble helt ferdig da hotellet, som også er klubbhus, sto klart i 2006.

Doonbeg Manor

Den første tanken som slo meg da jeg kom inn i suiten vår, var: Her vil jeg bo!

«Her vil jeg bo» var førsteinntrykket av suiten på Doonbeg. [Foto: Bo Sjösten]

Doonbeg Manor er bygget i tradisjonell stil. Det er lett å få inntrykk av at det alltid har stått her, i flere hundre år. Men det er helt nybygget, ferdig så sent som i mai 2006. Alle rom og «cottages» er suiter med mellom to og fire rom. Vår suite lå i hovedbygningen og hadde stue, kjøkken, spiseplass, TV-krok og tre store dobbeltrom, alle med eget bad og dusj. Totalt rundt 150 kvadratmeter, alt svært smakfullt innredet i tradisjonell stil med irsk kunst. Vi følte oss hjemme fra det øyeblikket vi gikk inn døren.

Golfbanen

Dette har Greg Norman sagt om golf: «Jeg elsker linksgolf. Ballen er rund og laget for å rulle. Å lande ved siden av flagget 169 meter unna og så putte tilbake 15 cm er ikke noe for meg. Å carry til forkanten av greenen, beregne at det er 150 fot green å rulle på, og lure på om jeg klarer å stoppe ballen, det er en utfordring.» Gregs største suksesser har da også kommet på linksbaner, sist i British Open 2008, der han ledet langt inn i siste runde.

Golfbanen strekker seg 2,5 km langs havet, med hull 9 lengst unna klubbhuset, som vanlig på linksbaner. Banen følger naturen: på 12 av hullene har man bare klippet gresset, ingen andre endringer var nødvendige. Det gjør at banen føles svært naturlig, det føles virkelig som om man spiller på samme slags bane som golferne for 150 år siden. Alt som mangler, er noen hickorykøller og fjærballer.

Banen har ry for å være vanskelig, men slår man bare noenlunde rett og holder ballen i spill, er det ikke umulig å score. Selv i roughen fant vi de fleste ballene, det stive strandgresset gjorde ofte at ballen lå synlig. Vinden kompliserer selvsagt ting. Hull 14, en 100 meter lang par 3 ut mot havet, spilles med alt fra sandwedge til jern 5, avhengig av vinden. Greenene var i svært god stand. En interessant løsning var greenen på hull 12, som hadde en bunker midt i!

Doonbeg var uten tvil høydepunktet på denne turen. Har du muligheten, bør du absolutt spille og bo her en natt på golfturen din til Irland.

Dromoland

Vår siste bane denne gangen var Dromoland G&CC, like nord for Shannon. Dromoland Castle har aner helt tilbake til 1000-tallet. I 1962 ble det gjort om til hotell, og i 1987 ble det kjøpt av irsk-amerikanske interesser. I 2003 ble golfbanen rundt slottet redesignet og fikk sin nåværende layout.

Banen bølger seg gjennom skogen og engene rundt slottet. Den er spennende og i svært god stand. Vi spilte en svært regnfull dag, men de sandbaserte greenene var fortsatt spillbare. Spesielt vakre er hull 7, en par 3 med greenen langt nedenfor tee og omgitt av vann, og hull 18, en par 5 som avslutter runden med en storslått utsikt mot slottet. Absolutt verdt et besøk, særlig kombinert med en natt på hotellet og middag i restauranten, kanskje den beste restauranten i Irland?

Sol, vind og vann

Så hvordan var været, sol, vind eller vann? Det ble alle tre. En dag med strålende solskinn, to med regnbyger og to med vind. Men selv i oktober er klimaet ganske mildt, og golfen var behagelig tross været. Bortsett fra en ettermiddag med både øsregn, kraftig vind og lavere temperatur. Men litt må man tåle, banene i Irland er verdt litt strabaser. Definitivt. Uten tvil. Vi planlegger allerede neste tur til Irland.

Hvorfor heter det «links»?

At golfbanene kalles «links», skyldes at de er bygget på landet mellom havet og den fruktbare jordbruksjorden, på «lenken» imellom. Det gir banene deres spesielle karakter:

• Underlaget er sand, med fairways uten vanning
• Banen følger naturen, hauger og hellinger på fairway er ikke jevnet ut
• Roughen består av naturlig strandgress
• Bunkerne er små og dype, slik at vinden ikke blåser bort sanden
• Ingen vannhindre (bortsett fra havet!) og få trær
• Banen går frem og tilbake langs havet, med hull 9 lengst fra klubbhuset

Omtrent en tredjedel av verdens linksbaner ligger i Irland. I Skandinavia finnes bare en håndfull, blant dem Falsterbo, Ljunghusen og Flommen i Sverige.

Denne artikkelen av Bo Sjösten ble opprinnelig publisert på svensk på vårt søsternettsted Golfjournalen.se. Den er oversatt av KI.