Freddie Jacobson: «Jeg spiller smartere golf nå» – topp 10 i Hassan II Trophy 2026

Bo Sjosten

Oversatt av KI

Etter en delt niendeplass i Hassan II Trophy 2026 oppsummerer Freddie Jacobson en uke med sterkt spill, sviende treputter og en bane som straffer de minste feil. Samtidig forteller han om livet på seniortouren, treningsopplegget bak formen og hvordan eiendomsselskapet i Kungsbacka har blitt en karriere nummer to ved siden av golfen.

Du kommer fra en delt niendeplass i Hassan II Trophy. Hvordan oppsummerer du uken?

Freddie Jacobson: Jeg spilte faktisk veldig bra, særlig i dag. Det som plager meg mest, er en billig treputt på første hull og noen korte birdieputter som ikke gikk i, for når man slår virkelig gode innspill, vil man jo ha betalt. Jeg skulle gjerne satt putten på 16 også, det var et tøft hull i vinden, og den putten ble en lip-out. Samtidig føles det som om en god score lå innen rekkevidde, avstanden til toppen er ikke så stor, selv om lederen dro litt fra. Skal man være med i toppen, trengs fire–fem under par om dagen, og får man bare med seg to, glir man nedover på resultatlisten.

Hva var den store forskjellen spillemessig mellom i dag og i går?

Freddie: Det kom litt mer vind mot slutten i dag, men ellers var forholdene ganske like. Jeg spilte bedre på de første ni i dag, der kunne jeg lett vært tre under. I stedet ble det vel omtrent én under, pluss en bogey på tiende. Spillet var stabilt, og det er nok det jeg tar med meg, at det lå en lav score i kortene.

Du var kjent som en svært skarp putter da du slo gjennom. Hvordan ser du på spillet ditt i dag?

Freddie: Jeg er fortsatt sterk rundt greenene og med jernkøllene. Forskjellen fra før er at jeg har blitt bedre fra tee. Jeg gjør færre feil fra tee og har beholdt lengden takket være god fysisk trening. Samtidig merker man, når man bor i Sverige, at man mister litt av finessespillet i perioder når man ikke kan trene på gress. Men akkurat denne uken gjorde jeg bare to bogeyer der jeg bommet på green, resten kom fra treputter, og det koster selvsagt.

Du snakker mye om strategi og fokus. Hvordan har måten du spiller golf på, endret seg med årene?

Freddie: Jeg spiller smartere i dag. Jeg er fortsatt offensiv, men det er mer hode med i beslutningene. Jeg legger stor vekt på å være til stede i hvert slag og ikke kaste bort slag på slurv, å ta seg tid og gjøre rutinen. På dette nivået ligger marginene i de små tingene. Begynner du å hafse, kan det renne fort av gårde, og da er det tøft å snu.

Hvor mye påvirker varmen og banen spillet ditt?

Freddie: Ganske mye. Når det er 35 grader i stedet for 20, slår jeg kanskje fem til ti yards (fem til ni meter) lenger med fulle wedger, noen ganger mer i medvind. Det må man justere for. Så er det nye gresstyper, ny sand og ulik hardhet på greenene hver uke, så man bruker alltid ekstra tid på å kjenne på fart, rull og hvordan ballen oppfører seg rundt green. Banen her skiller virkelig feltet, med bølgende greener og små platåer, så du må både ligge på fairway og ha god lengdekontroll med jernene. Spiller du dårlig, blir du straffet; spiller du bra, er det mange birdiemuligheter.

Treningen din virker strukturert. Hvordan ser en typisk turneringsdag ut fysisk?

Freddie: Ofte tar jeg en økt på treningsstudioet om morgenen og så en kortere økt ute på banen før jeg begynner å slå. Jeg fokuserer på akilleser, legger, baksiden av lårene, hoftebøyere, fremside lår og bevegelighet i ryggen. Målet er at kroppen skal føles så lik som mulig hver dag. Etter runden blir det tøying og gjerne is. Selv om man kjører golfbil mellom mange av slagene, går man likevel sine seks–sju kilometer, og med to treningsøkter blir det en ganske god utfordring for kroppen. Det har jeg blitt bedre på med årene, da jeg var yngre, hadde jeg verken de samme rutinene eller den samme kunnskapen.

Hvordan vil du beskrive livet på seniortouren?

Freddie: Det er mer «back to basics» sammenlignet med hovedtouren. De fleste reiser med caddien sin og et lite team, ikke med et helt følge. Det gjør det mer sosialt mellom spillerne, særlig før turneringene og om kveldene. Men man skal ikke tro at det er mindre konkurranseinnstilt, alle her er ekstreme konkurransemennesker. Når første turneringsdag starter, går alle inn i boblen sin. For meg er det en stor del av greia, å fortsette å teste seg selv. Samtidig er det en veldig god måte å holde kroppen og helsen i gang på.

Hvor viktig er økonomien for deg i denne fasen av karrieren?

Freddie: Helt ærlig, jeg ville ikke reist rundt slik hvis det ikke fantes en sjanse til å tjene penger. Jeg ville ikke pendlet med jetlag fra Sverige ellers. Touren har vært ganske stabil økonomisk, og ligger du i det øvre sjiktet, er det godt nok. Havner du i midten og bor i Sverige, går det ikke opp med alle reisene, flyene, caddiene og kostnadene rundt. Jeg tror faktisk jeg i snitt tjener omtrent det samme per turnering nå som jeg gjorde på PGA-touren, og det er ganske bra. Nøkkelen er å utnytte de første årene som en av de «yngre» på seniortouren, mens man fortsatt har lengden i slagene.

Hvor lenge ser du for deg å fortsette på dette nivået?

Freddie: Så lenge jeg holder meg frisk, ryggen er grei og jeg synes det er moro. Jeg tar det en uke, en dag, et år av gangen. De første fem årene her ser jeg som de viktigste å trykke til i, deretter blir alt bonus hvis jeg klarer å holde nivået. Man ser gode eksempler i spillere som Jiménez og Langer, som har vist hva som er mulig langt opp i årene med riktig disiplin.

Du driver også et eiendomsselskap hjemme. Hvordan passer det inn i helheten?

Freddie: Vi har bygget opp et eiendomsselskap i Kungsbacka gjennom nesten 15 år. Vi har blant annet bygget en butikk for Coop, et bygg der treningskjeden STC og Region Halland nå flytter inn, og flere arealer som skal leies ut. I årene jeg spilte mindre golf, var det fullt fokus på bygging, leietakere og oppussing. Det har vært mye arbeid, men også en måte å slå rot hjemme på etter mange år i utlandet. Nå har jeg både turneringsgolfen og den virksomheten, og den kombinasjonen trives jeg veldig godt med.