På Kypros kan vi med Afrodites hjelp dyrke vår kjærlighet til golfsporten. De har ikke mange baner, men nok til å underholde folk som ikke må ha ny golfbane hver dag.
Kypros er kjent som hjemstedet til kjærlighetsgudinnen Afrodite. Men hun er ikke alene. I de siste årene har hun fått selskap av en golfgud eller to. Nei, jeg snakker ikke om Sir Nick Faldo, selv om mange mener at han gjerne kunne tenkt seg – og kanskje tror han har – en slags gudestatus i golfmiljøet.
Jeg snakker om de golfgudene som man takker hver gang men står på grønne fairwayer og ser ut mot et blått hav uansett vær og vind i vårt lille hjemland øverst i Europa.
Og i de siste årene har Kypros kommet godt i gang med å utvikle seg til en fullverdig golfdestinasjon. OK, det er ikke akkurat Belek, med bare fire baner på gresk-kypriotisk side. Men likevel har øya nok baner til at en ukes ferie kan inkludere en bane av meget høy kvalitet, en morsom og vakker resortbane, og et par mer ordinære baner for variasjonens skyld.
Golf på Kypros
De fire banene er Eléa (eleaestate.com), som åpnet i 2010, i tillegg til Cabell Robinsons Aphrodite Hills (aphroditehills.com), og til slutt Secret Valley og Minthis Hills.
Golf på Kypros passer ikke for alle, la det være sagt med en gang. Hvis du er på jakt etter et sted med mange forskjellige golfbaner, hvor du kan spille en ny mesterskapsbane hver dag, vil du ikke føle at du er kommet til golfhimmelen på Kypros.
Men ikke alle golfere er like. Noen spiller ikke hver dag på ferie, andre er fornøyde med spill på én bane i verdensklasse flere ganger i løpet av en ferie. Og det er noe avslappende genuint med å feriere på Kypros, der det faktisk finnes lokale kyprioter hvor man enn ferdes.
Når får vi spilt på Kypros igjen?
Det er ikke tvil om at Faldo-banen Eléa (6194m fra svart tee) er den beste som Kypros har å by på. De fleste golfere vil nok føle at mye er ugjort hvis de bare spiller Eléa en gang. Faldo har laget en bane der det er mange strategiske valg, og det er lett når man kommer av 18. green å se lengselsfullt bort mot første tee.
Hva slags bane er Eléa? Den kvalifiserer egentlig ikke som linkstype, selv om det er elementer som har linkspreg. Ei heller er Eléa parkbane eller ’seaside course.’
– Eléa er bare Eléa. Du kan ikke sette den i en bås, sier golfdirektør Ross Robertson.
Allerede på første green er det åpenbart at det blir en håndfull treputter på runden. Greenene er både raske og ondolerte. Noen av de mest minneverdige hullene er nummer 9 (et relativt kort par fem) der det er flere valg når man skal prøve å nå inn til en vannbeskyttet green. Hull 17 heter ’Bobby Jones’ – og den kan ikke glemmes. Dette er par fire for herrene men par fem for damene. Andreslaget synes å være uoppnåelig langt, over et hav av røff. I virkeligheten er dette litt av et synsbedrag, og de som gjør feil på første runde på Eléa har ofte lyst å ta tak i dette hullet en gang til.
Meze
Men før runde nummer to, finner vi frem til en av de mange koselige meze-restaurantene i Pafos, der man kan drukne sine sorger i kypriotisk vin. Pafos er en koselig by, og du finner små restauranter som serverer maten på ekte kypriotisk vis – det vil si at kelnerne kommer med småretter i en stadig strøm, helt til alle er mette og vel så det. Selv restauranter med asiatisk, meksikansk eller retter fra andre verdensdeler vil bli gjort kypriotiske ved at alt serveres som smårett etter smårett.
Eléa samarbeider med Amathus Beach Hotel (amathus-hotels.com/paphos) som tilbyr pakker inkludert overnattinger og greenfees.
Gudene må være gale
’Hvis gudene spilte golf, hadde dette vært tempelet deres.’ Dette er slagordet til Aphrodite Hills, som ligger en halvtimes kjøretur fra Pafos, ikke så langt fra den kjente Afrodite-klippen. Men hvordan vet vi at gudene IKKE spiller golf?
Afrodite-klippen kan visstnok hjelpe en barnløs kvinne bli gravid hvis hun svømmer rundt den. Hva man må gjøre for å få gudenes hjelp til å senke en putt, sies det ingenting om, men det skader sikkert ikke å gå rundt golfbilen et par ganger før runden.
Cabell Robinson tegnet Aphrodite Hills (6299 m) for 20 år siden, en bane som spilles på to sider av en dyp ravine. På grunn av terrenget er det påbudt med bil, da det er flere hull der det er langt (og ofte bratt) opp eller ned til nest utslag. Aphrodite Hills er nå også i gang med å bygge bane nummer to.
Aphrodite Hills er en morsom utfordring for en dag med golfbil, og selv om mange gjerne vil bruke apostlenes hester på en golfbane, vil all kjøringen kompenseres for når du ser utover Middelhavet ved greenen på hull 8.
Hull 7 er signaturhullet, et angstfremmende par tre hull over en dyp ravine. Hvis kjøreturen på den smale og bratte stien ned til 7. tee ikke får pulsen opp, kan det hende at utslaget over ravinen får nervene til å spille et puss. Hullet er 210 meter fra backtee og 128 meter fra gul. Damer oppfordres til å spille hullet fra blå tee (94m), som fortsatt er på motsatt side av ravinen. De færreste vil vel synes det er morsomt å kjøre helt frem til rød tee, der alle farene er svunnet hen og man slipper med et utslag på 75 til midt på greenen.
Når du lander trygt på denne greenen, kan du virkelig takke golfgudene.